SISSEL M. RASMUSSEN

sissel@lomedia.no

Pønkrockbandet fra Kristiansand har flytta til Oslo. Å flytte hjemmefra er en naturlig utvikling, mener de. Oslo er tross alt en større by enn Kristiansand. Kameratgjengen på fem har kjent hverandre siden videregående og bodd sammen de siste tre åra. De har flyttet fra Hamsuns gamle villa til en leilighet i gamlebyen – på riktig side av Akerselva. Eventyret startet i 2010 da de ga ut sin første EP. I januar 2011 ble de kåret til Årets Urørt med låten «Borgerskapets utakknemlige sønner».

Den politiske pønken var ikke død. Honningbarna ble inspirert av det britiske rockebandet The Clash fra 70-tallet, mens her hjemme sang Vømmøl spellemannslag på trøndersk: «Sammen så veie vi fleire tonn». Pønkrockerne Honningbarna brøler – på ikke fullt så blidt sørlandsk: «Nå må du reise deg og komme deg til sanser. Vi har fått nok av å være de rikes finanser».For borgerskapets utakknemlige sønner har funnet ut at det er fellesskapet som gjelder. Sammen er de sterke.

– Honningbarna er et prosjekt og et mål i seg selv. Vi har det mye mer fruktbart og gøy sammen, enn som enkeltvis og uavhengige, sier vokalist Edvard Valberg.

De lever i ideene sine, så godt det lar seg gjøre. De mener at det å gjøre ting sammen er undervurdert. Det fokuset samfunnet i dag har på individet er ikke fruktbart, men heller negativt. Det er Honningbarna enige om.

– Å eksistere i et fellesskap er ikke bare å være sammen om vennskap og kos, men helt konkret den beste måten å komme til løsninger. Å tenke sammen, og at vi utretter ting sammen, ikke som individer. Hele individtanken er jo tull og tøys uansett. Vi skaper hverandre som mennesker gjennom erfaringer med andre mennesker. Det minste menneskelige antallet er to. Det er ikke bare en klisjé om et vennskap, det er hvordan vi strukturerer hvordan vi som gruppe kan gjøre så mye som mulig – så bra som mulig. Alle ror.

De snakker ikke så mye i munnen på hverandre rundt bordet, men gir likevel uttrykk for det samme – de er samkjørte. Debutalbumet «La alarmane gå» ble belønnet med Spellemannspris i klassen rock i 2011, og nominert som årets nykommer samme år. På det det albumet finner vi låter som «Yankeesane kommer», «Protokoll», «Nikkedemokrati» og ikke minst «Fri Palestina».

Teksten er klar: Fri Palestina. Og de skylder ikke på jødene, men på religionen. I Tyskland ble låten faktisk sensurert, selv om de synger på norsk sørlandsdialekt. 70-tallslåten «Fritt Palestina» med bandet «Folk flest» dukker opp i bevisstheten. Temaet er dessverre like aktuelt. Honningbarna vil vekke fansen. Sitat:

Fri palestina – for 1967,

for alle gangene

Bur inne sionistene – for etnisk rensning, for heile invasjonen

Dere beskylder oss for jødehat

– det er ikke oss

Vi har ikke noe imot alle

– de derre der

Det er de som legger alt sin lit

til høye makter

Og dreper i dets skyld

– ja, det er det som er hat

I låta «Protokoll» fra samme album kjører de deler av et lydspor fra en av Martin Tranmæls taler på slutten av sangen, men de vil på ingen måte bli tatt til inntekt for noe politisk parti.

– Det er helt naturlig at vi mener noe om samfunnet rundt oss, men partipolitikk er å sette folk opp mot hverandre, sier Valberg.

– Dessuten er det kjedelig. Vi vil ha det gøy. Partipolitikk kan ikke redde verden.

I 2013 kom det andre albumet «Verden er enkel», med låter som «Velkommen tilbake», om romfolket som busses ut av Norge, «Tynn is» om EU, euro og pengefolket, og «God jul, Jesus» om kommersialiseringen av julebudskapet. De kommer tross alt fra bibelbeltet.

– Det er når vi opplever at en konsert på 45 minutter kan utgjøre en endring for folk. Hvor sterkt det er når fellesskapet fungerer. Det er det de konservative frykter, ivrer Edvard Valberg.

Derfor spiller de heller aldri på lukkede arrangementer. Alle skal kunne delta, spontant og der bandet opptrer. Om de kommer på scenen og synger, spiller eller danser, er det helt i tråd med den deltakelsen Honningbarna ønsker.

Edvard Valberg er vokalisten, cellospilleren og låtskriveren i Honningbarna. Eller formidleren, om du vil.

– Edvard er den som formidler tekstene våre på et vis, siden vi diskuterer mye i forkant. Alle er med i prosessen, sier trommeslager Nils Jørgen Nilsen.

– Jeg er ikke tekstforfatter som presenterer en tekst for de andre – take it or leave it, dette er min tekst. Alle skal kunne stå for en tekst, selv om det er meg som har utformet den, poengterer Valberg.

Nytt album er på trappene. Meningen var at det skulle komme i høst, men de lover at det skal være klart på nyåret.

– Det vil bli et moderne album, «MA», seks spor – bare de beste låtene. Ikke med påfyll av halvdårlige låter for å fylle et album. Ingen gidder å høre alle likevel. CD-formatet er dødt, men det å ha noe fysisk har en verdi i seg sjøl, så et slags USB-format eller vinyl.

De må rive ned for å bygge opp. Det er Honningbarna enige om. And by the way – alle er medlemmer i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO).