Kriminelle problemer i kø
Soningskøene vokser. Men det gjør også utfordringene mellom Høyre og Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet vil privatisere i kriminalomsorgen. De har programfestet at private selskaper skal kunne drive fengsler på oppdrag for staten. Høyre forsikrer på sin side at «maktmonopolet overfor innbyggerne i Norge kun tilhører staten». Kriminalomsorgen er best tjent med at partiet holder fast ved det prinsippet. Men Høyre ønsker å involvere private i byggingen av fengsler. Vi vet at offentlig-privat samarbeid har kostet svært dyrt i mange andre land.
Høyre og Fremskrittspartiet vil som sine rødgrønne forgjengere aller helst få vekk soningskøen. De mener å ha løsningene. Det er flere grunner til at soningskøen kommer til å vokse også under de borgerlige. De borgerlige vil styrke politiet, slik de rødgrønne har gjort. Det vil resultere i enda flere domfellelser. Styrket politi og skjerpet straffenivå på flere områder er hovedårsakene til at soningskøen vokser.
Først noen fakta om kriminelle i kø. I dag står rundt 1100 domfelte i soningskø. Da de rødgrønne i 2005 tok over etter den borgerlige Bondevik-regjeringen, ventet over dobbelt så mange straffedømte på å begynne soning i fengsel - 2400 personer, ifølge Justisdepartementet.
Under de rødgrønne har køen sunket kraftig. Den minket til rundt 300 personer i 2009, før den igjen vokste seg lengre. Soningskøen er mer enn halvert siden 2005.
Både borgerlige og rødgrønne er enige om at landet trenger flere soningsplasser. Høyre sier nå at de vil bygge minst ett stort fengsel til – og at det vil ta lang tid. Under den forrige borgerlige regjeringen startet planleggingen av Halden fengsel, med 250 plasser. Det ble fullført under de rødgrønne. Ringerike fengsel ble ferdigstilt i 1997 under de borgerlige, men planleggingen startet i 1992, under Arbeiderpartiet.
En annen måte å få bukt med soningskøen er å sende flere domfelte utlendinger hjem. De rødgrønne og de borgerlige er enige om at for få overføres til soning i hjemlandet nå. Det sitter rundt 1200 utenlandske statsborgere i norske fengsler, og utlendingene utgjør en stadig større andel av fangebefolkningen. Soningsoverføring er en svært tidkrevende prosess som kan ta over ett år. Høyre sier de skal «stramme opp prosessen», slik at flere kan sendes hjem. Den hittil mest effektive metoden for tvangsmessig soningsoverføring, er avtaler om overføring med tvang uten at domfelte er blitt formelt utvist. Norge har under de rødgrønne inngått slike avtaler med Romania, Litauen og Latvia, land som «scorer» høyt i fengselsstatistikken, men foreløpig ikke med for eksempel Polen, som også har mange borgere i norske fengsler.
I mottakerlandene er fengslene fulle som her. Ta for eksempel Litauen, nummer én på «10 på topp-lista» over landene med flest kriminelle borgere i norske fengsler, for tiden 149. Der er belegget godt over 100 prosent.
Det fins alternativer til fengsel. De rødgrønne har jobbet for mer bruk av alternative straffer som samfunnsstraff, soning med fotlenke, program mot ruspåvirket kjøring, og rehabiliteringsprogram for rusrelatert kriminalitet. Ansatte i friomsorgen forsøker å overbevise påtalemyndighet og dommere om at slike straffer ofte fungerer bedre enn fengselsstraff. (Les: Lavere risiko for at den domfelte vender tilbake til kriminalitet.) Høyre har programfestet at de støtter bruk av alternativ straff i stedet for vanlig fengselsstraff.
Så alt i alt: Kanskje kriminalomsorgen ikke blir så annerledes med de borgerlige?
