JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye permitteringsregler:

Skal de arbeidsløse fortsatt få 80 prosent i dagpenger? Dette mener partiene på Stortinget om ordningene for permitterte arbeidstakere

Bare Rødt og SV sier ubetinget ja til at permitterte arbeidstakere skal få høyere sats for dagpenger også etter nyttår.
Rundt 90.000 mennesker er for tiden permittert fra jobbene sine, ifølge tall fra Nav for slutten av august. Partiene spriker i synet på hvilke ytelser som skal gjelde for dem. (arkivfoto)

Rundt 90.000 mennesker er for tiden permittert fra jobbene sine, ifølge tall fra Nav for slutten av august. Partiene spriker i synet på hvilke ytelser som skal gjelde for dem. (arkivfoto)

Stortinget

yngvil@lomedia.no

Slik ser det ut til at situasjonen for permitterte blir etter nyttår, hvis ikke Arbeids- og sosialdepartementet bestemmer noe annet:

• Tilbake til de lavere dagpengesatsene som gjaldt før korona. Den lavere satsen utgjør 62,4 prosent av inntekten. Den høyere er 80 prosent av de første 300.000 kroner.

• Ti dager full lønn i starten av permitteringen mot tidligere 15. Dette lønnspliktdagene til arbeidsgiverne.

• Tre «ventedager» uten lønn fra lønnspliktdagene er over og overgang til dagpenger.

Les også: Arbeidsgiverne tjener på nye permitteringsregler – permitterte taper

Rundt 90.000 mennesker er for tiden permittert fra jobbene sine, ifølge tall fra Nav for slutten av august. 52.000 av dem er menn og 38.000 er kvinner.

FriFagbevegelse har spurt alle partiene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og partiledelsen i partiene som ikke er representert i komiteen om hva de vil gjøre med disse ordningene.

Fortsatt høyere dagpengesatser?

– Bør den høyere satsen for dagpenger innført under korona-krisen forlenges utover 1.1.2021?

Rødt: «Ja. Krisa er langt fra over», svarer Rødt-leder Bjørnar Moxnes. «De lavest lønte har i størst grad blitt permittert og kommer til å være det en god stund framover».

Rødt vil i tillegg at også de langtidsledige skal få den høyere dagpengesatsen, altså de som ble arbeidsløse før 20. mars. «Det gjelder over 44.000 mennesker som har det vanskeligere enn noen gang med å komme tilbake i jobb», skriver Moxnes.

SV: «Ja», svarer SVs Solfrid Lerbrekk, som mener «62,4 prosent er lavt». «Det har en stor innvirkning i mange folks liv med såpass mye kutt på en allerede lav inntekt», svarer hun.

Arbeiderpartiet: Rigmor Aasrud er fortsatt i tenkeboksen. «På et tidspunkt skal vi tilbake til normalsatsene», og når bør partiene diskutere når regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett, mener Aasrud.

Frp: Frp er også i tenkeboksen. Hvis korona-situasjonen blir langvarig, kan det bli aktuelt», svarer Frps Erlend Wiborg.

«En forhøyet sats over tid kan bidra til at færre ser seg om etter alternativer», mener Wiborg som leder komiteen.

Høyre: «Den forhøyede satsen bør fases ut», svarer Høyres Heidi Nordby Lunde om dagpengesatsene.

«Vi må prioritere innsatsen for å stimulere økonomien og skape nye arbeidsplasser for å få folk i jobb», mener Lunde.

KrF og Venstre: «Vanskelig å svare på», mener Venstres nestleder Terje Breivik. «Umulig å svare på», mener KrFs Torill Selsvold Nyborg, begge fordi det usikkert hvordan korona-smitten utvikler seg og følgene det har for næringsliv og arbeidsplasser.

Skal folk slippe ventedager uten lønn?

– Ordningen med tre ventedager uten lønn mellom arbeidsgivers lønnspliktperiode og dagpenger er midlertidig fjernet. Bør permitterte få slippe tre ventedager også utover 1.1.2021?

Rødt: Bjørnar Moxnes «Ja, helt klart», svarer han. Ventedagene er «en meningsløs og uverdig straff av permitterte», mener Rødt-lederen.

«Det er ille nok å miste jobben og gå ned i inntekt. Å ta fra ledige tre hele dagslønner går heller ikke bare utover den enkelte, men også familiene deres», påpeker han.

SV: «Ja», svarer Solfrid Lerbrekk. «Alle de sosiale forbedringene i permitteringsordningen bør vare så lenge vi står overfor en krise», fastholder hun.

Arbeiderpartiet: Rigmor Aasrud mener permitterte må få slippe ventedager uten lønn «så lenge det er kortere lønnspliktperiode enn normalt».

MDG: «Vi kommer til å jobbe for et statsbudsjett og en økonomisk politikk som tar vare på dem som har havnet i en utsatt posisjon og som sikrer at korona-krisen ikke bidrar til økt ulikhet», svarer Une Bastholm.

Høyre: «Etter hvert som økonomien normaliseres, bør også unntaksordningene gå tilbake til normalen», mener Heidi Nordby Lunde.

Frp: «Det kan bli aktuelt dersom korona-situasjonen blir langvarig».

Hvor mange dager med full lønn?

– Før korona hadde permitterte krav på 15 dager med full lønn (lønnspliktdager) fra sin arbeidsgiver i starten av permitteringen. Nå er det kuttet til ti dager. Hvor mange lønnspliktdager mener du arbeidsgiver bør ha fra 1.1.2021?

Rødt: Minimum må være 15 dager full lønn, svarer Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Rødt foreslo tidligere i høst å fortsatt sikre de permitterte full lønn de første 20 dagene, fikk støtte fra SV og MDG, og forslaget ble nedstemt.

Arbeiderpartiet: Rigmor Aasrud mener det «på et tidspunkt er naturlig å gå tilbake til den opprinnelige perioden på 15 dager» og at det må ses i sammenheng med når dagpengesatsene endres.

SV: Solfrid Lerbrekk påpeker at «de lønnspliktige dagene er en stor kostnad for arbeidsgiver». «De trenger selvsagt også bidrag i en økonomisk krise», svarer hun.

MDG: vil komme tilbake til dette når Stortinget får statsbudsjettet til behandling, svarer Une Bastholm.

Høyre Heidi Nordby Lunde svarer at «Ti dager virker fornuftig etter hvert som vi går tilbake til normalen».

Frp: Erlend Wiborg svarer «Noen dager med full lønn for å gi tid til omstilling for dem som blir berørt».

KrF og Venstre svarer ikke noe utover at også det kommer an på situasjonen i arbeidslivet og i smittesituasjonen.

Ordningene nevnt i saken står i den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven i forbindelse med korona-pandemien. Den gjelder inntil 31.12.2020, hvis ikke Arbeids- og sosialdepartementet bestemmer noe annet.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Annonse
Annonse