JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Går man løs på de opparbeidede rettighetene, er folkene i Vegvesenet villige til å streike

Uten et reelt lønnsløft eller styrkede rettigheter, vil Statens vegvesen slite med å beholde og rekruttere kompetanse.
KLARE KRAV: Alf Edvard Masternes er tydelig på hva hans folk i Statens vegvesen ønsker å få ut av årets hovedoppgjør.

KLARE KRAV: Alf Edvard Masternes er tydelig på hva hans folk i Statens vegvesen ønsker å få ut av årets hovedoppgjør.

Ole Palmstrøm

kai.hovden@lomedia.no

Det slår Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen, fast.

– Det er en kjensgjerning at staten lenge har ligget under det private næringslivet i lønn. Vi har akseptert dette fordi vi har hatt andre virkemidler for å tiltrekke oss og beholde de riktige folkene i Hovedtariffavtalen. Nettopp derfor er det viktig for oss å beholde opparbeidede rettigheter. Forsvinner de, må det kompenseres med høyere lønn. Hvis ikke, klarer vi verken å beholde eller rekruttere riktig kompetanse til etaten, sier Masternes.

En krevende tid

Mens det fremdeles skal forhandles frem til midnatt 30. april i statsoppgjøret, gir Masternes oss et innblikk i hva som er viktig for hans folk i Vegvesenet i dette hovedoppgjøret.

– Det som er den store utfordringen er at prisveksten på blant annet mat, klær, drivstoff og elektrisitet er mye høyere enn det frontfaget har forhandlet seg frem til, slår Masternes fast.

Meklingen i frontfaget førte i år til at man ble enig om fire kroner mer i timen til alle, ytterligere to kroner i timen til lavlønte og en økonomisk ramme for hele oppgjøret på 3,7 prosent. Teknisk beregningsutvalg hadde i forkant av forhandlingene beregnet en prisstigning på 3,3 prosent i år, så vil tiden vise om dette holder stikk.

– Ett lønnsoppgjør klarer derfor ikke å kompensere for alle disse økningene, og det blir ikke bedre av at bankenes utlånsrente er varslet å stige jevnt og trutt fremover. Derfor må det en kombinasjon av politiske løsninger og et lønnsoppgjør som tar høyde for alt dette til, mener FLTs mann i Vegvesenet.

Klare krav

Med dette som bakteppe er kravene til FLTs folk i Vegvesenet klare. De krever reallønnsvekst, at man ikke går løs på deres opparbeidede rettigheter og at man får en avklaring på hva som er reisetid i staten.

– Når det gjelder det siste, har det vært mange saker i Efta-domstolen knyttet til dette. Vi mener prinsipielt at reisetid skal være arbeidstid for våre folk. Når de er beordret ut på for eksempel et kontrollsted, kjører uniformert bil til og fra stedet, bærer uniform under reisen og er forpliktet til å gripe inn dersom det er situasjoner som krever det – ja, da skal de også ha denne reisetiden som del av arbeidstiden. Per nå defineres ikke reisetid som arbeidstid i Arbeidsmiljøloven. Det betyr at arbeidsfolk kan få opptil 15-16 timers dag, hvor reisetiden utgjør halvparten, understreker Masternes.

Etter en drøy uke med forhandlinger ber vi Masternes kommentere årets forhandlingsklima.

– Jeg synes alltid forhandlingsklimaet er godt i staten. Det er respekt mellom partene, og det er reelle forhandlinger. Egil André Aas, som er leder i LO Stat og dermed vår forhandlingsleder, gjør en utmerket jobb.

Når det gjelder faren for streik, sier Masternes at LO Stat forhandler så lenge det er noe å forhandle om.

– Men ut fra min erfaring i forhandlingsutvalget, og det er nå mer enn tolv år, er vi ikke redde for å gå til brudd og mekling dersom det blir nødvendig, forsikrer han.

Men hva er FLTs medlemmer i Vegvesenet er villige til å streike for? Masternes svarer følgende:

– Jeg tror de fleste er villige til å streike for den økonomiske rammen. Blir den for lav, er det grunn til streik. Det tror jeg også det er dersom noen av de opparbeidede rettighetene i tariffavtalen står for fall.

Bruker ikke tid på Unio

Som kjent valgte Unio å bryte samarbeidet med LO Stat i dette oppgjøret. De søker seg nå mot Akademikerne og deres avtale. Vi ber Masternes dele sine tanker om dette, og hvorvidt det vil påvirke LO Stat.

– Vi må konsentrere oss om hvordan vi kan lage vår avtale god. Jeg kan ikke bruke tid på at de som ikke vil tilhøre samme avtale som oss. Det er Unio som er best skikket til å forklare hvorfor de ikke vil ha sentrale tillegg og streikerett, sier Masternes.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse