Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Arbeidermuseet i Oslo, beliggende på Sagene, inviterte til sin første forfatterkveld på torsdag under tittelen «Sønner av fabrikken». Gro Røde, historiker ved Oslo Museum og ansvarlig for Arbeidermuseet, hadde alliert seg med oddaværingen og arbeiderforfatteren Lars Ove Seljestad.

– Vi snakket litt sammen i sommer da jeg besøkte museet og fant ut at dette var en god idé, sier Seljestad til frifagbevegelse.no

Første gang i Oslo

Seljestad veit hva et arbeiderklasse og fabrikkmiljø er for noe. Oppvokst på industristedet Odda og sønn av en fjerde generasjons skiftarbeider ved Odda Smelteverk, har han den beste bakgrunn for å skildre livet på en fabrikk. Og det er akkurat det han har gjort i sin første diktsamling «Storspring» som han lanserte sist sommer, og som han leste flere utdrag fra. Og hva var mer rimelig enn at diktets første presentasjon i hovedstaden skulle skje ved Arbeidermuseet på Sagene.

Umandig med dikt

Seljestad, som debuterte med klassereiseromanen «Blind», har flere prosabøker bak seg. «Storspring. Fabrikkdikt» er hans først diktsamling. Riktig nok startet han sin skrivekarriere som 20-åring med dikt, men han syns at diktskriving var så umandig i industrimiljøet i Odda at han raskt la det vekk før det ble bok av det.

Seljestad benyttet ikke bare anledningen til å fortelle de om lag 25 frammøtte om sitt forfatterskap, men også om sitt kjære Odda som han i dag har forlatt, men som han ofte besøker. LO-Aktuelt gjorde et langt intervju med Seljestad under vandring på smelteverkstomta i sommer, bare noen dager før «Storspring» ble lansert.

Odda og Smelteverket

På slutten av 1800-tallet var Odda den plassen den europeiske adelen reiste til når de skulle besøke Norge, det var datidens Geiranger. Dette var før industrien kom til tettstedet med støy, røyk og forurensning. Men etter hvert kastet engelsk og svensk kapital øynene på Odda. Det var vannkraft her, og de ønsket å utvikle en karbidfabrikk. På begynnelsen av 1900-tallet ble Odda Smelteverk etablert. Hundre år seinere ble fabrikken slått konkurs – en gigantisk nedtur for oddasamfunnet. Noe vesentlig var borte. I areal dekket Verket nesten halvparten av Odda sentrum – smelteverkstomta var på 178 mål. På det meste var det 1350 ansatte ved Odda Smelteverk.

Kampen om Verket

Så reiste spørsmålet seg – hva skulle de gjøre med denne enorme tomta. Noen ville rive alt, andre bevare alt. Frontene var ¬ – og er – steile og sterke. Seljestad har sjøl engasjert seg for bevaringstanken, men har fått mye kjeft for det siden han ikke bor i Odda lenger.

– Dette har blitt vår altasak, sier Seljestad.

Fabrikkdikt

Hans «Storspring» er på en måte en hyllest til Odda Smelteverk.

– Fabrikken gir liv, fabrikken tar liv, den går året rundt, på første og søttende mai, på alle andre helgedager, sier Seljestad og begynner å lese.

– Eg eier deg, seier Fabrikken. Du er ingenting du, seier Fabrikken. Aleine er du ingenting, seier Fabrikken.

Waldemar Carlsen

Andre del av programmet sørger Gro Røde sjøl for. Hun har dukket ned i historien om Waldemar Carlsen, en proletardikter og agitator fra Grünerløkka som døde i 1966, fem år etter at Seljestad ble født.

- Waldemar Carlsen skrev detaljert om sin oppvekst på Grünerløkka, fra Toftesgate og Thorvald Meyersgate. Jeg har funnet et svært interessant opptak NRK gjorde med ham i 1960, og i dag har Arbeidermuseet dette fire minutters opptaket, sier en stolt og engasjert Røde.

Alko-Hoel

Men Carlsen skrev også bøker. Den første het «Slitets menn», en annen som kom i 1909 het «Til det kjempende og lidende proletariat». Året etter kom «Dragsug», i 1913 «Jernneven» og i revolusjonsåret 1917 boka «Alko-Hoel». Hovedpersonen i sistnevnte het Hoel, og som tittelen mer enn antyder skjønner vi uten å ha lest boka hva som var denne Hoels problem.

Bør utgis på nytt

Waldemar Carlsen gikk under klengenavnet «Wallersen». I sju år gikk han på Sagene skole, blant annet sammen med den ett år yngre Oscar Braaten. Carlsen var fostersønn av et barnløst ektepar på Grünerløkka. Det er kjent at faren både drakk og slo, så hos ham var det liten vits å være.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har mange av Waldemar Carlsens bøker som for lengst er gått ut av salg.

– Nå syns jeg arbeiderbevegelsen bør sørge for at noen av bøkene hans blir utgitt på nytt. Det ble gjort et forsøk i 1980, men da ville ingen forlag gi ham ut, sier Gro Røde.