Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Da jeg jobbet med min forrige bok «Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll», som kom ut i 2011, oppdaget jeg Arbeiderforeningene til Marcus Thrane på 1800-tallet. Jeg ble fascinert av den enkle fortellingen der folk møttes, grep ordet og dermed også makten, sier Mona R. Ringvej, historiker, forsker og forfatter en times tid før lanseringen av boka «Marcus Thrane. Forbrytelse og straff».

Opplysning nedenfra

Hvem var så Marcus Thrane? På omslaget av Ringvejs bok kan vi lese følgende: «Marcus Thrane er noe av et mysterium i norsk historie. Han tok i bruk det frie ord, men ble dømt av Høyesterett for å ha skapt en politisk opposisjon. Thrane kjempet for allmenn stemmerett for menn og ble møtt med autoritær avvisning og fengselsstraff. Hans skjebne er en politisk tragedie.»

Litt paradoksalt er det derfor at denne boka kommer ut i 2014 – i selveste Grunnlovsjubileumsåret. Skjønt, Thrane var ikke imot Grunnloven, forteller Ringvej, han ønsket å oppdra borgere. Derfor startet han ikke bare de berømte Arbeider-Foreningene i 1848 – det store revolusjonsåret i Europa, men også en avis som ble utgitt ukentlig og hvor menigmann kom til orde. Thranes metode var opplysning nedenfra.

– Thrane og thranittene var veldig optimistiske og trodde helt og fullt på at de ville vinne fram. Endelig skulle arbeidernes stemme bli hørt, forteller Ringvej. Skjønt, de feilberegnet situasjonen en del.

Leste aviser

Historikeren legger ikke skjul på sin fascinasjon for Marcus Thrane. Riktig nok sto en hel bevegelse bak, 30.000 på sitt meste. Men det var Thranes idé.

– Og det var godt tenkt, sier hun.

Thrane var nemlig lei av alle klagene uten at noe ble gjort. Og tok skjea i egne hender. Og fikk med seg en hel bevegelse.

– Thranittene fikk til mye av det de ønsket, men møtte samtidig sterk motstand fra myndighetene. Sjøl var Thrane helt blottet for personlige ambisjoner og slett ikke opptatt av posisjoner. For ham var poenget med en organisasjon at medlemmene av den skulle bli enige om hva de ville. Thrane var svært belest, men lite opptatt av teori. Han leste aviser, sier Ringvej.

Ubyråkratisk

Ringvej mener at Thrane slett ikke var særlig politisk radikal i alt han foretok seg, men kampen hans for allmenn stemmerett for menn var svært politisk radikalt på midten av 1800-tallet. Og at eiendomsretten var moden for endringer, var like radikalt. Og farlig. Det var nemlig flest husmenn og eiendomsløse blant thranittene.

– Thrane ønsket ikke å styrte det politiske systemet i Norge. Og til Grunnloven hadde han et hat-kjærlighetsforhold, sier hun.

– Hva kan dagens fag- og arbeiderbevegelse lære av Thrane?

– Hvordan ting kan organiseres raskt, effektivt og ubyråkratisk.

Sosialdemokratisk

Historien om norsk arbeiderbevegelse er grovt sett historien om en sosialdemokratisk retning og en revolusjonær retning. Ringvej mener at Thrane er mest i slekt med den sosialdemokratiske. Men han levde i en revolusjonær tid. Thrane sjøl mente sågar at hans bevegelse var et hinder for en revolusjon på norsk jord. Misnøye var stor, men endringene skulle komme innenfra.

Fengslet og frustrert

Sommeren 1851 ble Thrane og om lag 150 thranitter fengslet. Dette ødela Arbeider-foreningene. Thrane sjøl ble også forvirret og desorientert, men han holdt motet oppe da han trodde Høyesterett ville frikjenne ham. Det gjorde imidlertid Høyesterett ikke da saken kom opp i 1855. Thrane ble isteden dømt til fire år i fengsel.

– Ingen tvil om at det var en politisk dom, sier Ringvej.

Nå knekker Thrane også noe sammen, ofrer seg helt og fullt for familien – kone og fem bar – som led sterkt økonomisk den tida han satt fengslet. I 1863 emigrerte Marcus Thrane til Amerika. Han hadde tenkt å komme tilbake til gamlelandet, men det skjedde kun en eneste gang. Skuffelsen over situasjonen i Norge var da så stor at han ble i USA til sin død i 1890.

Straff, men ingen forbrytelse

Ringvejs bok er et bestillingsverk fra Pax forlag, men forfatteren underslår ikke at det er en historie hun hadde lyst til å skrive. Boka handler om Marcus Thrane, men det er ingen biografi. Den handler om den 32 år gamle læreren som klarte å engasjere og mobilisere arbeidere helt uten utdannelse og makt under slagordet «lover kan endres». Skjønt, arbeiderklasse var det ikke snakk om i dette pre-industrielle samfunnet. Det var mer snakk om husmenn, landarbeidere og noen håndverkere.

– Demokratisk deltakelse var ikke ønskelig i Norge på midten av 1800-tallet, men hva ble egentlig Thrane dømt for? For det er jo et forunderlig fravær av en forbrytelse her, sier Mona R. Ringvej