Anette Hobæk Ravnsborg

ahr@lomedia.no

Arbeid i kalde omgivelser er vanlig i en rekke bransjer. Ansatte i bygg- og anlegg må ofte jobbe ute om vinteren. Det samme gjelder på sokkelen, i bergverksindustri, fiskeri og skogbruk. Andre steder, som i næringsmiddelindustrien eller på lagre i butikk og handel, bruker ansatte mye av arbeidstiden sin i kjøle- og/eller fryserom. Nå har Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) forsøkt å samle informasjonen vi har om hvordan kulda kan påvirke både jobben de ansatte gjør, og hva den kan gjøre med helsa til den enkelte. Konklusjonen er at kunnskapen er altfor liten. Det er gjort lite og ufullstendig forskning på feltet, og forskerne i Stami peker på at det må gjøres mer systematiske undersøkelser før en kan gi mer konkrete konklusjoner.

Mindre oppmerksom

Noen gjennomgående trekk kan likevel gi oss en pekepinn om hva minusgradene gjør med oss. Kuldeeksponering synes først og fremst å redusere vår evne til effektiv oppmerksomhet. Jobber en ansatt lenge i lave temperaturer, vil reaksjonstiden bli lenger. Så langt ser det imidlertid ikke ut til at kulda påvirker evnen til å ta riktige beslutninger. Derimot kan motorikken, og særlig finmotorikken, bli dårligere etter lang tid i kulda.

Nattarbeid

Flere undersøkelser viser at nattarbeid fører til økt varmetap og nedsatt kuldefølsomhet. Dette passer godt med at kroppstemperaturen reduseres om natten. Når det gjelder akklimatisering, er det påvist store forskjeller mellom personer med ulik erfaring og bakgrunn. Det er ikke klart om forskjellene gjenspeiler økt evne til tilpasninger ved langvarig eksponering eller om det skyldes medfødte forskjeller. Det kan rett og slett tenkes at personer som tåler kulde særlig bra, tar seg jobb i fryserom fordi det ikke plager dem i samme grad som andre. Samtidig virker det som om vår evne til å tåle nedkjøling av enkelte kroppsdeler, er avhengig av årstidene. Nedkjøling av for eksempel en finger synes å være størst om sommeren.

Menn tåler bedre

Forskningsresultatene kan tyde på at menn tåler kulde bedre enn kvinner gjør. En viktig grunn kan være at menn er større enn kvinner, og at de har større muskelmasse. Det fører til større forbrenning, og dermed økt varmefrigjøring. Menn synes også å tåle bedre å håndtere kalde redskaper, noe som kan forklares ved at menn har tykkere hud som derfor isolerer bedre. Kvinner ser også ut til å bli mer utsatt for følger av kaldt arbeid, for eksempel smerter i håndledd, nakke og skuldre. Det ser også ut til at arbeid i kulde kan føre til menstruasjonsforstyrrelser, uten at man har funnet noen årsak til dette.

Etniske forskjeller

Noen få undersøkelser har tatt for seg forskjellene mellom ulike folkegrupper. De kan tyde på at personer som er vokst opp i kaldt eller i temperert klima tåler kulde vedre enn personer med opphav i Afrika eller på lavere breddegrader. Dette er et nytt forskningsfelt, og det trengs flere undersøkelser for å konkludere sikkert. Men så langt kan mye tyde på at de tradisjonene vi har i Norge for å beskytte oss mot kulde, og som også er videreført i arbeidslivet, kanskje ikke direkte kan overføres til innvandrere med annen etnisk bakgrunn når de skal jobbe i kaldt klima.