Lønnsoppgjøret 2021
Nedgang i reallønna er ikke aktuelt for LOs forbundsledere: – Jeg blir faktisk litt provosert av NHO
Arbeidsgiverne tilbyr nedgang i reallønna i årets lønnsoppgjør. LO viker ikke på kravet om å opprettholde kjøpekrafta.
Leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham.
Erlend Angelo
frifagbevegelse@lomedia.no
Arbeidsgiverne gikk torsdag friskt ut og krevde nedgang i reallønna i årets lønnsoppgjør, som starter mandag.
Norges største arbeidsgiverforening NHO vedtok i går at lønna ikke må øke mer i Norge enn i land Norge konkurrerer med. Det betyr maks 2,2 prosent lønnsøkning. Siden prisene i Norge kommer til å stige mer, trolig 2,8 prosent, vil folk flest få mindre i lommeboka i løpet av 2021.
Nå får NHO svar på tiltale fra flere ledere i LOs forbund.
Ett år siden Norge stengte ned: Se grafene som viser den eksplosive utviklingen i ledighet
Kjente toner fra NHO
Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet avviser kontant kravet fra NHO-direktør Ole Erik Almlid:
– Almlid ønsker at eierne skal stikke av med verdiskapninga, mens arbeidsfolkene som har skapt verdiene skal gå ned i lønn. Det er selvfølgelig helt uaktuelt og det kommer ikke vi og LO til å akseptere, uttaler Eggum.
Han mener lønnsoppgjøret i 2020 ble gjennomført på en ansvarlig måte. Eggum mener alle fikk sitt i fjor: At eierne fikk sikret sin konkurransekraft og at de ansatte fikk økt sin kjøpekraft.
Fellesforbundets leder mener dette er kjente toner fra NHO:
– Også i fjor mente NHO at vi ikke skulle få noe som helst, uttaler Eggum.
Konstituert LO-leder Peggy Hessen Følsvik avviste i torsdag NHO-utspillet, og sa at reallønnsnedgang ikke vil få Norge igjennom krisa.
HK-lederen er provosert
Leder Christopher Beckham i Handel og Kontor er enig med Følsvik og Eggum:
– HK var med på LOs representantskap som vedtok at vi skal sikre kjøpekraften. Det er vårt utgangspunkt når vi går inn i mellomoppgjøret, sier han.
Å sikre kjøpekraften betyr at lønningene må holde tritt med prisstigningen, som altså er forventet til å bli 2,8 prosent fra i fjor til i år.
– Jeg blir faktisk litt provosert av NHOs vedtak. Det er mange arbeidstakere som har stått i front under pandemien, som har jobbet hjemmefra, og som har gjort en fantastisk innsats. Da er det ikke rett at vi skal ha en reallønnsnedgang, sier han til HK-Nytt.
– Målet er å opprettholde kjøpekraften. Da må vi ha 2,8 prosent lønnsøkning for å ivareta den, uttaler Beckham.
Oversikt: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021
Først NHO, så Virke
Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det bare er lønn som er tema for forhandlingene, og at LO møter NHO direkte. Christopher Beckham skal være med i LOs forhandlingsdelegasjon.
Etter planen skal HK møte Virke til lønnsoppgjør 7. april. Men om det blir mekling i LO-NHO-oppgjøret, skyves Virke-oppgjøret til uka etter.
Mye lest: Sjekk snittlønna i over 350 yrker
Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?
Aksepterer ikke nedgang
Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, sier han ikke vil akseptere en reallønnsnedgang i årets mellomoppgjør.
– Vi har et representantskapsvedtak om at vi minimum skal opprettholde kjøpekraft. Prognoser som viser en høyere prisstigning enn tidligere antatt endrer ikke på dette målet, sier Andersen.
At pandemien har gitt store forskjeller mellom bransjer, fra dem som har klart seg godt til dem som har slitt og opplever nedstengninger og permitteringer, er ifølge Andersen ikke noe godt argument for en nedgang i folks kjøpekraft.
– Vi kan ikke redde norsk næringsliv gjennom en reallønnsnedgang. Det har aldri vært en god strategi å sette ned lønna til folk. I bransjer som allerede er lavtlønte, er det jo ikke lønna som er problemet i dag, men at folk står uten jobb, er permitterte og mottar dagpenger, uttaler Andersen.
Mye delt: Her er lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Forhandlingsutvalget
Andersen er med i LOs forhandlingsutvalg i mellomoppgjøret, der bare sekretariatets medlemmer er representert.
LO og NHO utveksler krav og tilbud mandag 15. mars.
Avstanden mellom partene er åpenbart stor før forhandlingene starter 24. mars, med frist for å bli enige 25. mars. Om partene ikke blir enige, blir det mekling 9. og 10. april.
Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor
4. februar var «kaksedagen»: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn
