KLAR TIL Å LEVERE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er klar på at dersom Statens vegvesen får de samme rammene som Nye Veier vil etaten kunne gi enda mer veg tilbake.
Nye Veier AS
Samferdsel
Vegvesenet-direktør: – Får vi samme vilkårene som Nye Veier kan vi gi enda mer veg tilbake
Statens vegvesen har vært igjennom tidenes omstilling i offentlig sektor. På toppen av dette har samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) funnet frem den store sparekniven i forbindelse med neste års statsbudsjett. Nå utfordres etaten også av statsaksjeselskapet Nye Veier.
kai.hovden@lomedia.no
Mer vei for pengene, var planen da selskapet Nye Veier ble opprettet. Det statseide aksjeselskapet er i direkte konkurranse med Statens vegvesen, men ikke på like premisser.
Mens Vegvesenet må forholde seg til årlige overføringer fra staten, kan Nye Veier for eksempel ta opp lån for å finansiere sin drift. Da samferdselsminister Hareide fant sparekniven hans forgjengere fra FrP hadde lagt innerst i skuffen, var Nye Veier-direktør Finn Aasmund Hobbesland raskt på banen med å si at selskapet gjerne ville ta over prosjekter som i dag ligger hos Vegvesenet.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, som tiltrådte 1. november 2019 og selv kom fra stillingen som leder i Nye Veier, har på ingen måte fått en myk landing i direktørstolen.
• Så mye økte lønna til lederne i statlige selskap
Trenger handlingsrom
Vi ber vegdirektøren kommentere hvorvidt hun opplever at Nye Veier har et konkurransefortrinn via sin forutsigbare finansiering.
– Jeg vil si det slik at Vegvesenet bør få større muligheter til å gjøre prioriteringer, sier Hovland, som illustrerer ved et eksempel.
– Når entreprenører har bygd 26 kilometer vei mellom Løten og Elverum, står på asfalten med 200 mann og store maskiner og vi har spart 1,4 milliarder kroner på den opprinnelige kostnaden – da skulle vi hatt armslag nok til å gå på den siste strekningen frem til Hamar uten en ny omfattende politisk behandling.
FLT i Statens vegvesen, ledet av Alf Edvard Masternes, har ved en rekke anledninger påpekt at Vegvesenet må få samme finansiering som Nye Veier.
– Nye Veier er et aksjeselskap, og har blant annet mulighet til å ta opp lån. Vegvesenet skal ikke blir et AS, men vi bør få bedre mulighet til å disponere midler og gjennomføre prosjekter med perspektiv på flere år, mener Hovland.
– FLT har vært opptatt av at Statens vegvesen må få en annen finansieringsform, slik at vegdirektøren får større handlingsrom, kommenterer Masternes.
Ifølge ham kan heller ikke vegdirektøren per i dag flytte midler mellom divisjonene i etaten.
– Denne typen flytting av penger må til behandling i Stortinget, illustrerer han.
Mer effektive løsninger, og dermed penger spart for samfunnet, mener Masternes vil være resultatet dersom Vegvesenet gis nye finansielle rammer.
• Sju år med kutt i staten: Her er summene
Møtt med innstramning
For Vegvesenet og Hovland har utviklingen blitt en helt annet enn økt handlingsrom. Det kan se ut som om satsingen på både vei og bane har fått seg en skikkelig realitetsorientering da vi gikk fra å ha samferdselsminister fra FrP til KrF. Hvordan opplever vegdirektøren dette?
– Vi har fått signaler en stund om at budsjettene ikke vil vokse, slik det ble forutsatt i den forrige nasjonale transportplanen. Vi i etatene bestemmer ikke de økonomiske rammene, vi kan bare påvirke hva vi får til med pengene vi forvalter, svarer hun.
På sikt kan dette få konsekvenser for de ansatte i Vegvesenet, ifølge Hovland.
– Med regionreformen kuttet Vegvesenet båndene til fylkeskommunene, og overførte om lag 1500 medarbeidere. Samtidig har vi gått fra en regional organisering til divisjoner. Underveis har mange ansatte sluttet. Vi er nå der hvor vi er opptatte av å ta vare på folkene vi har og bygge kompetanse. Hvis volumet i vår utbyggingsportefølje går mye ned, kan det på sikt få konsekvenser, sier vegdirektøren.
Masternes i FLT frykter at uklare finansielle signaler vil føre til at Vegvesenet må nedskalere det ene året, for så å måtte rekruttere det neste.
– Det vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og samtidig skape mye usikkerhet i hele organisasjonen. FLT forventer tydelige signaler fra samferdselsministeren når han stiller til et avtalt møte med de store fagforeningene i Statens vegvesen 13. november, sier han.
Han frykter at mange av etatens dyktige medarbeidere vil se seg om etter annet arbeid dersom man nå ikke får de signalene man er ute etter.
– Fagkompetanse vokser ikke på trær, og de som jobber i Vegvesenet gjør dette til tross for at det er mange som lokker med høyere lønn i det private. I Vegvesenet har man til nå kunnet skape gode løsninger for vegtrafikken i landet i felleskap med andre fagområder, forklarer Masternes.
• Tillitsvalgte spår kompetanseflukt i Vegvesenet etter budsjettkutt
Nye veier er klare
Ifølge Aftenposten ønsker Nye Veier å overta mange flere av prosjektene Statens vegvesen har ansvaret for i dag.
Hobbesland, direktør for planlegging og drift i Nye Veier, har uttalt at med fire milliarder mer i året fra staten kan Nye veier realisere 18 utvalgte prosjekter. Mange av disse befinner seg i dag på Veivesenets lister, ifølge Aftenposten 15. oktober.
– Jeg har registrert dette. Spørsmålet er politisk. Politikerne skal være trygge på at Vegvesenet jobber hver dag for å få ned kostnadene og øke nytten, og slik løse samfunnsoppdraget. Måten vi har planlagt og bygd vegprosjekt som riksveg 3/25 Løten-Elverum, E16 Filefjell, E6 Soknedal, E6 Gardermoen-Kolomoen og E6 Helgeland viser at vi kan bygge raskt og rimelig. Får vi samme vilkårene som Nye Veier kan vi gi enda mer veg tilbake, slår Hovland fast.
For Masternes, som er hovedtillitsvalgt for FLT i Statens vegvesen, er det viktig å påpeke at han ikke har noe imot de som jobber i Nye Veier.
– Jeg er imot løsningen med to statlige organisasjoner som skal gjøre akkurat det samme, nemlig bygge mer vei for pengene. Så må vi være ærlige på at Nye Veier har utfordret Vegvesenet på måten det planlegges og bygges veier. I tillegg registrerer jeg at direktøren i Nye Veier er i ferd med å flytte oppmerksomheten over på områder som er utenfor det som var mandatet til Nye Veier. Konkurranse kan være bra, men da må det være på like vilkår, sier Masternes.
• Ostehøvelkuttene: – Veldig lite klokt
Etterlyser evaluering
Helt siden årtusenskiftet har det pågått endringer og nedskjæringer i Vegvesenet. Det seneste grepet i denne rekken var overføring av ansvaret for fylkesveger fra Vegvesenet til fylkeskommunene.
– Når skal slike politiske vedtak evalueres? spør Masternes, som undres om mangelen på evaluering skyldes at politikerne vet at resultatet ikke vil være i deres favør.
– Vi i FLT har påpekt ulempene hele veien, og mener oppsplitting av statlig vegansvar er feil vei å gå. Dette er politiske ønsker, og man har ikke evnet å se hvilke kostnader oppsplittingen har for staten. Hovedmålet har vel vært å fragmentere og bygge ned staten, sier Masternes.
Han peker på at driftskontrakter på riksvei har hatt en kostnadsøkning på om lag 70 prosent fra 2019 til 2020. Entreprenørene har sett seg nødt til å kostnadsberegne anbudene sine på en helt annen måte når de ikke får tildelt ansvaret for et samlet geografisk område, slik de tidligere hadde da Statens vegvesen hadde ansvar for både riks- og fylkesveier, ifølge Masternes.
– Det er synd å si det, men nå opplever jeg at Statens vegvesen må spare inn det som Bane Nor har av kostnadsoverskridelser på Follo-banen! avslutter Masternes.
LIK FINANSIERING: Leder av FLT i Statens vegvesen, Alf Edvard Masternes, har en rekke ganger påpekt at Vegvesenet må få samme forutsigbare finansiering som Nye Veier.
Kai Hovden
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer