JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jan-Erik Østlie

– Folk fra Stovner har t-banebilde fra Stovner som profilbilde på Facebook. Ingen fra Oslo vest har det

– Jeg skreiv ei bok jeg savna å lese sjæl, ei bok om vanlig folk. Er det så spesielt da? sier Zeshan Shakar. Vel, premien han fikk var Tarjei Vesaas' debutantpris, en time på Litteraturhuset i Oslo og adgang til å delta på politisk litteraturfestival i Odda.
2018052808240020180528082334

jan.erik.ostlie@lomedia.no

«Sitter på t-banen, kommer snart».
Jeg sender en SMS for å signalisere at jeg er i rute.
«Fint. Har allerede kommet», svarer Zeshan Shakar raskt.

Stovnerpatriot

Hvor «der» er? På Stovner. Zeshan Shakar, årets vinner av Vesaas debutantpris, et svært prestisjetungt hedersmerke, har skrevet romanen «Tante Ulrikkes vei», ei svært koselig gate, om du spør forfatteren. Siden debuten har han blitt intervjuet av snart samtlige medier. Men hvem er han egentlig?

Han er født på Stovner. Moren er norsk med oppvekst på Grünerløkka i Oslo, faren er fra Pakistan. De skilte seg mens han var i 10-11 års alderen. Faren flyttet til Hovseter på vestkanten, moren ble boende. Etter hvert emigrerte hun til Chile.

Bøker fantes det ikke i barndomshjemmet. 21 år gammel flyttet Zeshan fra Stovner til Oslo sentrum, kom tilbake sju år seinere og tok en tre-fire år til i bydelen før han giftet seg, fikk to barn og flyttet til Ensjø. Fortsatt på østkanten av Oslo.

– Jeg en skikkelig stovnerpatriot, sier han. Og utelukker ikke en retur en gang i framtida.

Romanen hans handler om de to gutta Jamal og Mo som begge kommer fra gata som bærer bokas tittel. Den ene sliter på skolen, den andre gjør akademikerkarriere. Norsk skjønnlitteratur mangler disse historiene, mener han – historier om oppvekst, klasse og utenforskap.

På grensa til harry

STOVNER: I en av blokkene lik denne her bodde Zeshan Shakar de første 21 år av sitt liv.

STOVNER: I en av blokkene lik denne her bodde Zeshan Shakar de første 21 år av sitt liv.

Jan-Erik Østlie

God i norsk

– Jeg våknet ikke opp en dag og tenkte: nå skal jeg skrive ei bok på 430 sider. Det startet med noen små vilkårlige scener. Og i løpet av halvannet til to år ble det en roman ut av det, sier han.

Vi sitter på hans kontor i Oslo Rådhus. Her jobber han som byråkrat for skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), tidligere har han jobbet i staben til Kristin Halvorsen (SV) da hun var skolestatsråd i den rødgrønne regjeringen.

– Indikerer dette at du står SV spesielt nært?

– Nei, det er nok litt tilfeldig. Men det er trøkk i begge de damene der. Og jeg hører politisk hjemme på venstresiden, sier han.

Zeshan er utdannet statsviter, han har gjort sin klassereise. Men verken gått på skriveakademier eller hatt noen uttalt drøm om å bli forfatter. Han var god i norsk på skolen, det ga skriveglede. That’s all.

BYRÅKRATEN: Avslappet stemning på kontoret i Oslo Rådhus.

BYRÅKRATEN: Avslappet stemning på kontoret i Oslo Rådhus.

Jan-Erik Østlie

Sosial mobilitet

Zeshan forteller at foreldrene ikke pushet ham, men innrømmer at Mo, gutten som begynner på Blindern, ligner litt på han sjøl. Og det fins mange av dem. Mørk i huden og oppvokst på Stovner. Og så syns han det kan være litt klamt å bære hele familiens ambisjoner.

Zeshan er imidlertid «litt» Jamal også, han med hettegenser som snakker kebabnorsk.

– Ordet kebabnorsk liker jeg enda dårligere enn merkelappen innvandrerroman. Det virker bare nedlatende og fordummende. I oppveksten svitsja vi, det fins mange måter å snakke på og mye avhenger av hvem du snakker med – kompiser eller lærern, liksom.

– Hva forbinder du med begrepet klassereise?

– Bare positive ting. Klassespørsmålet er like relevant i dag som for 30-40 år siden. Hva dine foreldre tjener, hvilken utdannelse de har og hvilken mat du spiser betyr mye. Likevel er klassereisen mulig, og mye lettere å gjøre i Norge enn i mange andre land. Mulighetene til sosial mobilitet er en av Norges fineste kvaliteter. Statens Lånekasse, for eksempel, er helt avgjørende for min klassereise.

Oslos varaordfører opplevde hatet mot Arbeiderpartiet på kroppen da hun svømte fra Utøya

Egen stemme

Han er altså til daglig byråkrat. Og leser en mengde skole- og utdanningspolitiske dokumenter.

– Tante Ulrikkes vei er en slags romanversjon av flere forskningsrapporter jeg har lest, mener han.

Forfatterdebutanten er fagorganisert, men ikke i LO. Og ser absolutt behovet for en sterk fagbevegelse. Særlig mener han de unge i privat sektor, for eksempel i servicesektoren, bør fagorganisere seg.

Sjøl grunner han nå litt på hva andreboka skal handle om. For forfatterskapet har gitt mersmak, forteller han.

Før han kaster meg ut av kontoret – han har mye å gjøre. Snart skal han til Odda. Han er nemlig invitert av Lars Ove Seljestad på den tredje JERNROSA-festivalen som i år legger hovedvekten på arbeiderlitteratur. Her skal han treffe mange nye folk.

– Jeg har savnet norsk litteratur med et politisk samfunnssyn, litteratur som trekker litt større linjer. Sjøl er jeg opptatt av at folka fra Groruddalen skal få komme fram med sin egen stemme, ikke bare bli omtalt som objekter av andre, sier han.

Zeshan har jo lykkes godt med akkurat det.

Den siste replikken faller for øvrig på Litteraturhuset i Oslo, der han sammen med artisten Don Martin, en annen groruddøl, forteller om livet på Østkanten. Zeshan er nemlig stolt av å være fra Norges største dalføre.

– Folk fra Stovner har t-bane-bilde fra Stovner som profilbilde på Facebook. Ingen fra Bestum har det! Sier han.

ULIKHET: I debatt med Heidi Marie Kriznik under Jernrosa. Til høyre ordstyrer Bjørn Ivar Fyksen

ULIKHET: I debatt med Heidi Marie Kriznik under Jernrosa. Til høyre ordstyrer Bjørn Ivar Fyksen

Jan-Erik Østlie

Festival for arbeiderlitteratur: – Norsk litteratur er mer enn tekster om samlivsproblemer for den øvre middelklassen

Bøker, hva er det, liksom?

På Litteraturhuset i Odda, midt inne på den nedlagte smelteverkstomta, sitter han på scenen sammen med Heidi Marie Kriznik, lederen av Den Norske Forfatterforening. Også hun har fått Vesaas’ debutantpris (2002), også hun er nå bosatt Oslos østkant (Tøyen). De snakker om ulikhet. Zeshan gjentar at han syns altfor mye av den norske litteraturen handler om middelklassen. Men det gjelder å gjøre litteraturen relevant, skrive om ting folk forstår:

– Folk jeg kjenner, sier ofte: Bøker, hva er det liksom? Snakker jeg om hva boka handler om, spør de straks om det er laga film om det, sier han.

Da festivalen er over, spør jeg hva han mener om den.

– En veldig fin og sympatisk festival som tør å mene noe politisk. Hele møtet med Odda og arbeiderkulturen der var en fantastisk opplevelse. En helt annen type arbeiderklasse enn den jeg er vokst opp med.

– Hva syns du om at Forfatterforeningens leder leste fra boka di under åpningen?

– Veldig hyggelig. Viser jo at den tar opp temaer som folk bryr seg om, og ikke minst er det hyggelig når det er andre som skriver som bruker den som referanse. Stor ære, rett og slett, sier Zeshan Shakar.

LITTERATURHUSET: Zeshan Shakar leser fra «Tante Ulrikkes vei» foran en fullsatt Wergelandssal på Oslo Litteraturhus.

LITTERATURHUSET: Zeshan Shakar leser fra «Tante Ulrikkes vei» foran en fullsatt Wergelandssal på Oslo Litteraturhus.

Jan-Erik Østlie

{"406691":{"type":"m","url":"/image-3.406691.f059d25a19","cap":"LITTERATURHUSET: Zeshan Shakar leser fra «Tante Ulrikkes vei» foran en fullsatt Wergelandssal på Oslo Litteraturhus.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406692":{"type":"m","url":"/image-3.406692.64e5e3744a","cap":"BYRÅKRATEN: Avslappet stemning på kontoret i Oslo Rådhus.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406695":{"type":"s","url":"/image-3.406695.7a078ff2ec","cap":"DRABANTBYEN: Zeshan Shakar føler seg fortsatt hjemme på lekeplassen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406696":{"type":"m","url":"/image-3.406696.02102387c7","cap":"STOVNER: I en av blokkene lik denne her bodde Zeshan Shakar de første 21 år av sitt liv.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406700":{"type":"m","url":"/image-3.406700.d49e6b19bb","cap":"ULIKHET: I debatt med Heidi Marie Kriznik under Jernrosa. Til høyre ordstyrer Bjørn Ivar Fyksen","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406784":{"type":"s","url":"/image-3.406784.2505378764","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"54","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f3","title":"Zeshan Shakar (35)","closed":false,"place":"Stovnerpatriot"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Folk jeg kjenner, sier ofte: Bøker, hva er det liksom?","place":"Da festivalen er over, spør jeg hva han "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Folk jeg kjenner, sier ofte: Bøker, hva er det liksom?

Zeshan Shakar

{"406691":{"type":"m","url":"/image-3.406691.f059d25a19","cap":"LITTERATURHUSET: Zeshan Shakar leser fra «Tante Ulrikkes vei» foran en fullsatt Wergelandssal på Oslo Litteraturhus.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406692":{"type":"m","url":"/image-3.406692.64e5e3744a","cap":"BYRÅKRATEN: Avslappet stemning på kontoret i Oslo Rådhus.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406695":{"type":"s","url":"/image-3.406695.7a078ff2ec","cap":"DRABANTBYEN: Zeshan Shakar føler seg fortsatt hjemme på lekeplassen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406696":{"type":"m","url":"/image-3.406696.02102387c7","cap":"STOVNER: I en av blokkene lik denne her bodde Zeshan Shakar de første 21 år av sitt liv.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406700":{"type":"m","url":"/image-3.406700.d49e6b19bb","cap":"ULIKHET: I debatt med Heidi Marie Kriznik under Jernrosa. Til høyre ordstyrer Bjørn Ivar Fyksen","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406784":{"type":"s","url":"/image-3.406784.2505378764","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"54","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f3","title":"Zeshan Shakar (35)","closed":false,"place":"Stovnerpatriot"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Folk jeg kjenner, sier ofte: Bøker, hva er det liksom?","place":"Da festivalen er over, spør jeg hva han "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}