JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NHO har nøkkel mot streik

Holden III-utvalget peker på NHO som den som sitter med nøkkelen for å forhindre streiker i offentlig sektor.
RAPPORT: Finansminister Siv Jensen takket Steinar Holden og utvalget. Hun lovte å sende rapporten ut på høring og komme tilbake til det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.

RAPPORT: Finansminister Siv Jensen takket Steinar Holden og utvalget. Hun lovte å sende rapporten ut på høring og komme tilbake til det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.

Martin Guttormsen Slørdal

torgny@lomedia.no

Utvalget, som ble nedsatt som en følge av alle streikene i offentlig sektor våren 2012, slår ring om frontfaget. Det vil si at konkurranseutsatt industri danner rammene for lønnsoppgjøret. Utvalget hadde i og for seg ikke som oppgave å vurdere frontfagsmodellen. Men utvalgsleder Steinar Holden sa at utvalget har gått lenger og valgt å understreke at de slutter opp om å frontfagsmodellen.

Men det er en viktig forutsetning for at modellen fungerer at de som ikke er omfattet av frontfaget kan stole på at den ramma de har oppgitt.

Utvalget skriver: «Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien.» Lønnsstatistikken for industrien er delt i to, industriarbeidere og industrifunksjonærer. Industriarbeiderne er innenfor frontfaget, mens 98 prosent av industrifunksjonærenes lønn er fastsatt lokalt.

For liten ramme

Dette har ført til at industrifunksjonærene systematisk har hatt større lønnsvekst enn de andre gruppene. Mens industriarbeiderne i perioden 2000 til 2012 har hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,3 prosent, har industrifunksjonærene i samme periode hatt en lønnsvekst på 4,8 prosent. Men denne lønnsveksten har ikke vært en del av ramma i frontfagsoppgjøret.

Utvalget dokumenterer grundig at de rammene som har blitt anslått enten av NHO eller Riksmekler systematisk ligger under, til dels betydelig under, det som blir den faktiske lønnsveksten.

Frontfagets ramme bestemmer hva de andre tariffoppgjørene skal få. Men siden det lenge har vært klart at den ramma som blir oppgitt, ikke er den reelle ramma, har dette skapt vedvarende misnøye i offentlig sektor. Utvalget skriver: «For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget.»

Fornøyde

Siden utvalget samlet slår ring om frontfagsmodellen peker de på først og fremst at NHO må kunne skaffe fram troverdige tall for hva årslønnsveksten i industrien kommer til å bli.

Utvalget ble nedsatt etter streikevåren 2012. Og det er to saker som kommer fram. For det første peker utvalget på at bruddet i staten skyldtes i stor grad uenighet om anslaget for lønnsveksten i industrien. Det var spesielt uheldig at regjeringa justerte anslaget for årslønnsveksten ned, da de la fram revidert nasjonalbudsjett midt under oppgjøret.

– Holden III-utvalget befester frontfagsmodellen som en kjernemekanisme i den norske modellen, var nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsens, først kommentar til rapporten

Utvalgets hovedkonklusjoner

• Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til en god utvikling i Norge

• Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen

• Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men er en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter

• Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi

• Arbeidsinnvandring skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen

• Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer

Annonse

Flere saker

Annonse

Utvalgets hovedkonklusjoner

• Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til en god utvikling i Norge

• Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen

• Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men er en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter

• Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi

• Arbeidsinnvandring skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen

• Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer