Anne Myklebust Odland

anne@musikkultur.no

Flere frilansmusikere opplever at yrkesvalget deres ikke er høyt aktet i samfunnet. Dermed blir støtten fra familie og venner desto mer viktig. Det påpeker forsker og psykolog Jonas Vaag i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Arts & Health om frilanseres psykososiale arbeidsmiljø.

I to timer lange intervjuer har tolv frilansmusikere beskrevet arbeidshverdagen sin for forskeren. Han er doktorgradsstipendiat ved Helse Nord-Trøndelag og holder på med en avhandling om musikere og helse, som mange av MFOs medlemmer er med på.

Utflytende arbeidstid

Tidligere forskning har vist at musikere er utsatt for en relativt høy grad av arbeidsrelatert stress. Men forskningen har ikke beskrevet hva det er i frilansmusikerens psykososiale arbeidsmiljø som er det mest krevende, og hva musikerne selv trekker frem som viktig for å opprettholde en god mental helse.

Jonas Vaag har intervjuet musikerne om dette og har funnet ut at uforutsigbar fremtid, trusler mot jobb/familie-balansen og høy grad av ytre press er tre tydelige krav i arbeidshverdagen.

– Grunnleggende usikkerhet i økonomi og framtidsutsikter er noe alle trekker fram som belastende. Jobb-familiekonflikter likeså. For frilansmusikerne er det ofte snakk om turnéliv, øving utenfor vanlig arbeidstid, eller at de er i kreative prosesser som ikke er avgrensa i tid. Arbeidstida blir utflytende og blir beskrevet som at den kan ha konsekvenser for familielivet, sier Vaag.

Familiestøtten er viktig

Flere av informantene trekker fram utfordringer i familielivet som en følge av musikeryrket.

– Så lenge man har en felles forståelse for yrkets krav og familien støtter valget, så er familien en vesentlig ressurs. Sosial støtte fra familie, bandmedlemmer, publikum og det profesjonelle nettverket er viktig i livet som frilansmusiker, sier Vaag.

Han påpeker at familiestøtten er ekstra viktig ettersom frilansere også kan oppleve at musikerstatusen er lav i samfunnet.

– Noen opplever ikke at det er et høyt aktet yrke, blant annet i form av manglende trygderettigheter. Da blir det desto mer viktig at familien og folk rundt dem er støttende til det yrkesvalget de har tatt. Hvis man spiller i band og klimaet i bandet er godt, blir dette også en viktig støtte for den enkelte musiker, sier Vaag.

Må kunne drive egen bedrift

Grunnleggende entreprenørkunnskap, det å være dyktig til å skaffe seg et profesjonelt nettverk, ble også trukket frem som viktig for å opprettholde virket som frilansmusiker.

– Evnen til å etablere nettverk, ha nok kontakter og oppdragsgivere, vite hvor man skal søke finansiering, evnen til å drive sin egen bedrift, slik entreprenørskap, ser ut til å være svært viktig. Rett og slett evnen til å organisere sin egen hverdag. Der kan MFO, utdanningsinstitusjoner og andre aktører ha en enda større rolle, for å bidra til at frilansmusikere opplever å ha kontroll over hverdagen, sier Vaag.

Han ser også for seg at man kunne etablert en type mentorordning, der yngre frilansere kunne få hjelp fra erfarne frilansere.

– Andre har større oversikt over de tilbudene som allerede finnes, min jobb er å rapportere hva musikerne beskriver og det vi kan trekke ut av den store MFO-undersøkelsen, sier han.

Dedikasjon til musikken

Dedikasjon til musikken, som gjør at frilanseren likevel tolerer mye av det ubehaget som følger med yrket, ser ut til å være avgjørende.

– Dedikasjonen gjør at folk takler en uforutsigbar hverdag og inntekt. Uforutsigbarheten det er å leve uten å vite at man har spillejobb om to måneder eller neste uke. Informantenes beskrivelser av å kunne leve i denne usikkerheten og fremdeles beholde gløden og verdiene i det man driver med, har festet seg hos meg. Kravene framstår som noe de skal overvinne for å kunne fortsette med det de brenner for, sier Vaag.

– Hva på politisk nivå kan gjøres for denne yrkesgruppa?

– Det kan jeg tenke meg å si noe om når hele avhandlingen foreligger. Foreløpig vil jeg si at det er viktig å anerkjenne at det å være frilansmusiker er et yrke, noe mer enn et underholdningsbidrag. Når man sitter som publikum og har fri, er det nok lett å glemme de utallige timene som ligger bak det en får høre, sier Vaag.

Dersom du har spørsmål til Jonas Vaag og forskningsartikkelen, kan du kontakte ham på epost: jonas.vaag@hnt.no

Veileder og prosjektleder er professor Ottar Bjerkeset ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og NTNU.