Landbruket og EØS-avtalen
Landbrukets betydning er sterkt undervurdert. I Trøndelag er det 7?500 årsverk og en omsetning på 2,3 milliarder. Dette fører igjen til 14 000 arbeidsplasser i industri og tilknyttede virksomheter med en omsetning på 15 milliarder. Uten et norsk landbruk, ingen norsk landbruksindustri, skriver Arne Byrkjeflot.
Da det norske folk sa nei til EU 28.11.1994 var en viktig grunn at vi da kunne bevare landbruket vårt. Som et land langt mot nord med mange små jordlapper er det ikke mulig innenfor EUs felles landbrukspolitikk. Også da EØS-avtalen ble vedtatt 16.10.1992, var budskapet at jordbruket var unntatt.
Endelig tar regjeringen et grep som får opp framtidstroa igjen. De innfører prosenttoll på noen få landbruksvarer, under 20 prosent Det rammer ikke de viktigste importvarene fra EU.
Men EU rasler med sablene. De er helt enig i at Norge har full rett til å gjøre dette innafor regelverket. Men det er i strid med ånden i EØS-avtalen. I artikkel 19.2 står det at partene skal «fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer».
Men det norske landbruket er avhengig av at det ikke skjer en slik gradvis liberalisering. Dersom EU tolker avtalen så bokstavelig og går til mottiltak på dette grunnlaget så er det EØS-avtalen det er noe galt med.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 16/2012 )
