NTB

Ett år etter at et nytt og strengere mobbelovverk og en ny klageordning til fylkesmennene ble innført, viser tall at elevene får medhold i et stort flertall av sakene som blir klaget inn.

I løpet av det første året med den nye klageordningen har 1.402 saker blitt meldt inn til fylkesmennene. Av de 1.146 ferdigbehandlede sakene ble 372 saker trukket eller avvist. I de resterende 774 sakene der fylkesmennene har vurdert om skolen har brutt aktivitetsplikten eller ikke, fant de at skolen ikke hadde gjort nok i fire av fem tilfeller.

– Skolen skal være et trygt og godt sted å være. Det er uakseptabelt at så mange elever og foreldre opplever at skolen ikke gjør nok for å stoppe mobbing, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB i en kommentar til tallene.

Flest regelbrudd i Telemark og Vestfold

Det er forskjeller mellom fylkene i hvor mange som klager, og i hvor ofte fylkesmannen mener skolen har brutt aktivitetsplikten.

Fylkesmennene fant flest regelbrudd i Telemark og Vestfold. Der var det regelbrudd i henholdsvis 100 og 94 prosent av sakene. Færrest regelbrudd ble funnet i Troms, der det ble funnet brudd i 52 prosent av sakene.

I de aller fleste fylkene er imidlertid medholdsprosenten svært høy. Ingen andre fylker enn Troms og Buskerud ligger under 70 prosent.

Med den nye mobbeloven ble det også åpnet for tvangsmulkt i svært alvorlige tilfeller. Hamar kommune fikk i fjor en tvangsmulkt på 100.000 kroner og var eneste kommune som fikk tvangsmulkt i forrige skoleår.

– Barn er sårbare, og det er viktig at både skole og foreldre tar tak i dårlig skolemiljø og mobbing så tidlig som mulig. Det skal være nulltoleranse mot mobbing. Det er derfor viktig at de som opplever mobbing, sier fra og bruker mulighetene som regelverket gir, sier Sanner.

(Artikkelen fortsetter under diagrammet)

Mobbeombud

Den nye klageordningen er ment å gi foreldre og elever mulighet til å klage hvis de mener skolen ikke tar mobbingen på alvor.

Sanner sier regjeringen har doblet bevilgningen til klageordningen for å sikre rask behandling. I 2018 blir det brukt totalt 34 millioner kroner på ordningen.

– Vi må gi elevene hjelp med en gang når mobbing skjer, og det skal alltid nytte å si fra. Fylkesmennene skal hjelpe elevene raskt og sikre at både kommuner og skoler blir bedre til å følge opp og stanse mobbingen, sier Sanner.

Han peker på at det denne høsten også kommer mobbeombud i alle fylker for alle barn og elever i barnehage og grunnskole. Det var KrF som fikk ordningen på plass i budsjettavtalen med regjeringen for 2018.

Ombudene har ingen formelle sanksjonsmuligheter, men skal jobbe forebyggende og være et lavterskeltilbud for barn og foreldre.

• Fungerer fraværsgrensen? Slik svarer Frp-politikeren og SL-eren

– Sanner burde gjøre mer

Arbeiderpartiet mener Sanner burde gjøre mer for å hindre mobbing:

– Kunnskapsministeren skylder på kommunene, men burde være mer opptatt av hva han som sitter på pengesekken til Skole-Norge, kan gjøre for å stoppe mobbingen. I statsbudsjettet for 2018 kom det ikke penger til noen nye tiltak som kan hjelpe rektorer og lærere å gjøre jobben, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson for partiet.

– Denne regjeringen har gjort en del for å bedre klageordninger og regelverk, men for lite for å hindre at mobbing oppstår. Vi må erkjenne at lærere og skoler trenger mer støtte til dette viktige arbeidet. Arbeiderpartiet har foreslått kompetansehevingsprogram, beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner og flere miljøarbeidere til skoler med størst utfordringer, sier Henriksen.