JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vi ønsker oss færre kompetansemål og frigjøring fra tvangstrøyene, skriver Anne Finborud i Skolenes landsforbund

Lærerforbundet i LO lurer på om statsrådens fagfornyelse i skolen også vil bli en tillitsreform.
Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund.

Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund.

Håvard Sæbø

anne.finborud@skolenes.no

Det er spennende tider i norsk skole! Nye læreplaner er på høring og iverksettes på alle skoler høsten 2020. Vi håper medlemmene gis tid på skolen til å ta aktiv del i høringa. Gyv løs som den lærerspesialist du er! Er læreplanene blitt et bedre verktøy for opplæring i faget? Har læreplanene det som trengs for å få til en forandring til mer praktisk undervisning og dybdelæring?

Disse spørsmåla peker på reformens overordna mål. Under lanseringa av høringsdokumentene påpekte statsråd Jan Tore Sanner rettmessig: «Målet med fagfornyelsen er at undervisninga må bli mer praktisk og at det skal føre til endring i klasserommet og at flere elever skal lære mer».

p

Bravo! Jeg håper statsråden får rett, men ser han hvor store utfordringene er? Her finnes ingen «quick fix»!

At dagens læreplaner er overlessa, har det vært bred enighet om. I tillegg presiserte Stortinget i sitt oppdrag: «For at elevene skal tilegne seg varig kunnskap og forståelse, skal prioriteringene i fagene bli tydeligere». Det kan se ut som om denne delen av jobben ikke er blitt gjort.

Antall kompetansemål er riktignok redusert, men de er samtidig blitt mindre konkrete. Det gir stor handlefrihet til den enkelte lærer, men samtidig et betydelig tidsforbruk med å lage konkrete læreplaner på bekostning av andre arbeidsoppgaver. Det ene er merarbeidet for læreren, men samtidig må vi spørre oss om dette handlingsrommet vil svekke fellesskolen.

«Vi må ha tillit til den faglig sterke pedagogen som skal fylle kompetansemålene med innhold», sier Sanner. Og på sin hjemmeside går Utdanningsforbundet langt i å hylle at lærerprofesjonen er med og setter sitt fotavtrykk.

Jeg ønsker meg en åpen debatt om hvor vi ønsker å ha et lokalt handlingsrom. Det er en viktig debatt. Da regjeringspartiene stemte ned en tillitsreform i skolesektoren på Stortinget, viste de nettopp til at fagfornyelsen i seg selv ville gi lærerne mer tillit. Men det kan også tolkes som en ansvarsfraskrivelse å lesse ansvaret for å gi læreplanene et mer konkret innhold over på den enkelte lærer. Det blir unektelig spennende å høre hva de ansatte selv sier om dette i høringsrunden.

I Skolenes landsforbund har vi ønsket færre kompetansemål, som er konkrete og definert på hvert klassetrinn. Dernest frigjøring fra «tvangstrøyer» som styrer metodikken.

Ingen kan mene at lærerne skal gjøre forarbeidet til den nye reformen samtidig som de underviser etter någjeldende læreplaner. Det er underlig at Skolenes landsforbund fortsatt er alene om å ha levert tidskrav til statsråden.

p

Skolenes landsforbund oppfordrer medlemmene til å være en tydelig stemme på arbeidsplassen om å bli gitt tid til alle oppgavene som ligger foran dem med fagfornyelsen.

Ingen kan mene at lærerne skal gjøre forarbeidet til den nye reformen samtidig som de underviser etter någjeldende læreplaner.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse