Oppgjøret har en ramme på 4,3 prosent og sikrer en lønnsøkning på minimum 7.000 kroner til alle. Det generelle tillegget utgjør 1,72 prosent.

– Kommunesektoren sliter særlig med å rekruttere og beholde ansatte i skolesektoren. Det vet KS. Da er det ytterst beklagelig at lærerne igjen får den laveste lønnsveksten, sier forhandlingsleder for Akademikerne kommune, Ole Jakob Knudsen.

Ifølge Knudsen får de høyest utdannede lærerne 0,25 prosent lavere lønnsvekst enn øvrige kommuneansatte.

– Vi er svært skuffet over at KS ikke prioriterer lærerne. Elevens læring avhenger i stor grad av lærerens kompetanse. Da må vi verdsette lektorkompetansen på en ordentlig måte, sier Knudsen. Han er riktignok fornøyd med at rammen for oppgjøret tross alt overstiger resultatene i både privat og statlig sektor.

Sikrer reallønnsvekst

Fredag ble partene i lønnsoppgjøret i staten enige om en avtale med en ramme på om lag 4 prosent. Også her ble arbeidstakerne sikret minimum 7.000 kroner i lønnsøkning. At avtalen i kommuneoppgjøret har en økonomisk ramme som ligger i samme leie som staten, bidrar til at etterslepet ikke øker, mener Gunn Olander, leder i YS-kommune.

– Dette sikrer en reallønnsvekst for alle våre medlemmer. Det er vi fornøyd med, sier Olander.

– Fremover er det viktig at man ser nærmere på hvordan mindrelønnsutviklingen i KS-området skal kompenseres. Ansatte i KS-området kan ikke fortsette å henge lønnsmessig etter resten av offentlig sektor og privat sektor, sier Gunn Olander.

KS fornøyd

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS er glad for at partene i kommuneoppgjøret klarte å komme fram til en løsning, og det i god tid før fristen. Alle parter har vist forhandlingsvilje og har hatt et sterkt ønske om å komme til enighet, mener forhandlingsleder Per Kristian Sundnes.

– Det er ingen tvil om at resultatet er godt i overkant av hva norsk kommuneøkonomi gir rom for. I statsbudsjettet ble det forutsatt en lønnsvekst på 3,25 prosent. Gitt resultatene i de andre oppgjørene, ikke minst i statens eget oppgjør, var dette helt urealistisk, sier Sundnes.

– Med dette resultatet har kommunesektoren fått en lønnsutvikling de siste to årene som er om lag den samme som i staten. Det er viktig, ikke minst i konkurransen om kompetent arbeidskraft, sier han.

– Akseptabelt

Mimi Bjerkestrand som har vært Unios forhandlingsleder, er ikke strålende fornøyd, men mener resultatet er til å leve med.

– Resultatet er akseptabelt. Vi har hentet inn deler av det lønnsmessige etterslepet, men vi har fortsatt en jobb å gjøre som gir en bedre rekrutteringssituasjon når det gjelder folk med høyere utdanning, sier Bjerkestrand til NTB.

Bjerkestrand mener rammen for oppgjøret i kommunesektoren måtte ende opp høyere enn i andre avtaleområder for å ta igjen noe av det lønnsmessige etterslepet.

En rekke arbeidstakergrupper i offentlig sektor har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper i privat sektor de siste årene, og det har vært et hovedkrav i både stat og kommune at rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skulle sprenges. LO og NHO var fra før kommet til enighet om en ramme på rundt 3,65 prosent i det såkalte frontfaget. Kravene fra de fire hovedsammenslutningene i kommunesektoren var beregnet til 4,8 prosent. (ANB-NTB)

* Parter i kommuneoppgjøret er KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne.