Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Bang jobber for OCH Ortopedi, som så å si dekker hele Norge med sine helsetjenester. På Lillehammer er hun, i dag, den eneste kvinnelige ortopediteknikeren.

Sammen med klinikkleder Line Therese Hundere forklarer hun mer om hva jobben går ut på, og hvordan OCH Ortopedi opererer i samspill med den offentlige helsetjenesten og Nav.

Beveger mennesker

OCH Ortopedi har 140 ansatte fordelt på fire hovedklinikker og mindre satellitter som springer ut fra disse. Kort oppsummert handler det om armer, bein, såler, sko og hjelpemidler som skal sikre god og riktig bevegelse. OCH Ortopedi produserer altså alt fra proteser til spesialsåler.

– Hovedklinikkene våre er på Grålum i Østfold, Helsfyr i Oslo, her på Lillehammer og i Tromsø, forteller Hundere.

Det er i hovedsak ortopediingeniører, ortopediteknikere og klinikkmedarbeidere som ut utgjør de 140 ansatte, i tillegg til klinikklederne, direktør og øvrig administrasjon, økonomisjef og markedssjef.

Kjernevirksomheten til OCH Ortopedi er knyttet opp til Nav.

• Mye lest: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

– Brukerne henvises til oss fra lege, og her gjøres det en vurdering som resulterer i en søknad om eventuelle hjelpemidler. Det kan dreie seg om alt fra spesialsåler og sko til ortoser (se faktaramme), støttehjelpemidler eller proteser, forklarer Hundere.

Bedriften har et tett samarbeid med sykehusene i regionen, særlig knyttet til amputasjonspasienter og pasienter med behov for ortoser.

MANGE MULIGHETER: Klinikkleder Line Therese Hundere og ortopediteknikker Maren Grimstad Bang med hva de beskriver som en vanlig femurprotese. Denne er støpt etter en gipsmodell, og som man kan se er det muligheter for spesialtilpasning også når det kommer til fargevalg.

Kai Hovden

– Ofte handler det om sammensatte helseutfordringer, funksjonshemmede barn, barn med cerebral parese eller for eksempel voksne med muskelsykdommen ALS. Som du forstår, opererer vi innen et nokså bredt spekter, sier klinikklederen.

Det blir kanskje enda mer tydelig når hun forteller at privatkunder også kan benytte seg av OCH Ortopedis tjenester og kunnskap, til for eksempel å få spesialtilpassede såler til løpesko eller andre type hjelpemidler.

– Alle klinikkene våre har også ortopedspesialist tilknyttet, forteller Hundere.

Bang på sin side, har funnet sin plass på verkstedet en trapp ned fra møtelokalet vi sitter i. Her sikrer hennes fagkunnskap gode ortoser til folk som har behov for støtte og avlastning.

• Slik klarte Anne-Gunn å ta en bachelorgrad ved siden av jobb og familieliv

Skreddersøm og fagkunnskap

Bang har vært tilknyttet OCH Ortopedi helt siden hun startet læretiden i bedriften.

– Utdanningsløpet for å bli ortopeditekniker endret seg mens jeg var på folkehøgskole etter videregående. Dermed kunne ikke bedriften tilby meg lærlingplass. Men jeg var heldig, for læreplass kunne jeg få, forteller Bang.

Forskjellen var at hun måtte være hundre prosent ansatt i fem år før hun kunne søke om å ta fagbrev.

– Dersom jeg hadde fått lærlingplass, ville jeg kunnet gå opp til fagprøve etter tre år. Tre år ut i læretiden kjente jeg meg ikke klar – jeg trengte mer tid til å bli trygg på de ulike oppgavene.

Dermed ble læreplass en god løsning for meg, sier Bang, som fikk fagbrev i 2014.

LÆREMESTEREN: Ortopeditekniker Bjørn Grafsrønningen var Maren Grimstad Bangs læremester. Han viser en protese hvor brukeren fikk dekorert den med farge og logo til favorittforballaget. Hylsen kalles for mykhylse eller rammeprotese der den har ’’vinduer’’, ifølge Bang. Innerhylsen er da altså myk og rammen rundt er forsterket med karbon. På de områdene med vindu på mykhylsen er det mer fleksibelt, beregnet for å kunne gi litt mer etter, men at den samtidig har god støtte med den forsterkede rammen rundt.

Kai Hovden

– Jeg holder meg stort sett på bakrommet, og har dermed ikke så mye kontakt med brukerne. Slik det fungerer hos oss, tar ingeniøren mål og en avstøpning av brukeren som jeg senere lager ortosen ut fra, forteller Bang.

Selv om utdannelsen omfattet både proteser og ortoser, er det sistnevnte som har blitt hennes spesialfelt.

– Han som hadde ansvaret for ortoser sluttet en stund etter at jeg begynte å jobbe her, og dermed ble det til at jeg tok over. Jeg kunne nok fremdeles laget proteser på gamlemåten, men de er det ingen som vil ha lenger, sier Bang med et lite smil.

SPESIALITET: Maren Grimstad Bang har spesialisert seg på ortoser. Her viser hun en leddet AFO (Ankel Fot Ortose) med plantarfleksjonstopp. Denne stabiliserer ankel/fot og egnes ved droppfot. Ortosen lages i plast av forskjellige tykkelser med valgfritt mønster.

Kai Hovden

Her er det i høyeste grad snakk om å skreddersy produktet til hver enkelt bruker, og informasjonsflyten mellom ingeniør og tekniker er derfor helt avgjørende. Håndverket står sterkt i bedriften.

– Det gir oss mulighet til å gjøre små justeringer også mens brukeren er her, påpeker Hundere.

Innen ortoser, som er Bangs hovedområde, har det også kommet løsninger hvor man kan sende av gårde bestilling via skjerm og få et ferdigprodusert produkt tilbake i posten. Det får teknikeren til å rynke litt på nesen.

– Produktene må være ganske så nøyaktig produsert for at de hele tatt skal kunne brukes. så i overskuelig fremtid vil vi være helt avhengige av det fysiske håndverket, understreker Hundere, noe Bang kan si seg helt enig i.

TIL AVLASTNING: En håndleddsortose i walklær trukket med pent, mykt skinn. Denne kan brukes når håndleddet trenger avlastning etter operasjon eller betennelse, ifølge ortopeditekniker Maren Grimstad Bang.

Kai Hovden

Mye tyder på at de har funnet en god oppskrift på Lillehammer. Hos OCH Ortopedi er det nemlig så langt slik at de nye som har kommet til bedriften har kommet som følge av ekspansjon. hovedtyngden av medarbeidere har vært her en årrekke.

Tettere på brukerne

– Tradisjonelt har ikke teknikerne vært så mye med inn på pasientrommene, men vi ser både behovet for, og viktigheten av, at de er mer direkte involvert i møtene med brukerne. Det er både for å overføre kompetanse til ingeniørene, og for at de selv skal få innspill andre veien. Samtidig er det slik at både ingeniører og teknikere har ulike måter å jobbe på, forteller Hundere.

Av de 22 ansatte ved OCH Ortopedi på Lillehammer er det ansatt åtte ortopediingeniører og fem ortopediteknikere. I tillegg er ytterligere en person tilknyttet produksjonen.

EN HJELPENDE HÅND: Noen ganger er det greit å være to om jobben. Her jobbber Hanne Kristin Hårstadhaugen, ortopediingeniør, og Maren Grimstad Bang, ortopeditekniker med en DS-protese (Direct Socket). Hylsen er støpt direkte på brukerens lårstump. Ulempen med en DS-protese, er at dersom det må gjøres større justeringer etter den er støpt må det lages en ny. DS-proteser er laget med glassfiber, og er dermed veldig stiv.

Kai Hovden

– Det kreves en god del erfaring for å bli helt selvgående som tekniker. Man får en beskrivelse fra ingeniøren som man benytter som en form for veiviser. Inntil man har vært i faget et par år, er det ofte slik at man ikke helt vet hvordan oppgavene skal løses, sier Bang.

– Åtte ulike ingeniører vil si at åtte ulike individer gjør tingene sine på åtte ulike måter. Dermed tar det tid å komme inn i hvordan de arbeider. Tydelig og tett dialog er derfor helt avgjørende. Det er også på sin plass å si at Maren er utrolig dyktig og nøyaktig, supplerer Hundere.

HAMRER LØS: Maren Grimstad Bang slår fast en D-ring med han-hun-nagler på en KAFO - Kne Ankel Fot Ortose.

Kai Hovden

– Dette er laget av mennesker for hånd, ikke av maskiner. Når ingeniøren må gjøre litt justeringer ved prøving av et produkt, hender det at jeg føler for å gi det en siste liten finpuss før brukeren får med seg ortosen. Ønsket er alltid å levere et pent produkt. Det jeg alltid sier til nye medarbeidere er: «ingen skarpe kanter», sier Bang.

Følger med i tiden

Som ellers i samfunnet er det også en utvikling innen ortopediske hjelpemidler. Det har man sett tydelig innen proteser hos OCH Ortopedi.

– Nå har vi fått utstyr til å produsere DS, altså Direct Socket. Det betyr, enkelt forklart, at protesen støpes direkte på stumpen, sier Bang.

VELBRUKT VERKTØY: - Et absolutt nyttig og velbrukt verktøy hos oss, forteller Maren Grimstad Bang. Dette er en lær-skjelferer og kuttemaskin, som sparer ortopediteknikerne for bruken av kniv.

Kai Hovden

Sammenliknet med tidligere teknikker kan dette nærmest beskrives som drive in-protese.

– Vi regner tre timer for brukeren for å få støpt en hylse til protese på denne måten, sier Hundere.

Men raskere metoder som dette krever også forberedelser og flere hender i arbeid på samme tid. Dermed må også teknikerne trå til når det så å si skal støpes direkte på brukeren.

Greit, men tidkrevende samarbeid

Mange har ment mye om Nav siden etaten ble opprettet, og vi ber derfor Hundere beskrive samarbeidet mellom OCH Ortopedi som privat selskap og Nav.

– Vi opplever at det jevnlig kommer endringer når det gjelder hvem som kan få støtte til hva innenfor Navs rammer. Det er en byråkratisk runddans som tar tid, og som kan oppleves fortvilende for de som ser brukerne, deres muligheter og dermed også begrensningene systemet gir, utdyper Hundere.

I de tilfellene det blir avslag, er det selvsagt skuffende for både bruker og ingeniøren som har jobbet tett med denne personen.

– Vi opplever også at Nav har blitt strengere med tiden. Det gjelder ikke bare vårt område, men også innenfor andre støtteordninger. Samtidig har vi forståelse for at det må være noen begrensninger. Totalt sett har vi et godt samarbeid med Nav, men det er et byråkrati, og da kan ting ta litt tid, sier Hundere.

Samarbeidet legger også visse begrensninger på hvordan et privat selskap som OCH Ortopedi kan opptre.

– Virksomheten er bundet til det norske systemet, som vil si at man i all hovedsak får veldig gode tjenester. For oss handler det om å sikre brukerne vi møter så gode tjenester som mulig innenfor rammene av systemet. Det er mye vi må forholde oss til, så du kan ikke komme hit og ønske deg det flotteste som finnes på markedet. Det er klare vurderingskriterier som legges til grunn, og målet er bedret bevegelighet for brukeren, forklarer klinikklederen.

Litt bortgjemt

Hundere forteller at samarbeidet med den offentlige helsetjenesten fungerer godt.

– Der har vi gode erfaringer. Vi samarbeider med alt fra ulike sykehusavdelinger til habiliteringsavdelinger og arbeidet med rehabilitering av protesepasienter. I tillegg tilbyr vi også bistand til sykehjem og andre institusjoner i nærområdet, forteller hun.

Samtidig innser Hundere at OCHs virksomhet ikke er det som ligger fremst i pannen til verken fagfolk eller andre.

– Denne delen av helsevesenet er nok fremdeles noe ukjent. Det er ikke så mange som vet hva vi egentlig driver med. Du kunne jo spurt de som holder til i lokalene under oss her på Lillehammer, men jeg tviler på at de vet stort annet enn at det bråker litt fra tid til annen når vi har produksjonen i gang, sier hun.

Klinikklederen mener virksomheten har godt av å bli satt på kartet.