Stig H. Christensen

stig.christensen@lomedia.no

I første omgang er det tekstilindustrien langs Akerselva som blir fokusert. Etter hvert er tanken å bruke hele elva som friluftsmuseum.

Da LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no besøkte museet, var medarbeiderne i full gang med sluttspurten før åpningsdagen.

Her kommer lydbokser med stemmer fra fortiden. En av dem er fagforeningspioneren og agitatoren Waldemar Carlsen. Og barnebarnet til fabrikkjenta Harriet Kristine Hansen forteller bestemorens historie på en engasjerende måte, på 3 ½ minutt!!

Farget Akerselva rød og blå

En modell av Akerselva er på plass, der fargen på vannet varierer etter hvilke fargestoffer tekstilindustrien slipper ut i elva. Selv rottene blir farget. For øvrig er det korte tekster, bilder, utstilling av klær og stoffer og korte filmsnutter fra fordums tid. Samt en lengre film om Akerselva fra 1949. For de nysgjerrige åpner små skuffer seg, hvor man kan trykke på knapper og få utvidet kunnskap.

– Vi begynner med den industrielle revolusjon og tekstilindustrien. Dette er et magisk kapittel, forteller historiker Gro Røde fra Oslo Museum som har jobbet spesielt med dette prosjektet sammen med Ingeborg Apall-Olsen.

De har begynt i det små med 2,5 mill. kroner fra Kulturdepartementet. LO i Oslo har deltatt på møter og kommet med innspill, og Røde forteller at de i fortsettelsen er avhengig av økonomisk støtte fra næringslivet og organisasjoner som LO.

8 km museum

Selv om museet er lokalisert til Sagveien 28, med galleri og utstillingsarena, er konseptet at hele Akerselva skal være en del av et stort friluftsmuseum.

– Vi vil lage en digital app, som gjør at man kan stå ulike steder ved Akerselva og få informasjon om de forskjellige fabrikkene og livet der, sier Gro Røde. På den måten får folk hjelp til å forstå hva de ser. Det er ikke mange som vet at Hjula veveri lå der festlokalene til Månefisken nå ligger, og at Graahs spinneri er overtatt av Wallmanns Salonger.

– Vi vil lage små kulturstasjoner på utvalgte steder, forteller historikeren. Hun understreker at dette området er selve hjertet til norsk arbeiderhistorie, der arbeiderboliger, skoler, folkebad og fabrikker ligger som perler på en snor. Ingen glemt, noen nevnt: Nydalens Compagnie, Idun gjærfabrikker, Bjølsen Valsemølle, Lilleborg fabrikker, Myrens verksted, Hjula, Graah, Seilduken og Vulkan.

• Les også: Ingeborg Apall-Olsen og Gro Rødes artikkel om arbeidermuseet og Sagenes industrihistorie.

Virkelige personer

Røde forteller at de drar fram virkelige personer fra historia, to kvinner og to menn. En gründer, en jomfru, en agitator (Waldemar Carlsen) og ei fabrikkjente. Gjennom dem får vi en illustrasjon på hvordan livet kunne arte seg. Gro Røde forteller at de fant Waldemar i arbeiderminnene som ble samlet inn av Edvard Bull og Folkemuseet rundt 1960. Arkivmaterialet har de funnet i Arbark (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) og i Oslo Byarkiv.

– Waldemar var fagforeningspioner. Han omtaler seg som kommunist og stolt agitator. Det er en ypperlig forteller vi har funnet, sier Røde. Gutten vokste opp i pleiehjem på Grünerløkka og forteller hvordan han startet foreninga på Seilduken i 1903. NRK har opptak av mannen, som også skrev bøker og drømte om å bli skuespiller. Waldemar anslår at han holdt 2.250 foredrag uten manus, kun med huskelapp. Han lærte mye om det å være agitator ved teateret.

– Waldemar overrasker. Han skrev bøker med kraftfulle titler om alkohol, fornedrelse og politisk oppvåkning. I livsløpsintervjuet forteller han om skolegang, fattigvesenet, rus, teaterliv, partipressen, litteratur, industri og fagbevegelse. Dermed kan også utviklingen av velferdsstaten knyttes til denne mannen, ifølge Røde, som legger til at vi kan få bedre forståelse for hvorfor arbeidere fant sammen og organiserte seg gjennom denne mannen. Hun understreker at en ambisjon med museet er å skape forståelse for hvorfor arbeiderbevegelsen oppsto.

Vyer for framtida

De som har drevet fram museet har mange ideer og vyer for framtida. De har vært i kontakt med teatergrupper, og Røde kan tenke seg spel langs elva, eller at man går fra sted til sted og forteller historiene.

Museet henvender seg til 12-åringen og unge voksne. Skoleelever er med andre ord en av målgruppene. Det skal være enkelt og engasjerende. Publikums gjennomsnittsalder må gjerne litt ned.

– Vi må besnære ved å bruke sansene, gjerne spise og smake. Røde lanserer begreper som «historisk meny» og vil gjerne at folk skal «spise seg gjennom historien». Et samarbeid med spisebransjen i området kan dermed komme på tale.

Et begrep som brukes er ikke «fyllehoste», men «fillehoste». Ta gjerne et besøk på museet for å få vite hvorfor.