– Slipp de unge inn
Nils Ramsøy i Ungdommens nordiske råd oppfordrer næringslivet til å gjøre mer for å få flere unge inn i arbeidslivet.
Nils Ramsøy mener unge også må læres opp til å bli gode arbeidsgivere. Han mener flere nordiske land kan lære av det norske arbeidet rundt ungt entreprenørskap.
Line Scheistrøen
LINE SCHEISTRØEN
line.scheistroen@lomedia.no
Han mener næringslivet må våge å satse blant annet på nyutdannede, samt at både offentlige og private bedrifter i større grad må åpne dører for unge som ønsker arbeidspraksis.
Ramsøy er ungdomspolitiker i Senterungdommen i Norge og sitter i Ungdommens nordiske råd – et forum for de politiske ungdomspartiene i Norden. Han var en av flere innledere under diskusjonen om ungdomsarbeidsløshet i går på en konferanse om det nordiske arbeidsmarkedet.
Det nordiske arbeidsmarkedet feirer 60 år i år. Jubileumskonferansen fant sted i Reykjavik på Island onsdag og torsdag.
I bedriftenes interesse
Det er alvorlig at så mange dropper ut av yrkesskolen. Flere av dem gir tilbakemeldinger på at de ønsker mer arbeidspraksis. Et tiltak kan være å ha mer praksis slik at de unge får motivasjon til å fortsette. Bedrifter må ha interesse av å lære opp unge til det de skal gjøre i arbeidslivet, sier Ramsøy til LO-Aktuelt. Han mener det er viktig for unge å kunne dokumentere kunnskap for det åpner dører for dem i arbeidslivet.
– Det er viktig for alle å ha dokumenter på at man har lært noe. Det er vanskelig å få jobb uten. Har du ikke et papir å vise til, står du svakere i arbeidslivet. Det er bare sånn det er, sier han til LO-Aktuelt.
Nyutdannet – hva så?
• nder diskusjonen ga Ramsøy tre konkrete utfordringer til spesielt myndigheter og arbeidsgivere:
*Tørre å ansette nyutdannede
• Mer entreprenørskap
• Få flere til å fullføre utdanningen
– Mange unge har utdanning, men ikke arbeidserfaring og får derfor ikke jobb. Jeg vil oppfordre arbeidsgivere til å ansette flere nyutdannede. De må bli sett på som en ressurs som kommer inn i bedrifter med ny kunnskap, sa Ramsøy.
Yrkesfag – lav status
Under seansen om ungdomsledighet ble det uttrykt bekymring for at flere unge velger bort yrkesfagene fordi de oppfatter at utdanningene har lav status.
– Politikere har en tendens til å snakke om yrkesfag og skoletrøtte og skolesvake elever i samme åndedrag. Det gir utdanningen lav status, ifølge svenske Göran Melin og Johanna Enberg i Faugert & Co. De presenterte foreløpige resultater fra en undersøkelser om yrkesfagutdanninger i Norden. Rapporten publiseres før sommeren.
Ramsøy mener det er viktig å gjøre noe for å heve statusen til yrkesfagene.
– Vi trenger «arbeidsfolk», hvis det er mulig å bruke den betegnelsen. De er viktige i framtida. Det er ingen grunn til å oppfordre alle til å ta høyere utdanning, sier han til LO-Aktuelt.
Tester modell
Dagfinn Høybråten, som under konferansen avslutning understreket at det nordiske samarbeidet på arbeidsmarkedet er en suksesshistorie det er lov å være stolt over, mener det er et alvorlig unntak:
– At vi ikke har lykkes i å inkludere ungdommer, personer med innvandrerbakgrunn, funksjonshemmede og bare delvis seniorer i arbeidsmarkedet – det er ingen suksesshistorie. Om vi klarer det i fortsettelsen er en slags test på hvor god den nordiske modellen egentlig er, sa Høybråten.
Har du ikke et papir å vise til så står du svakere i arbeidslivet.
Nils Ramsøy