Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

På taket til OsloMet storbyuniversitet, tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i Oslo, vaier det ukrainske flagget i blått og gult. Her jobber Dag Fjæstad som nestleder og seniorrådgiver i Nafo (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring).

Da Russland invaderte Ukraina 24. februar skjønte han og kollegene blant de 30 ansatte ved senteret straks at de måtte begynne å tilrettelegge undervisningsressurser for flyktninger fra Ukraina.

Slik de også gjorde for flyktninger fra Syria under den forrige store flyktningstrømmen til Norge i 2015.

– Vi begynte med en gang å snakke om hvordan vi kan rigge de nettressursene vi har på ukrainsk og hvordan vi kan samle ukrainske nettressurser som allerede finnes, forteller han.

JOBBER PÅ SPRENG: I Nafo jobber nestleder Dag Fjæstad og hans kolleger i ekspressfart for å lage læringsressurser til ukrainske flyktninger på deres eget morsmål.

Sidsel Valum

Nafo tilbyr nettstedene morsmal.no med flerspråklige ressurser til bruk i barnehage og skole, skolekassa.no med en flerspråklig lenkeportal som videreformidler læringsressurser fra ulike aktører som passer for elever som er nye i Norge, den flerspråklige digitale ordboka «Lexin» tilpasset elever i grunnopplæringa og den flerspråklige bildeboka med lyd «Bildetema» (som er under utvikling i en ny versjon).

Arbeidet med å oversette ulike nettressurser pågår nå fullt. Nafo har også oversatt en brosjyre de har laget for Foreldreutvalget for grunnopplæringa (FUG) om grunnskolen i Norge til ukrainsk.

– Det er en litt rar og flytende situasjon, sier Dag Fjæstad om at det foreløpig ikke er så mange kommuner som har bosatt flyktninger fra Ukraina, samtidig som mange har sagt seg villig til å bosette et stort antall. Plutselig kan behovet for språklig bistand til skoler, barnehager og voksenopplæringa eksplodere, tror han.

Fikk du med deg denne? Slik rammer Ukraina-krigen naboskapet i nord: – Det er en rar stemning her

Bare 210 bosatt til nå

Norske kommuner er bedt av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen om å bosette 35.000 ukrainske flyktninger, og myndighetene snakker om at så mange som 60.000 vil kunne komme. Per 22. april er bare 210 bosatt, ifølge Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.)

Et raskt søk på nav.no viser at kommuner i hele Norge nå søker etter lærere, tolker og andre yrkesgrupper som skal jobbe med ukrainske flyktninger. Men det er ikke alle nyankomne ukrainske flyktninger som kan regne med å bli møtt av en tospråklig lærer – en pedagog som snakker deres morsmål i barnehagen, skolen eller voksenopplæringa.

Takket være arbeidet som nå pågår i ekspressfart av Nafo, skal mange likevel få hjelp på sitt eget morsmål rett inn i klasserommet eller barnehagen uansett hvor i landet de befinner seg.

Regjeringa har varslet at den vil bevilge 10 millioner kroner til Nafo, øremerket arbeid for ukrainske flyktninger. Pengene skal brukes til å styrke og tilpasse Nafos eksisterende tilbud til ukrainske barn, unge og voksne.

I tillegg til å tilpasse digitale ressurser til ukrainsk skal Nafo utvikle fjernundervisningstilbud som kan brukes av kommunene som ikke klarer å få tak i ukrainsktalende lærere lokalt og gi tilpasset støtte til ukrainske flyktninger i skoler over hele landet.

Under angrep: Bilder fra en ukrainsk fotograf

Nafo ansetter ukrainske pedagoger

Nestleder Dag Fjæstad i Nafo er medlem av Skolenes landsforbund (SL), har bakgrunn som lektor og har undervist i norsk og samfunnsfag ved Sandaker videregående skole i 27 år før han begynte å jobbe i Nafo i 2009.

Han tar seg tid til et intervju midt i en hektisk hverdag kort tid før han skal være med i ansettelseskomiteen som skal intervjue en av fem kandidater til to nyopprettede stillinger som tospråklig nettlærer i ukrainsk og norsk.

På grunn av den store konkurransen om deres kompetanse akkurat nå, er Nafo fornøyd med at de fikk 19 søkere til de to stillingene. Deres oppgaver blir å fjernundervise nyankomne ukrainske elever via nett. Men de skal også få andre viktige oppgaver i det arbeidet som er i full gang her ved senteret.

– Vi vet at mange av dem som kommer vil ha behov for tospråklig støtte, sier Dag Fjæstad.

Det betyr at elever som ikke kan norsk får hjelp av en lærer som både behersker norsk og ukrainsk for å kunne følge med undervisninga som foregår på norsk.

– De tospråklige lærerne vi skal ansette nå, skal bygge opp et faglig nettverk av ukrainske lærere som er og blir ansatt rundt omkring i kommunene. Vi ønsker at de skal være ressurspersoner som fanger opp hva behovene er. De kjenner utdanningssystemet i Ukraina og mange har bodd så lenge i Norge at de også kjenner det norske skolesystemet. Vi har også samarbeid med Fortbildningsavdelingen för skolans internationalisering ved Uppsala universitet, sier han.

Hans kollega Marit Lunde, som også har tittel som nestleder i Nafo, er prosjektleder for nettskolen Fleksibel opplæring som tilbyr elever fra ulike kommuner i Norge tospråklig undervisning over nett på norsk, arabisk, somali og tigrinja.

Hun forklarer at opplegget i dag er at elevene får inntil seks halvtimer tospråklig opplæring i uka med en nettlærer som snakker deres morsmål. Nettlæreren vil hjelpe eleven i fag som naturfag og matematikk og kan forklare hva som menes med norske ord og uttrykk.

Nå blir teamet av nettlærere i Nafo styrket med to ukrainske pedagoger.

Ukrainske utdanningsmyndigheter har et ønske om at ukrainske elever skal få opplæring via nett av sine egne lærere fra hjemlandet etter ukrainske læreplaner. Norske myndigheter har bestemt at opplæringa de får i Norge skal følge norske læreplaner.

Noen som kommer hit følger kanskje allerede undervisning med lærere de kjenner fra hjemlandet via nett.

– Mange deltar i fjernundervisning og skal kanskje tilbake til Ukraina om ikke lenge. Dette er noe av det vi må tenke litt rundt, sier Dag Fjæstad.

Krigen i Ukraina: Natalia føler sinne overfor russiske venninner som støtter Putin

– Et spennende nybrottsarbeid

Mange av de barna og unge som kommer hit fra Ukraina har opplevd forferdelige ting i krigen som pågår i hjemlandet og det er veldig mange av dem som kommer sammen med mødrene sine mens fedre og bestefedre er igjen i Ukraina for å forsvare landet. Hvordan skal barnehager og skoler møte deres behov?

Rett etter påske arrangerte Nafo et web-seminar med flere hundre deltakere fra Skole-Norge i hele landet med innledere som har kompetanse på flyktninger i barnehage og skole samt fagpersoner fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Selv om situasjonen er krevende og hektisk, er nestleder Dag Fjæstad i Nafo optimistisk.

– Dette er veldig spennende nybrottsarbeid og en stor dugnad, sier han.