Nei til utenlandskabler

Tidligere energiminister Tord Lien (FrP) sa under arbeidet med Energimeldingen at han var «lei av lave kraftpriser». I tillegg til utenlandskabler, skal subsidier til ny fornybar kraftproduksjon fases ut i 2021, mens Sverige utvider støtten til 2030. Regjeringen reiste også til Brussel for å lobbe imot kravene om 30 prosent redusert energiforbruk i 2030. Når det blir mindre kraftproduksjon i Norge og etterspørselen øker, samtidig med at vannkraften eksporteres til utlandet, øker kraftprisene i Norge. I tillegg vil flere utenlandskabler øke importen av kraft til høy pris og CO2-intensiv kraft fra utlandet hjem til Norge. Dette gjelder spesielt import fra Storbritannia, som har mye høyere markedspriser.

Energi Norge, kraftselskapene bransjeorganisasjon, har i årevis kjempet for høyere kraftpriser, og møtte ingen motstand hos FrP og Høyre mot en slik kraftpolitikk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har innsett at økte kraftpriser utgjør en stor trussel for den kraftforedlende industrien, fremtidig sysselsetting og verdiskapning.

I Nettmeldingen i 2011 sa den rødgrønne regjeringen et klart nei til private og kommersielt eide utenlandskabler, og presiserte det i energiloven. Det fikk den nåværende regjeringen endret i oktober 2016, med uforbeholden støtte fra Venstre. Det tok ikke lang tid før selskapet Northconnect, som eies av kraftselskapene Eco, Agder Energi, Lyse, søkte konsesjon for Skottland-kabelen.

Trenger Norge flere utenlandskabler?

Påstanden om at flere kabler er viktig for forsyningssikkerheten er uriktig. Norge hadde nok kapasitet for 17 år siden til å trygge forsyningssikkerheten. Norge skal alltid være selvforsynt, og Statnett sier Norge vil få et overskudd på 7 Twh i 2030, men at vi kan gå mot kraftunderskudd i 2030 med utenlandskabler og ytterligere elektrifisering av oljen. Kapasiteten er fremdeles stor nok. Det Internasjonale Energi Byrået – IEA – og Statnett legger til grunn, med flere utenlandskabler og økte kvotepriser, at kraftprisen skal opp til cirka, 50 øre KWh i 2030, mens nettleien vil stige kraftig for å legge til rette for krafteksport og høyere priser.

En kraftprisøkning på 25 øre utgjør 7,5 milliarder kroner i året i økte driftskostnader for kraftforedlende industri. For olje- og gassinstallasjoner som er elektrifisert, utgjør det anslagsvis 2,5 milliarder kroner i året. For kommuner og landets husholdninger utgjør det godt over 20 milliarder i året. Hva er konsekvensen for lønnsdannelsen, inflasjon og driftskostnader for sykehus, skoler, svømmehaller og smelteverk? På tross av lovkrav, er ikke dette utredet.

Jonas Gahr Støre sa på Arbeiderpartiets landsmøte at hvis utenlandskabler øker kraftprisen, er de samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det er en kjensgjerning at krafteksport vil erstatte store mengder norsk gass i utlandet med enorme tap for AS Norge, noe Industri Energi informerte energiministeren om før vedtakene. Kablene påstås å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, men det er basert på en svært snever analyse om at økte kraftpriser er bra for samfunnet. Vi konkluderer med at flere utenlandskabler er unødvendige, samfunnsøkonomisk ulønnsomme, sløser vekk store mengder norsk vannkraft, truer sysselsetting og fremtidig verdiskapning og påfører kommune-Norge økte kostnader.

Frode Alfheim,

leder for Industri Energi