JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skolenes landsforbund i Oslo:

Slik jobber Osloskolen med tillitsreformen

Byrådssekretær Tarjei Helland (SV) fortalte at han nesten ikke får sove på grunn av stykkpris-finansiering av Osloskolen, da han holdt et innlegg for Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund i april.
Tarjei Helland (SV) er byrådssekretær for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.↔

Tarjei Helland (SV) er byrådssekretær for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.↔

Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Dette byrådet gikk til valg på å innføre en tillitsreform. Vi brukte det aktivt i valgkampen i 2015. For oss var det et viktig virkemiddel for å svare på en del av de utfordringene vi ser i Oslo kommune. Jeg synes det kan oppsummeres i en tanke om at kommunen i for stor grad var markedsretta. Også i offentlig sektor, sa byrådssekretær for oppvekst og kunnskap, Tarjei Helland (SV), da han innledet til debatt i forkant av årsmøtet til Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund 4. april.

p

Om å snu et tankskip

Sjefen til Tarjei Helland, byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV), har sammenlignet prosessen med å endre styring av Oslo-skolen med å snu et tankskip.

– For oss er tillitsreformen egentlig to ting. Det handler kort oppsummert om hvordan man skal forholde seg til de ansatte i hver enkelt virksomhet. Men det er også en direkte reaksjon og et motsvar på New Public Management som styringsinstrument og på målstyring som styringsform, sa Tarjei Helland.

Han nevnte som konkrete eksempler at byrådet i større grad enn tidligere søker å ta med ansatte og tillitsvalgte i utviklingsprosesser, at Osloprøvene og overgangsprøver er blitt gjort frivillige og at det er blitt frivillig for skolene om de skal ha skriftlige halvårsvurderinger. Han trakk fram arbeidet med å bedre ytringskulturen i Osloskolen, og viste til at det ble arrangert en høring om ytringskulturen i Osloskolen for ett år siden, og at den skal gjentas i vår.

– Jeg tror mange fortsatt opplever store problemer med hvordan ens ytringsfrihet som offentlig ansatt er. Men jeg tror vi er på et helt annet sted når det gjelder å snakke om en god ytringskultur, sa Tarjei Helland.

Svarte på spørsmål

– Jeg er fra Bergen. Det jeg har lagt merke til i Oslo er en slags lydighetskultur. Lydighet i forhold til beslutninger. Og rektorer som snakker om styringsrett. Da jeg var tillitsvalgt i Bergen var det mye fellesskolering fra administrasjonen for rektorer og tillitsvalgte. Jeg satt der sammen med min rektor og vi fikk samme skolering. Jeg anbefaler å tenke fellesskolering for å få snudd dette tanksipet, sa forbundssekretær Mette Walker i SL, som er den av de sentralt tillitsvalgte som har hovedansvar for kontakten med fylkeslaget i Oslo.

– Det du peker på er at lydighet og lojalitet ikke er det samme. Jeg tenker dette er noe av kjernen i ulike ledelsesstrategier og ledelsesparadigmer. Jeg tror det kan henge sammen med en overdreven omdømmebygging. Det er fint å bygge opp et positivt omdømme, men det er veldig skadelig hvis det å bygge opp et positivt omdømme står i veien for at vi skal løse problemer. Vi må kvitte oss med de negative utslagene gjennom en mer inkluderende form for ledelsestenkning, håper, tenker og tror jeg, sa Tarjei Helland.

– Har merka tillitsreformen

– Jeg har merka tillitsreformen i praksis, sa Mette Larsen, som er yrkesfaglærer og tillitsvalgt. Hun fortalte om et samarbeidsmøte i bydelen Gamle Oslo hvor hun deltok på vegne av skolen sin.

– Det var ingen som snakka om tillitsreformen, men det var en helt ny holdning til å høre på hva ungdommer og skolen mener, litt mer seriøst enn jeg har opplevd før, sa Mette Larsen.

Hun etterlyste også tidspunkt for når byrådet skal endre finansieringsordningen for videregående skole med tanke på stykkprisfinansiering.

– Det er en stor politisk prosess, sa Tarjei Helland. Han fortalte at det jobbes med et forslag til byrådssak om temaet.

– I prosessen med å analysere situasjonen har det kommet fram en del informasjon som vil bli synliggjort i denne saken som er ganske dramatiske, sa Tarjei Helland.

p

Søvnløs av stykkprisfinansiering

Byrådssekretæren fortalte at en konsekvens av stykkprisfinansiering er at noen skoler i Oslo får 2,4 millioner kroner i året for en klasse på studiespesialiserende, mens andre skoler får 1,8 millioner kroner.

– Skoler som har vanskeligheter med å fylle opp klasser blir straffet i den grad at det er på kanten av hva som er mulig for å tilby et godt utdanningsløp. Dette er forskjeller som har vært akseptert og faktisk fremelska gjennom en markedstenkning om skolen, en direkte Høyre-politikk. Jeg er så fortvila over det. Selv om jeg ikke kan gi deg en dato så skal jeg love deg at jeg sover nesten ikke på grunn av dette her! sa byrådssekretær Tarjei Helland.

– Jeg sover nesten ikke på grunn av dette her!

Byrådssekretær Tarjei Helland (SV) om stykkprisfinansiering.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse