Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Regjeringens forslag til statsbudsjett bekymrer Alf Edvard Masternes, leder for Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) i Statens vegvesen. Kompetanseflukt fra etaten som følge av store omlegginger truer ifølge Masternes gjennomføringsevnen i Vegvesenet.

Høyt budsjett, få folk

– Det totale budsjettforslaget for riksveg er høyt, men samtidig er jeg veldig bekymret for om Statens vegvesen har de menneskelige ressursene som trengs for å løse oppgavene, sier Masternes.

Han peker på at veldig mange med god vegkompetanse har sluttet som følge av uro i etaten. Uroen bunner i at man fra 1. januar 2020 overfører ansvaret for fylkesveger til fylkeskommunene, og at Statens vegvesen selv står i en større omorganiseringsprosess.

FLT-tillitsvalgt i Statens vegvesen: – Dette har vært jævlig for mange kollegaer og tillitsvalgte

– Mange har valgt å slutte fordi usikkerheten rundt egen fremtid er for stor. De velger å gå ut av det offentlige fremfor å bli overført til fylkene eller å avvente en avklaring rundt egen fremtid i Vegvesenet, forklarer Masternes.

– Jeg er bekymret for at vi ikke klarer å løse oppdragene fordi vi vil mangle ressurser med god vegkompetanse, utdyper han.

For tidlig å konkludere

Da man gjorde opp status 4. oktober, sto fremdeles fylkeskommunene med 772 av 2040 etterspurte stillinger ubesatt. Hvilke tanker gjør man seg i Samferdselsdepartementet om dette?

– Hittil har fylkeskommunene meldt behov for om lag 2000 stillinger fra Statens vegvesen, men tallene endrer seg stadig. Dette er altså et arbeid som fortsatt pågår for fullt i både Statens vegvesen og fylkeskommunene. Det er for tidlig å si hvor mange ansatte som velger å gå over til de forskjellige fylkeskommunene og hvor mange som fortsetter i Statens vegvesen. Regjeringen kommer tilbake til budsjettmessige spørsmål til overføringen i et tillegg til statsbudsjettet for 2020, svarer Tommy Skjervold (Frp), statssekretær i Samferdselsdepartementet.

Saken fortsetter under bildet.

IKKE PRIVATISERING: Statssekretær Tommy Skjervold (Frp) i Samferdselsdepartementet understreker at privatisering og pensjon ikke ligger til grunn for prosessen Vegvesenet nå står i.

Olav Heggø

Skjervold anerkjenner at man står overfor en stor oppgaveoverføring.

– Vi har lagt til rette for at dette skal skje så sømløst som mulig, men det er klart at det kan dukke opp utfordringer. Både Statens vegvesen og fylkeskommunene gjør sitt beste for at overgangen fra sams vegadministrasjon til fylkeskommunalt ansvar skal bli så smidig som mulig, sier han.

Samtidig er han klar på at det vil kunne oppstå overgangsproblemer.

– Fylkeskommunene ønsket seg større og flere oppgaver. Det var derfor naturlig at de også fikk ansvaret for å administrere fylkesveinettet. Vi legger derfor til grunn at reformen vil gagne fylkeskommunene på sikt, sier Skjervold.

Frykter privatisering

De seneste årene har Statens vegvesen gått seg selv etter i sømmene og dermed redusert kostnadene betraktelig, ifølge Masternes.

– I 2018 ble interne kostnader redusert med 470 millioner kroner. Nå krever regjeringen ytterligere reduksjon. I perioden 2015 til 2018 er også konsulenttjenester redusert med 470 millioner. Slike reduksjoner rammer etaten kraftig, påpeker han.

p

Masternes frykter konsekvensene, og er ikke fremmed for at regjeringen har privatiseringstanker i bakhodet når de leverer denne typen budsjettforslag.

– Er det slik at reduksjonene skal være med på å gjøre etaten dårligere, og dermed gjøre det enklere å privatisere oppgaven? Er det kanskje slik at hovedmantraet er å få redusert pensjonskostnadene i staten, koste hva det koste vil? spør en svært skeptisk Masternes.

Ifølge statssekretær Skjervold har verken privatisering eller pensjon vært avgjørende for den pågående prosessen.

– I enhver omstillings- og effektiviseringsprosess er det hensiktsmessig å vurdere hvor oppgaver best kan utføres, enten det er hos andre offentlige myndigheter eller private aktører. Dette har vært tema for blant annet gjennomføring av teoriprøver for førerkort. Privatisering og pensjon har imidlertid ikke vært en drivkraft for endringene som nå skjer, understreker Skjervold.