JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Labor Day

I dag feirer USA Labor Day. På en sånn dag kunne den jevne amerikaner stilt kritiske spørsmål til kapitalismen, men bruker nok heller fridagen til en tur på stranda eller til bilvask. Dessverre.

jan.erik@lomedia.no

Labor Day feires alltid den første mandagen i september, er en føderal fridag i USA og har sin opprinnelse i en parade arrangert av fagforeningen Knights of Labor 5. september 1882 i New York City. Labor Day har vært nasjonal fridag siden 1894 for å hedre den arbeidende kvinne og mann.

Göran Rosenberg, svensk forfatter og journalist, forteller i boka «Friere kan ingen være» at ingen andre land enn USA vekker så motstridende følelser i oss som USA. Og ingen andre land er så umulig å gi et ensartet bilde av.

Ingen andre land har heller motivert sin eksistens på en så pretensiøs og utfordrende måte. For USA var aldri tenkt å bli et land som alle andre, USA ønsket nettopp å bli USA. USA så – og ser, mener mange – seg som et utvalgt land for frie mennesker.

Når disse linjene skrives, har den amerikanske østkysten ikke stått opp ennå, mens California ennå ikke har lagt seg. Så hva skal amerikanerne gjøre på Labor Day?

Jeg måtte ty til internett og fant dette: «I dag feires arbeidernes dag og det betyr også at sommeren offisielt er over. Det blir nå gratis å være på stranden, mindre folksomt og barna begynner på skolen igjen. Jeg skal feire med å legge meg ut i sola en liten times tid. Jobbe med brunfargen er viktig.»

Richard Wolff, en tidligere professor i økonomi ved universitetet i Massachusetts, Amherst, har sammen med journalist David Barsamian gitt ut boka «Occupy the Economy. Challenging Capitalism».

Wolff bruker nok neppe så mange av dagene sine til å jobbe med brunfargen. Han viser heller til Bureau of Labor Statistics i Washington som kan fortelle at den gjennomsnittlige lønna til en amerikansk arbeider i 2011 er om lag den samme som den var i 1978. Det har ikke vært lønnsøkning for enkelte arbeidstakergrupper i USA på over 30 år. Og de som er gode i gambling kan jo tippe hvilke arbeidstakergrupper vi snakker om da: Hvitsnipp eller arbeiderklasse?

Samtidig viser samme byrå at produktiviteten fra de samme arbeiderne har vist en sterk økning i disse over 30 årene. Du trenger altså ikke være rakettforsker for å forstå hvem som har tatt det økonomiske overskuddet. De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere – som Leonard Cohen (og ganske mange andre) sier.

Og om ikke dette er nok til å heve øyenbrynene viser OECDs data at amerikanerne arbeider mer per år enn noen annen arbeiderklasse i noe annet avansert industrisamfunn. Nettopp for å holde liv i den amerikanske drømmen: et bedre liv for seg sjøl, sine barn og sin familie.

Hvordan klarer den amerikanske arbeiderklassen seg da? Jo, når lønningen står stille, mens prisene øker, så er det bare en mulighet, en mulighet som for eksempel grekerne også kjenner godt: Banklån.

I dag kjenner vi resultatet. Et stort antall amerikanere har lån til over pipa – ja, mange av dem ser ikke en gang pipa lenger. For huset er solgt og fortvilelsen øker i takt med gjelda.

Og snart er det presidentvalg. Ifølge Ole Moen, en av våre hjemlige USA-eksperter, må tre avgjørende faktorer være til stede om Obama skal bli gjenvalgt.

For det første må den generelle økonomiske utviklingen i USA være sånn at «det går rett vei». For det andre må arbeidsledigheten ikke overstige 8 prosent (det gjør den nå). Og for det tredje må den nasjonale gjennomsnittlige bensinprisen ikke overstige kr 6,21 per liter (det gjorde den ifølge Moen i hvert fall ikke for om lag to uker siden).

John Lennon døde dessverre så altfor ung. Kanskje ble han offer for et annet erkeamerikansk fenomen: alle amerikaneres rett til å bære våpen. Altså våpenloven, eller cowboyloven som den burde ha het.

Lennon forsto det amerikanske samfunnet. I 1970 skrev han disse linjene i sin klassiske “Working Class Hero»:

Keep you doped with religion and sex and TV

And you think you're so clever and classless and free

But you're still peasants as far as I can see.

Kanskje noe å tenke på for den jevne amerikaner på Labor Day.

Annonse
Annonse