JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Vekst og miljø, hånd i hånd

Jens Stoltenberg mener det er innholdet i veksten som nå må endres.

INTERNASJONALEN: Jens Stoltenberg er med i Den globale økonomi- og klimakommisjonen. Det uavhengige utvalget skal fremme forslag overfor FN for å sikre både utslippskutt og fattigdomsreduksjon.

INTERNASJONALEN: Jens Stoltenberg er med i Den globale økonomi- og klimakommisjonen. Det uavhengige utvalget skal fremme forslag overfor FN for å sikre både utslippskutt og fattigdomsreduksjon.

Ole Palmstrøm

anne.siri.rena@lomedia.no

Med en sjarmerende knekk i stemmen hadde han igjen klart å trollbinde sitt konferansepublikum. På talerstolen på Gol kastet han dressjakken og tok for seg én etter én av hans og Arbeiderpartiets kjernesaker – denne gangen også inkludert miljø og klima. Kanskje hadde klimaforsker Elin Lerum Boasson rett da hun kort tid etter valget uttalte til LO Media at miljødebatten kan bli vitalisert i Stortinget. Er det én mann, i følge henne, som kan sin klimapolitikk, så er det Jens Stoltenberg. Hvordan møter han så denne utfordringen?

– Jeg skal bidra til en politikk som er med på redusere utslippene både hjemme og ute, og samtidig være en pådriver for å få på plass en internasjonal avtale, sier Ap-lederen og stortingspolitikeren.

Mens vi venter.

Jens Stoltenberg innrømmer at utviklingen globalt har gått i gal retning siden Kyoto-avtalen trådte i kraft i 1997.

– Da jeg satt på flyet hjem fra Japan den gangen tenkte jeg at nå er vi i ferd med å redde verden. Vi var på riktig vei. Men siden har land trukket seg og utslippene vokst, forteller Stoltenberg.

Ifølge Miljøverndepartementet økte klimagassutslippene i Norge med 5 prosent fra 1990 til 2012.

– Vi trenger en ny internasjonal avtale, noe jeg vil bidra til. Og mens vi forhandler må vi handle, fortsetter han.

– Hvordan handler vi?

– Vi må gjennomføre små og store tiltak som kan redusere utslippene. Satsingen på jernbane og kollektivtransport må trappes opp, samtidig som vi må redusere utslippene fra bilparken. Norge ligger nå i verdenstoppen i antall el-biler, og sånn skal vi fortsette, sier Stoltenberg.

Koblingen må brytes.

Klimaforskere mener at om vi skal ha en sjanse til å stanse klimaendringene, må fire femdeler av de oppdagede kull- og oljeressursene i verden bli liggende. Samtidig sier Stoltenberg at det ikke er noen motsetning mellom vekst og miljø.

– Hvem skal veksten være for?

– Jeg tenker først og fremst på menneskene som lever i ytterste fattigdom, på flertallet i verden. Verdens befolkning vil øke med 50 prosent fram til 2050. Det er utenkelig at alle skal få anstendige liv, med rett til helse og utdanning, uten økonomisk vekst, sier Stoltenberg.

Han mener koblingene mellom vekst og økte utslipp nå må brytes for alltid. Det skal ikke lenger være sånn at hvis økonomien vokser med én prosent, så øker utslippene tilsvarende.

Kull er ut.

– Vekst i seg selv er ikke problemet. Det er innholdet i veksten som er avgjørende, og det må endres, sier Jens Stoltenberg.

Han trekker fram bygging av vann- og vindkraft som eksempel på økonomisk vekst, investering i el-biler og bygging av mindre energikrevende hus likeså.

– Går det an å se for seg at vi i Norge skal gå litt ned i levestandard?

– Jeg tror ikke det vil fremme miljøet.

– Ved å forbruke mindre? Omgi oss med litt færre ting?

– Vi skal forbruke mindre av det som forurenser, med mål om at klimagassutslippene går ned, og at vi får satt et tak på disse, fortsetter Stoltenberg.

På spørsmål om oljeutvinning er han mer tvetydig, men konstaterer at norsk oljeproduksjon er «på full fart ned», mens gassproduksjonen øker.

– Gass er en viktig bro til andre energikilder, land går fra å bruke kull til å benytte gass. Viktigst er det at de fossile brenslene som forurenser mest, altså kull, blir liggende.

– Hvor mye som blir liggende urørt avhenger av hva slags avtale vi får til og hvor godt vi lykkes med å få på plass karbonfangstteknologi, fortsetter Stoltenberg.

– Med karbonfangst- og lagring kan vi bruke fossile brensler og samtidig få ned utslippene.

Skal sykle mer.

Jens Stoltenberg mener temaet er for viktig til å bli privatisert. Her trengs det snarere felles handling, strenge lover, tøffe avgifter.

– Har vi ikke et personlig ansvar?

– Hver enkelt kan selvfølgelig kildesortere mer, gå og sykle mer til jobben. Men det er viktig at vi ikke mister det store perspektivet, fortsetter Stoltenberg.

Som selv innrømmer at han kjører i overkant mye bil.

– Jeg håper jeg kan sykle mer nå som jeg har gått av som statsminister, avslutter han.

Karbonfangst

• Karbonfangst- og lagring bremser global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel kullkraftverk og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren.

• Den internasjonale Kyoto-avtalen ble vedtatt i Japan i 1997. Japan, Russland, Canada og USA har trukket seg fra avtalen.

• Avtalen innebar at klimagasser i 37 i-land skulle reduseres med over 5 prosent i forhold til 1990-nivå i perioden 2008-2012. Klimaforskere har ment at tallet er for lavt til å hindre farlige klimaendringer.

• På klimakonferansen i fjor ble det bestemt å forlenge Kyoto-avtalen til 2020.

• Norge er forpliktet til å kutte utslipp med 30 prosent innen 2020. EU skal kutte 20 prosent, Australia 3 prosent i forhold til 1990.

• Fra 2020 skal en ny klimaavtale etter planen trå i kraft. Avtalen skal omfatte alle verdens land.

Kilder: FN-Sambandet og Wikipedia

Det er utenkelig at alle skal få anstendige liv, med rett til helse og utdanning, uten økonomisk vekst

Jens Stoltenberg, Ap-leder

Annonse

Flere saker

Annonse

Karbonfangst

• Karbonfangst- og lagring bremser global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel kullkraftverk og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren.

• Den internasjonale Kyoto-avtalen ble vedtatt i Japan i 1997. Japan, Russland, Canada og USA har trukket seg fra avtalen.

• Avtalen innebar at klimagasser i 37 i-land skulle reduseres med over 5 prosent i forhold til 1990-nivå i perioden 2008-2012. Klimaforskere har ment at tallet er for lavt til å hindre farlige klimaendringer.

• På klimakonferansen i fjor ble det bestemt å forlenge Kyoto-avtalen til 2020.

• Norge er forpliktet til å kutte utslipp med 30 prosent innen 2020. EU skal kutte 20 prosent, Australia 3 prosent i forhold til 1990.

• Fra 2020 skal en ny klimaavtale etter planen trå i kraft. Avtalen skal omfatte alle verdens land.

Kilder: FN-Sambandet og Wikipedia