JO MOEN BREDEVEIEN

Innvandrere og flyktninger som kommer til Norge i voksen alder, blir nesten uten unntak tvunget til å bli minstepensjonister, selv om de jobber til fylte 67 år. Opptjeningstiden i folketrygden og kravet om å jobbe i mange år for å nå en «akseptabel» tilleggspensjon gjør det tett på umulig å få en god pensjon for mennesker som kommer til Norge etter fylte 35 år.

– Jeg kom til Norge som politisk flyktning fra Iran som 35-åring, slik som mange andre gjør. Det tar gjerne opptil ti år før en får oppholdstillatelse, et sted å bo, lærer språket, har utdannet seg på nytt og skaffet seg jobb. Dermed får mange som kommer hit etter fylte 35 år maks 20 år med opptjening av pensjon, sier Lily Bandehy (59) til Dagsavisen.

Gjelder opptil 40.000

Hun synes et slikt system er urettferdig:

– Det er ikke rettferdig. Jeg har jobbet hele livet, men blir minstepensjonist. Jeg får like mye som en som ikke har jobbet i det hele tatt, sier hun.

Bandehy var utdannet lærer i Iran og jobbet som det i 14 år før hun måtte rømme landet fordi hun var kommunist. Dermed mistet hun 14 års opptjening av pensjon. I Norge måtte hun utdanne seg på ny, og valgte det hun kaller «en kort» utdanning som sykepleier.

Bandehys historie er ikke unik. Det er vel 120.000 arbeidstakere av utenlandsk opprinnelse i Norge i dag, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Kanskje så mange som en tredel av disse har kommet til landet i voksen alder. Dermed er opptil 40.000 mennesker i samme situasjon som Bandehy - de jobber og har gjort det hele livet, men vil ikke oppnå full pensjon.

- Glemt tema

Hugo Sandoval representerer partiet Rødt i Sør-Trøndelag. Sandoval, som selv kom fra Chile mot slutten av 1980-tallet, mener innvandrere og flyktningers pensjon er helt glemt i den store pensjonskampen som pågår nå.

– Innvandrere er knapt nevnt i Pensjonskommisjonens utredning på hele 390 sider, og heller ikke i Regjeringens pensjonsmelding på 193 sider er dette er eget tema, sier Sandoval. Sandoval mener det må være mulig å få til en overgangsordning for mennesker som kommer til Norge fra andre land.

Selv har Sandoval opparbeidet seg en pensjon i Chile, men den vil utgjøre forsvinnende lite på toppen av hans norske pensjon, til tross for at Norge har en såkalt trygdeavtale med Chile. For å få minstepensjon i Norge, må man ha bodd i landet i 30 år, uten nødvendigvis å ha jobbet. Sandoval oppfyller dermed ikke bokravet for å nå minstepensjon.

Supplerende stønad

Hilde Olsen, direktør i NAV, forklare hvordan ordningen fungerer:

– Norge har trygdeavtaler med EU-land og de fleste vestlige land. Betyr det at mennesker som kommer fra disse landene kan ta med sine opptjente pensjonsår fra disse landene? Slik at 18 år i arbeid i Norge + 22 år i for eksempel Chile gir like mye pensjon som 40 år i Norge?

– Nei. Hovedregelen er at man får pensjon fra folketrygden for opptjening og botid i Norge, og pensjon fra opprinnelseslandet for opptjening og botid der. Trygdeavtaler sikrer at man ikke mister pensjonsrettigheter man har i et annet land før man kom til Norge, sier Olsen.

I 2006 ble det innført såkalt supplerende stønad for utlendinger som ikke har nok opptjeningstid i folketrygden til å få minstepensjon. Pr. i dag er 2.700 innvandrere – 12 prosent av de pensjonerte utledningene i Norge – mottakere av denne ordningen. (ANB)