JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Over en tredel av oljefondet er prisen på å rydde opp

Ryddejobb til 2.500 milliarder kroner

Regningen på å rydde opp etter norsk olje- og gassaktivitet kan komme opp i så mye som 2.500 milliarder kroner. Det er mer enn én tredel av oljefondet.
HEFTIG DEBATT: Skotske og britiske selskaper nådde ikke opp da Maersk besluttet å ta den flytende produksjonsinnretningen Janice A FPU ut av produksjon. Etter flere tiårs tjeneste på britisk sokkel, tok de for gitt at den ville bli hugget opp der. I stedet endte den opp hos AF Miljøbase Vats, hvor den nå venter på endelig avgjørelse. Hendelsen skapte stor debatt i Skottland, hvor de frykter å gå glipp av det som blir en stor industri med mange arbeidsplasser de neste tiårene.

HEFTIG DEBATT: Skotske og britiske selskaper nådde ikke opp da Maersk besluttet å ta den flytende produksjonsinnretningen Janice A FPU ut av produksjon. Etter flere tiårs tjeneste på britisk sokkel, tok de for gitt at den ville bli hugget opp der. I stedet endte den opp hos AF Miljøbase Vats, hvor den nå venter på endelig avgjørelse. Hendelsen skapte stor debatt i Skottland, hvor de frykter å gå glipp av det som blir en stor industri med mange arbeidsplasser de neste tiårene.

Jan Inge Haga

Ifølge en fersk rapport fra den britiske bransjeorganisasjonen Oil & Gas UK skal mer enn 100 plattformer fjernes helt eller delvis på norsk og britisk sokkel de neste ti årene.

I samme periode skal 1.832 brønner plugges permanent – 1.470 på britisk sokkel og 352 på norsk sokkel. I tillegg skal 7.500 kilometer med rør renses og tas ut av drift.

Til sammen vil dette koste 17,6 milliarder pund i tiårsperioden, rundt 183 milliarder kroner. 33 av 186 planlagte prosjekter er på norsk sokkel, resten på britisk. Brønnplugging utgjør rundt halvparten av kostnadene.

– I og med at de lave oljeprisene fortsetter, kunne man kanskje forvente at feltavvikling var et av de viktigste fokusområdene for sektoren i årene som kommer. Vi er imidlertid ikke vitne til et rush mot å avvikle felt, uttalte direktør for oppstrømspolitikk i Oil & Gas UK, Mike Tholen, i forbindelse med rapportfremleggingen.

Kinesisk råd: Selg dere ut av oljen

Forpliktet til å rydde opp

Så langt har 20 norske felt blitt stengt ned. Oljedirektoratet forventer å motta et sted mellom 20 og 30 avslutningsplaner på norsk sokkel i perioden 2016 til 2025.

– Dette er selvfølgelig avhengig av pris og markedsutvikling, og det er viktig å huske på at det tar mellom fem og ti år fra en plan blir levert til endelig sluttdisponering, sier sjefingeniør og ansvarlig for koordinering av feltavslutningsarbeid i Oljedirektoratet, Niels Erik Hald.

Men at markedet på sikt kommer til å bli betydelig, hersker det liten tvil om. Gjennom Petroleumsloven og internasjonale avtaler i Oslo- og Paris-konvensjonen (OSPAR) har Norge forpliktet seg til å disponere undervannsinstallasjoner, flytende og små stålinstallasjoner og øverste del av store faste stålinstallasjoner og dekksanlegg på betonginstallasjoner. Det vil koste.

– Å plugge en brønn koster fra i underkant av 50 millioner kroner og opp mot 250 millioner kroner. Vi har over 5.000 brønnbaner på norsk sokkel som ikke er permanent plugget, så det er betydelige summer. I tillegg vet vi at plugging av brønner utgjør et sted mellom 30 og 50 prosent av hva det koster å avvikle et felt, sier han.

LO tror vi skal holde på med olje og gass ganske lenge

Fra 1.200 til 2.500 milliarder kroner

Direktør Frian Årsnes i analyseselskapet Econ Consulting Group mener at norske olje- og gasselskaper vil begynne å fjerne installasjoner i større stil fra 2025, men ikke i stort monn. Det skjer først i perioden 2030 til 2040. Da vil de fleste av dagens felt bli tømt.

I denne perioden vil også Kårstø legges ned, sammen med flere av de viktigste eksportrørledningene til kontinentet, som Statpipe, Europipe og Europipe II.

– Hvor mye vil det koste å rydde opp etter olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel?

– Det er mange forutsetninger her, blant annet prisnivå, pris på tjenester, teknologi og om man får til en industriell fjerningsprosess eller ei. Et grovt estimat vi har gjort tilsier at det totalt vil koste mellom 1.200 og 2.500 milliarder kroner før skatt. Jeg har også sett andre som har kommet med høyere estimater, sier han.

Direktør i analyseselskapet Econ Consulting Group, Frian Årsnes.

Direktør i analyseselskapet Econ Consulting Group, Frian Årsnes.

Jan Inge Haga

Av dette står plugging av brønner for en betydelig sum.

Med dagens skatteordning kan olje- og gasselskapene skrive av 78 prosent av utgiftene på skatten. Den totale kostnaden for skattebetalerne vil imidlertid bli enda høyere, i og med eierskapet i Petoro og Statoil.

Slik vil LO og NHO gjøre Norge grønt

– Naturlig å bruke oljefondpenger på feltavvikling

Analytikeren mener at det må lages mekanismer som gjør det mulig å bruke av de pengene som blir satt inn i oljefondet i perioden 2020 til 2040 til å dekke fjerningskostnadene. Det vil ikke være mulig med dagens handlingsregel.

– Dette blir et politisk spørsmål. Hvordan ønsker politikerne at dette skal håndteres? Oljefondet har fått overskuddet fra næringen. Da er det ikke unaturlig, mener jeg, at man kan bruke av fondet til å stenge ned felt og prosessanlegg. Hvis ikke får fremtidige regjeringer en betydelig utfordring i fanget, sier Årsnes.

Få nyhetsbrevet vårt

Krever planer og sterk involvering av fagbevegelsen

Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi mener det må legges skikkelige planer for hvordan avviklingen av norsk olje- og gassvirksomhet skal skje – og med sterk involvering av fagbevegelsen.

– Jeg tror ikke at man har tenkt nok gjennom dette. Vi har et ufravikelig ansvar, og alle vet at det kommer. Men hvordan vi faktisk skal gjøre det, er jeg spent på. Det blir en enorm jobb, sier Sande.

Bare det å plugge brønner vil koste en formue. Industri Energi har vært høyt på banen og bedt oljeselskapene prioritere dette i tidene vi nå er inne i, hvor store deler av riggnæringen sliter med oppsigelser og rigger i opplag på grunn av manglende oppdrag.

Oljeselskaper med liten inntjening ser seg imidlertid tjent med å utsette oppgaven til de er i skatteposisjon igjen – og får skrevet utgiften av. Det har også vært et mål å presse riggratene nedover, påpeker han.

Møter Sande har hatt med britisk fagbevegelse viser at de har kommet lenger i prosessen, og at de er svært opptatt av problemstillingen.

– Det er snakk om mange arbeidsplasser, sier Sande.

Krangel om oljeboring i Lofoten kan sprenge LO

Fire norske aktører

I Norge er det i hovedsak fire aktører som satser på plattformopphuggingsmarkedet. AF Miljøbase Vats jobber for tiden med å hugge opp den britisk-norske plattformen Murchison, og signerte forrige uke avtale om å hugge opp den flytende innretningen Janice A - som har tjenestegjort for Maersk Oil UK på britisk sokkel.

På Lutelandet er Veolia i gang med å klargjøre skandaleplattformen Yme for opphugging. I tillegg har Kværner og GMC Decom på Stord hatt mange opphuggingsoppdrag – og satser mot det kommende gigantmarkedet.

Industri Energi frykter farlige situasjoner for ansatte på flerbruksfartøy

Petroleumstilsynet avviser fagbevegelsen

– Hvis Nav tvinger oss til å selge huset, kommer det til å knuse denne familien

Dette sier regelverket om disponering

Avslutning av petroleumsvirksomheten og disponering av innretninger er regulert gjennom petroleumslovens kapittel 5, som handler om krav til avslutningsplan og gir regler for melding om opphør, vedtak om disponering, ansvar, heftelser og statlig overtakelse.

Disponeringskravet følger også av vedtak i Oslo- og Paris-konvensjonen (OSPAR) som trådte i kraft i 1999. Dette legger føringer for hvilke disponeringsalternativ som er akseptable for ulike typer innretninger til havs.

Dermed må følgende installasjoner eller deler av installasjoner tas på land for resirkulering eller annen disponering:

• Undervannsinstallasjoner, altså produksjonsanlegg på havbunnen

• Flytende stålinstallasjoner

• Små, faste stålinstallasjoner (installasjoner med understellsvekt på mindre enn 10.000 tonn)

• Øverste del av store, faste stålinstallasjoner (dekksanlegg og den delen av understellet som er over pæleverket på installasjoner som har en understellsvekt på mer enn 10.000 tonn)

• Dekksanlegg på betonginstallasjoner

Det kan gjøres unntak for:

• Nederste del av store, faste stålinstallasjoner (understellsvekt på mer enn 10.000 tonn) utplassert i sjøområdet før februar 1999

• Understell på betonginstallasjoner og ankerfundament av betong

• Enhver annen installasjon når eksepsjonelle eller uforutsette omstendigheter som skyldes skade på konstruksjonen eller forringelse, eller andre årsaker som innebærer tilsvarende vanskeligheter påvises

Vedtaket omfatter ikke rørledninger, deler av innretningens som befinner seg under havbunnen eller ankerfundament i betong som ikke er til hinder for fiskeriene

Annonse
Annonse

Dette sier regelverket om disponering

Avslutning av petroleumsvirksomheten og disponering av innretninger er regulert gjennom petroleumslovens kapittel 5, som handler om krav til avslutningsplan og gir regler for melding om opphør, vedtak om disponering, ansvar, heftelser og statlig overtakelse.

Disponeringskravet følger også av vedtak i Oslo- og Paris-konvensjonen (OSPAR) som trådte i kraft i 1999. Dette legger føringer for hvilke disponeringsalternativ som er akseptable for ulike typer innretninger til havs.

Dermed må følgende installasjoner eller deler av installasjoner tas på land for resirkulering eller annen disponering:

• Undervannsinstallasjoner, altså produksjonsanlegg på havbunnen

• Flytende stålinstallasjoner

• Små, faste stålinstallasjoner (installasjoner med understellsvekt på mindre enn 10.000 tonn)

• Øverste del av store, faste stålinstallasjoner (dekksanlegg og den delen av understellet som er over pæleverket på installasjoner som har en understellsvekt på mer enn 10.000 tonn)

• Dekksanlegg på betonginstallasjoner

Det kan gjøres unntak for:

• Nederste del av store, faste stålinstallasjoner (understellsvekt på mer enn 10.000 tonn) utplassert i sjøområdet før februar 1999

• Understell på betonginstallasjoner og ankerfundament av betong

• Enhver annen installasjon når eksepsjonelle eller uforutsette omstendigheter som skyldes skade på konstruksjonen eller forringelse, eller andre årsaker som innebærer tilsvarende vanskeligheter påvises

Vedtaket omfatter ikke rørledninger, deler av innretningens som befinner seg under havbunnen eller ankerfundament i betong som ikke er til hinder for fiskeriene