Statsbudsjettet 2020
Trafikksikkerhet på norsk vinterføre: Regjeringen gir altfor lite til kontroll av tunge biler og vogntog, mener LO
Samferdselsministerens tilleggsbevilgning på 20 millioner til kontroll av tunge kjøretøy i 2020 kan ikke løse de utfordringene Vegvesenet har, mener FLT. Forbundet vil ha flere kontrollører og utvikling av ny teknologi.
TRENGER MER KOMPETANSE: Ifølge Alf Edvard Masternes er det folk med kompetanse det er behov for om man skal kunne øke kontrollen av tunge kjøretøy. Her kan man ikke hente inn folk fra gaten, de må utdannes, slår han fast.
Kai Hovden
kai.hovden@lomedia.no
Det sier seg selv at oddsene er dårlige om du sitter i en personbil og kolliderer med et vogntog. For å øke trafikksikkerheten krever LO at det satses langt mer på kontroll av tunge kjøretøy. Men landsorganisasjonen opplever at regjeringen møter dem med smuler i budsjettforslaget for 2020.
– Kontrollarbeidet må styrkes som et ledd i arbeidet med vår felles trafikksikkerhet. Skal vi nå målet om at ingen skal dø i trafikken, må Vegvesenet ha flere kontrollører, flere kontrollsteder og mulighet til å utvikle teknologi som gir oss en sikrere trafikkhverdag, slår Alf Edvard Masternes, leder av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) i Statens vegvesen, fast.
Sammen med Geir Kvam i Fellesforbundet har han vært sentral i utformingen av et tilleggsnotat om tungbilkontroll til Stortingets transportkomité etter budsjetthøringen tidligere i høst.
Tre avgjørende forhold
Ifølge Masternes er det tre forhold som spiller inn på trafikksikkerheten når tunge kjøretøy er ute på vinterføre.
– For det første har vi førerens kompetanse til å håndtere forholdene og kjøretøyet. Dernest at materiellet er egnet for vinterkjøring, og til slutt må vi ha en forsvarlig veidrift som sikrer en tilfredsstillende veistandard, sier Masternes.
Nye, tunge kjøretøy har også fått en så god kjørekomfort at sjåføren står i fare for å ikke kjenne signalene fra underlaget. Det kan også føre til problemer.
– Det er viktig for meg å understreke at disse forholdene gjelder alle tunge kjøretøy, enten de er registrert i Norge eller ulike deler av Europa, påpeker Masternes.
For lite
En tilleggsbevilgning på 20 millioner kroner for 2020 er langt unna hva LO og Masternes mener må til for å styrke tungbilkontrollen.
– Det er også begrensninger på hva tilleggsmidlene kan brukes til. De må brukes til økt reiseaktivitet, økt overtidsbruk og eventuelt omdisponering av ansatte i den grad de allerede innehar nødvendig kompetansen. Dette vil trolig hjelpe lite, og kan ikke løse de utfordringene Vegvesenet har, slår Masternes fast.
p
Utvikling av ny teknologi, og utdanning og ansettelse av flere i utekontrollen i Vegvesenet er grep FLT og LO mener er avgjørende.
– Kontrollørene går igjennom en lengre internopplæring for å sikre at de har rett kompetanse ved utførelse av kontrollene, forklarer Masternes.
Det krever både tid og penger, men er ifølge Masternes avgjørende for å få best mulig effekt av trafikksikkerhetsarbeidet.
– Dermed må det bevilges mer penger, understreker Masternes.
Styrket tilsyn
– Fra vårt ståsted er det viktig å få styrket Arbeidstilsynet. Det er de som kontrollerer blant annet allmenngjøringen, og skal ha et kontrollansvar for hele transportsektoren. Det er mange flinke folk der, men jeg sitter med en følelse av at de må spre seg for tynt utover, sier Geir Kvam i Fellesforbundet.
Han påpeker at samferdselsfeltet utgjør en særegen utfordring for Arbeidstilsynet.
– Bilen som skal kontrolleres er ikke på samme sted i dag og i morgen. Som tilsynsmyndighet kan du komme tilbake til en restaurant eller et verksted dagen etter en kontroll, men slik er det ikke med en lastebil, illustrerer Kvam.
Derfor må det synliggjøres at både Arbeidstilsynet og Statens vegvesen har en viktig oppgave, ifølge Kvam.
p
– Det er allerede laget en formell samarbeidsavtale mellom kontrolletatene. Men jeg tror Arbeidstilsynet må få mulighet til å spesialisere seg i dette arbeidet, og de må jobbe enda tettere med Vegvesenet, mener Kvam.
Nettopp et styrket samarbeid mellom kontrolletatene var blant det forbundene rakk å peke på under budsjetthøringen.
– Avtalen ligger der, men det er mye som gjenstår før dette er skikkelig integrert, sier Kvam.
Mer trafikksikkerhet for pengene
– Målrettet bruk av midlene innen samferdsel gir mer trygghet for pengene, understreker Masternes.
FLTs mann peker på at både arbeidsgivere og transportkjøpere i større grad må bli stilt til ansvar for det leveringspresset de utsetter sjåførene for.
p
– De aller fleste ulykker med tyngre kjøretøy er en konsekvens av at hastigheten er for høy etter kjøreforholdene. Samtidig er hastighetskontroll av tyngre kjøretøy utfordrende ettersom det mangler stoppesteder langs hovedvegnettet, sier Masternes.
Dette går også frem av LOs tilleggsnotat, som også trekker frem automatisk trafikkontroll utført på strekning som en mulig løsning.
– For å sikre god trafikkflyt, og hindre farlige forbikjøringssituasjoner, bør det også etableres flere krabbefelt. I tillegg må informasjonstavler og andre teknologiske plattformer kunne benyttes til å varsle om stengte veger, omkjøring, tilgjengelig døgnhvileplasser med mer, sier Masternes.
Etterlyser miljøsatsing
Ifølge Kvam er det beste tiltaket for miljø og trafikksikkerhet styrket kontroll av allmengjøring av lønn.
– Så lenge veitransporten er så billig som den er nå, får man ikke flyttet varene over på båt eller bane. Regjeringen setter av 50 millioner til tiltak for å overføre gods fra vei til sjø og bane i budsjettforslaget. Hadde man brukt de 50 millionene til å styrke Vegvesenet og Arbeidstilsynet i kampen mot sosial dumping og til å øke trafikksikkerheten, hadde kostnadene gått opp og prisforskjellen mellom mer miljøvennlig transport og dagens veitransport blitt mindre, mener Kvam.
NOTATJOBBING: Alf Edvard Masternes og Geir Kvam i ferd med å skissere tilleggsnotatet til transportkomiteen.
Kai Hovden
LO om vegbudsjettet 2020
Miljø
LO savner signaler til vegeiere om aktivt å jobbe for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til bygging, drift og vedlikehold av vegnettet. Tiltak for økt bruk av nullutslippsmaskiner, økt forskning og utvikling er satsninger man gjerne skulle sett det var ambisjoner om i budsjettet.
Vegformål
I bevilgningen til vegformål legges det opp til en økning på om lag 650 millioner sammenlignet med saldert budsjett 2019. Dette er lavere enn den anslåtte prisveksten for 2020.
LO konstaterer at budsjettforslaget for 2020 for drift og vedlikehold av veg ligger under årlig gjennomsnitt for vedtatt NTP.
Omorganisering i Statens vegvesen
Statens vegvesen går gjennom en av de største omorganiseringene som har skjedd i offentlig sektor. Sams vegadministrasjon skal fra 1. januar 2020 legges ned. 1850 ansatte skal over til fylkeskommunene, trafikkstasjoner er foreslått nedlagt eller får endret innhold.
Statens vegvesen skal redusere sine kostnader fra 12,7 milliarder kroner i 2017 til 10,9 milliarder i 2023 (2020-kroner).
Kravene til Statens vegvesen er ikke endret. Etaten skal fortsette å jobbe for nullvisjonen, for å redusere klimagassutslipp, for økt digitalisering av tjenester, for å ivareta naturmangfold, reduksjon av saltforbruk, for et fremtidsrettet transportsystem, nye teknologiske løsninger, samfunnssikkerhet og beredskap, styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet, regelverksutvikling, myndighetsutøvelse og mye mer.
Riksveger
LO registrerer at investeringsandelen på riksvegnettet er på omtrent samme nivå som for 2019, og at vedlikeholdsrammen er økt i forhold til inneværende budsjett. LO er likevel bekymret for om Statens vegvesen har de menneskelige ressurser som trengs for å løse oppgavene, som følge av at veldig mange med god vegkompetanse har sluttet i etaten.
OPS
LOs erfaring er at offentlig finansiering gjennom prosjektfinansiering med forutsigbare offentlige budsjettrammer og tidsforløp er å foretrekke fremfor privat finansiering og OPS.
Skred- og tunnelsikring
LO har etterlyst en kartlegging av særskilt utsatte
veistrekninger med tanke på sikring over flere år.
Bompenger
LO har støttet at brukerfinansiering gjennom bompenger kan være en del av finansieringen av vegprosjekter, men har i mange år advart mot at bompenger ikke må utgjøre en for stor del av den totale vegfinansieringen.
Døgnhvileplasser for tunge kjøretøy
Arbeidet med å få etablert et landsomfattende nett av godkjente, trygge døgnhvileplasser startet for fullt i 2007. Per i dag er det 45 døgnhvileplasser. Det angis ikke antall eller utbyggingstakt på dette viktige området. LO mener dette er direkte provoserende for en bransje som fra før har store utfordringer med å utføre det oppdraget de er satt til.
Kontroll av tunge kjøretøy
I budsjettforslaget er det flere steder påpekt at «kontroll av tyngre kjøretøy på vinterføre styrkes ytterligere». LO støtter en styring av kontrollaktiviteten, men vi kan ikke se at det er satt av ytterligere penger til dette formålet.
Flere saker
LO om vegbudsjettet 2020
Miljø
LO savner signaler til vegeiere om aktivt å jobbe for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til bygging, drift og vedlikehold av vegnettet. Tiltak for økt bruk av nullutslippsmaskiner, økt forskning og utvikling er satsninger man gjerne skulle sett det var ambisjoner om i budsjettet.
Vegformål
I bevilgningen til vegformål legges det opp til en økning på om lag 650 millioner sammenlignet med saldert budsjett 2019. Dette er lavere enn den anslåtte prisveksten for 2020.
LO konstaterer at budsjettforslaget for 2020 for drift og vedlikehold av veg ligger under årlig gjennomsnitt for vedtatt NTP.
Omorganisering i Statens vegvesen
Statens vegvesen går gjennom en av de største omorganiseringene som har skjedd i offentlig sektor. Sams vegadministrasjon skal fra 1. januar 2020 legges ned. 1850 ansatte skal over til fylkeskommunene, trafikkstasjoner er foreslått nedlagt eller får endret innhold.
Statens vegvesen skal redusere sine kostnader fra 12,7 milliarder kroner i 2017 til 10,9 milliarder i 2023 (2020-kroner).
Kravene til Statens vegvesen er ikke endret. Etaten skal fortsette å jobbe for nullvisjonen, for å redusere klimagassutslipp, for økt digitalisering av tjenester, for å ivareta naturmangfold, reduksjon av saltforbruk, for et fremtidsrettet transportsystem, nye teknologiske løsninger, samfunnssikkerhet og beredskap, styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet, regelverksutvikling, myndighetsutøvelse og mye mer.
Riksveger
LO registrerer at investeringsandelen på riksvegnettet er på omtrent samme nivå som for 2019, og at vedlikeholdsrammen er økt i forhold til inneværende budsjett. LO er likevel bekymret for om Statens vegvesen har de menneskelige ressurser som trengs for å løse oppgavene, som følge av at veldig mange med god vegkompetanse har sluttet i etaten.
OPS
LOs erfaring er at offentlig finansiering gjennom prosjektfinansiering med forutsigbare offentlige budsjettrammer og tidsforløp er å foretrekke fremfor privat finansiering og OPS.
Skred- og tunnelsikring
LO har etterlyst en kartlegging av særskilt utsatte
veistrekninger med tanke på sikring over flere år.
Bompenger
LO har støttet at brukerfinansiering gjennom bompenger kan være en del av finansieringen av vegprosjekter, men har i mange år advart mot at bompenger ikke må utgjøre en for stor del av den totale vegfinansieringen.
Døgnhvileplasser for tunge kjøretøy
Arbeidet med å få etablert et landsomfattende nett av godkjente, trygge døgnhvileplasser startet for fullt i 2007. Per i dag er det 45 døgnhvileplasser. Det angis ikke antall eller utbyggingstakt på dette viktige området. LO mener dette er direkte provoserende for en bransje som fra før har store utfordringer med å utføre det oppdraget de er satt til.
Kontroll av tunge kjøretøy
I budsjettforslaget er det flere steder påpekt at «kontroll av tyngre kjøretøy på vinterføre styrkes ytterligere». LO støtter en styring av kontrollaktiviteten, men vi kan ikke se at det er satt av ytterligere penger til dette formålet.
