Kuppmakerne må presses
Kuppregimet i Honduras må presses av verdenssamfunnet, slik at Manuel Zelaya kan bli gjeninnsatt som president.
stig.christensen@lomedia.no
Det har snart gått fire måneder siden kuppet mot den lovlig valgte presidenten i Honduras. All verdens diplomati har ikke ført fram for å få gjeninnsatt Zelaya. Det honduranske folket lider og protesterer, foreløpig uten det store gjennomslaget.
Manuel Zelaya ble fløyet til Costa Rica etter kuppet 28. juni, men kom seg senere tilbake til Honduras og befinner seg nå i den brasilianske ambassaden, med begrenset spillerom. Returen til Honduras var i tråd med beslutninger i generalforsamlingen i FN og Organisasjonen for amerikanske stater. Zelaya har støtte av de andre landene i Latin-Amerika, men foreløpig har man ikke maktet å få han gjeninnsatt.
Fagbevegelsen i Honduras kjemper mot kuppmakerne. En stor reportasje i Dagbladets Magasinet nylig forteller at fundamentet i Honduras` Forente Arbeidere er fagforbundene, fagforeningene og ulike partier. Alle er samlet bak Zelaya, som jobbet for arbeidernes rettigheter. Det at han innførte minstelønn kan ha vært en av de utløsende årsakene til kuppet.
Chiquita Brands International, tidligere United Fruit, har en blodig historie i Mellom-Amerika. Sammen med Dole Food Co var de rasket ute med hard kritikk av Zelaya etter at han hevet minstelønna med 60 prosent. I Honduras kontrollerer et oligarki av rike familier store deler av økonomien, det meste av media og de to store mobiloperatørene. De foregående presidentene danset etter deres pipe, mens Zelaya brøt med dette mønsteret.
Zelaya arbeidet for å få igjennom en grunnlovgivende forsamling med større grad av deltakende demokrati og økte rettigheter for utsatte grupper. Dagen før det skulle stemmes i parlamentet, var statskuppet et faktum. Etter dette har menneskerettsorganisasjoner rapportert om et antall drepte og sårede.
Land etter land i Latin-Amerika har fått regjeringer til venstre eller i sentrum som ønsker å styrke de demokratiske rettighetene. Bakgrunnen fra 70- og 80-tallet er militærregimer med dødelige slag mot de demokratiske kreftene. Derfor er det nå så viktig å holde stand mot tilbakeslag på dette kontinentet.
På internasjonalt nivå har det vært sterke reaksjoner mot statskuppet. EU-landene har trukket ut sine diplomater og turistene har stort sett holdt seg unna. Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) har prøvd å forhandle for å få gjeninnsatt Zelaya, men uten resultater foreløpig. Men det er også sterke krefter, blant annet i USA, som ønsker å beholde kuppmakerne.
Latin-Amerikagruppene (LAG) har oppfordret norske myndigheter til dialog med regjeringer og organisasjoner for å få i gang koordinerte aksjoner som gjør det mulig for Manuel Zelaya å gjenoppta sine funksjoner som president. En slik oppfordring er det ikke vanskelig å slutte seg til. Det internasjonale presset mot kuppmakerne må økes.
