Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

På Kråkerøy utenfor Fredrikstad holder Jøtul til. Kjent for sine vedovner siden 1853, og kanskje mer i vinden enn noen gang takket være flere sammenfallende faktorer.

– Kombinasjonen av høye strømpriser, kraftkrise i Europa og Russlands krigføring i Ukraina har ført til at vi rett og slett ikke klarer å levere nok ovner, forteller Christensen, som er konserndirektør for salg og markedsføring hos Jøtul.

Uroen har spredt seg, og blant annet i Tyskland og Tsjekkia kjøper nå folk vedovner selv om de ikke har pipe.

– De vet verken om de får gass eller har råd til å betale regningen når den kommer. Slik sett har vi det godt her i Norge, slår Christensen fast.

Men han er lite imponert over regjeringens strømstøtteordninger til næringslivet.

Brennhett marked for norske ovner: Hos Jøtul slår strømkrise og prisvekst positivt ut

Driver prisene opp

Da vi begynte å skrive 2023, hadde Jøtul en rekordstor ordrereserve. Krisetider er utvilsomt gode tider for ovnsprodusenten. Men det koster å smelte støpejern med dagens strømpriser.

– I 2021 betalte vi rundt seks millioner kroner i strømregning. Til sammenligning ligger vi an til en kostnad på cirka 40 millioner i 2022, illustrerer Christensen.

Han er bekymret for alle de andre virksomhetene som ikke er i samme posisjon som Jøtul, og for folk flest som stadig opplever å ha mindre penger mellom hendene.

– Med stadige rentehopp og sterk prisvekst, kan det være vanskelig for mange å få endene til å møtes. Regjeringen, og Sentralbanken, begrunner rentehoppene med at de skal dempe inflasjonen. Her mener jeg de kunne tenkt annerledes, sier Christensen.

Slik strømstøtten til husholdninger har fungert inntil nå, mener han den har bidratt til å opprettholde prisveksten.

– Næringslivet generelt har fått dårlig uttelling av regjeringens strømpakker. Dette har vi blant annet tatt opp med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han var på besøk hos oss.

Må permittere: – Norsk industri vil bli en gravplass uten strømhjelp

Konkurs kan være neste stopp

Christensen og Jøtul har etterlyst en annen innretning av støtten, som etter deres syn kan bidra til å dempe inflasjonen.

– Vi har gitt klar tilbakemelding om at det vil være langt mer effektivt å gi mer av strømstøtten til næringslivet. Slik det er per i dag, må de aller fleste hente inn økte strømkostnader ved å øke prisen på produktene og tjenestene sine. Det kan fungere så lenge du opererer i et hett marked. Gjør du ikke det, kan konkurs være neste stopp – med de samfunnskostnadene det medfører, sier Christensen.

– Dagens innretning på strømstøtten er en direkte årsak til inflasjonen vi opplever, slår han fast.

Sånn påvirkes ansatte av strømkrisa: – Jeg tror ikke politikerne helt ser alvoret

FLT fortsetter arbeidet

Vi har bedt FLTs forbundsleder Ulf Madsen kommentere Christensens utspill. Han svarer følgende i en epost:

– Direktør Christensen hos Jøtul har gode analyser for strømpolitikken. Vi har arbeidet for nok og billig strøm til næringslivet. Det er kommet på plass en strømstøtteordning, og nå arbeides det for gode fastprisordninger for de som ikke har tilgang til dette fra før. FLT vil fortsette å arbeide for gode strømstøtteordninger for industrien. Det er vår oppgave.