SIDSEL VALUM

sidsel.valum@lomedia.no

– De mest sårbare elevene, de som trenger mest hjelp, blir ramma, sier lærer og hovedverneombud Lise Mirja Øieren om budsjettkuttet på 700.000 kroner for Kirkeveien videregående skole, som er en følge av en ny ressursfordelingsmodell Utdanningsetaten har innført for de tre spesialskolene i Oslo, Kirkeveien videregående skole, Kongsskogen videregående skole og Eikelund videregående skole.

I skolen møter Lise Mirja Øieren, rektor Arne Sygard og lærer og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Bendik Indreeide, i lokalene til skolen, som er i midlertidige lokaler i en paviljong i påvente av at skolens opprinnelige lokaler i en gammel, hvitmalt trevilla rett ved blir renovert. Skolen holder til i utkanten av det store sykehusområdet til Ullevål sykehus.

p

Mange sliter psykisk

– Blant dem som vil bli ramma er for eksempel alenemødre med sykt barn i barnehagen, som kanskje må være borte to dager fra skolen men som i dag kan komme den tredje dagen og få repetisjon. Det har alt å si for at de skal klare å henge med, sier Øieren.

Hun forteller at mange av elevene deres sliter med psykisk sykdom, spesielt mye angst. Mange har mye fravær fordi de har mye i livet å få orden på i tillegg til skolegang.

– Den individuelle oppfølgingen og støtten er avgjørende for at de skal lykkes, sier Lise Mirja Øieren.

Den ekstrahjelpen i tillegg til ordinær undervisning i grupper, ser ikke skolen seg i stand til å gi dersom Utdanningsetaten opprettholder ressursfordelingsmodellen. Konsekvensen kan bli nedbemanning i staben, som i dag består av seks lærere, hvorav en er i 80 prosent stilling. I tillegg til rektor og halv administrativ stilling, har skolen to hundre prosent lærerstillinger med ansvar for undervisningen ved RASP (Regional avdeling for spiseforstyrrelser).

I årets budsjett mangler skolen ressursmidler tilsvarende en 80 prosent stilling for å kunne opprettholde dagens tilbud.

– Konsekvensen kan bli at skolen må melde flere lærere delvis overtallige, slik at staben vil bestå av flere ansatte i deltidsstillinger, sier rektor Arne Sygard.

Han og de ansatte I skolen treffer frykter at dette igjen kan føre til at ansatte ønsker seg vekk til andre jobber.

– Mye av skolen er basert på at vi er der når elevene trenger oss, presiserer Bendik Indreeide.

Med den nye modellen må skolen operere med gjennomsnittlig tjue elever i faggruppene, mot i dag rundt fjorten eller færre.

Spesialskole

Kirkeveien videregående skole gir tilbud til elever som er under behandling i spesialisthelsetjenesten. Skolen har røtter tilbake til 1968, og ble startet da narkotika ble et problem i Oslo. Det var lærer Tore Bareksten, som er SL-tillitsvalgt, som først opplyste I skolen om saken. Han er ikke til stede når I skolen er på besøk, men er i likhet med de andre ansatte vi treffer bekymret over konsekvensene av tildelningsmodellen.

– Konsekvensen er at vi må øke antall elever i klassene og bruke mindre tid på hver elev. Kirkeveien blir mer lik de skolene elevene våre tidligere har mislykkes i. Kirkeveien har i 50 år vært en skole for dem som ikke fikset vanlig videregående skole. Vår erfaring fra disse årene er at elever som har falt ut av skolen og ofte fått høre at de ikke duger til noe, trenger individuell oppfølging for å få tillit til seg selv og skolen. De trenger mindre klasser enn vanlig. Budsjettet er derfor ikke tilpasset våre elevers spesielle behov og vil gjøre det vanskeligere for oss å hjelpe folk som har falt ut av skolesystemet til å frigjøre seg fra et liv på offentlig støtte, sier han til I skolen.

Ny modell

Den nye ressursfordelingsmodellen for de tre spesialskolene ble lagt fram som et forslag fra Utdanningsetaten i 2014 og ble ikke fullt innført før i 2017. Sommeren for to år siden fikk skolen en ekstrabevilgning på 400.000 kroner etter enstemmig vedtak i bystyret. Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap gav Utdanningsetaten i oppdrag å evaluere modellen, etter at byråd Inga Marte Thorkildsen, byrådssekretær Tarjei Helland og andre fra avdelingen besøkte Kirkeveien skole i fjor høst. I januar konkluderte etaten med at modellen fungerer, noe rektor og de ansatte I skolen snakker med er uenige i. De mener at deres innvendinger ikke er blitt hørt.

– Til nå har vi klart å holde oss flytende og videreføre tilbudet relativt uendra. Vi har spinket og spart på innkjøp av bøker og datamaskiner, men vi går på nødbluss for å opprettholde normal aktivitet. Vi kan ikke la være å kjøpe inn bøker eller datamaskiner i det uendelige, sier lærer Bendik Indreeide.

Nå håper han og kollegene på at byråden griper inn og endrer tildelningsmodellen.

p

Mange fullfører

For å få maksimal tildelning etter den nye ressursfordelingsmodellen, krever aktivitetsplanen at Kirkeveien videregående skole skal ha 75 elever, noe som i praksis utgjør 37 heltidselever, da elevene skal ha en gjennomsnittelig studiebelastning på 50 prosent.

Skolen tilbyr de seks fagene som gir studiekompetanse etter 23 + 5-årsregelen. Elevene utgjør en sammensatt gruppe i alderen 20 til 40 år. Noen mangler bare ett fag på å fullføre videregående skole, mens andre ikke har gått på skole siden barneskolen. Skolen har sitt eget inntakssystem sammen med Eikelund og Kongsskogen videregående skoler. Det er et krav om at de som søker er under behandling og de må ha en begrunnelse fra en behandler på at de trenger å gå her og at de trenger undervisning i små, tilrettelagte grupper. Ruskontroll er en viktig del av skolens struktur.

– Vi har en idé om at skolen skal være en reell ny start, sier rektor Arne Sygard.

Elevene ved Kirkeveien videregående skole går opp til eksamen som privatister, og mottar kompetansebevis fra privatistkontoret. Det vil ikke framkomme i noen skolepapirer at de har gått på Kirkeveien videregående skole. Hvert år gjennomfører 55 – 60 av elevene eksamen i de fag som kreves for å få studiekompetanse. Totalt avlegges det mellom 170 og 200 individuelle eksamener. I 2018 gikk tjue elever videre i utdanningssystemet. De fleste av dem begynte på universitet eller høyskole.