Mats Wingborg er bekymret for framtiden til fagbevegelsen.
Helge Rønning Birkelund
– Gi de som verver høyere status, er rådet fra denne svensken
I hele Norden faller organisasjonsgraden. Verst går det ut over LO-forbundene.
helge@lomedia.no
– Fagbevegelsen må gi de som jobber med rekruttering og verving, høyere status i organisasjonen. I dag er de lavest på rangstigen og har dårligst betalt. Forhandlerne og politikerne har øverste rang. Det må endres hvis fagbevegelsen skal overleve, sier Mats Wingborg (59).
Han er journalist og utreder for den svenske tenketanken Tiden. Han står bak en omfattende rapport om fagbevegelsens stilling skrevet på oppdrag fra samarbeidsorganet for den nordiske arbeiderbevegelsen (SAMAK). På LOs store organisasjonsseminar i midten av desember skal han dele sin kunnskap og synspunkter med forsamlingen.
Wingborg er også opptatt av at forbundsledelsen – og LOs ledelse – setter dette høyt på dagsorden, at de er engasjert og gir verving og rekruttering høy prioritet.
– Det snakkes ofte om det i festtaler, men det må gjøres mer av det i det daglige arbeidet, mener han og poengterer at det er like viktig som organisasjonsarbeidet.
• LO spår pensjonssmell for sliterne
Rammer LO mest
Organisasjonsgraden i Norden synker, men er fortsatt langt høyere enn i resten av Europa, med unntak av Belgia. Det er positivt, mener Wingborg.
Men det stopper ikke der.
– Det er flere negative sider. To trender er helt slående. Det er LO-forbundene som raser i oppslutning. Mens de utenfor LO går fortsatt bra og opplever ikke den samme nedgangen.
– Det er en veldig farlig utvikling. Middelklassen kan ofte gjøre sin røst gjeldende på mange andre måter, for eksempel i media og politiske partier. Ut fra en demokratisk vinkel er derfor denne utviklingen veldig, veldig farlig, mener den svenske journalisten.
– Det er akkurat dette som har vært så viktig med den nordiske modellen. LO og forbundene har vært sterke og gitt arbeiderne en røst. Nå er det i ferd med å kantre, særskilt i privat sektor, poengterer han. I offentlig sektor er organisasjonsgraden dobbelt så høy som i privat sektor.
Den tredje trenden, som ikke er like slående, er at andelen kvinner holder seg rimelig stabil, mens menn i privat sektor svikter fagbevegelsen. De forsvinner helt enkelt ut, konstaterer Wingborg.
I Sverige er det to store tjenestemannsorganisasjoner utenfor LO. De er nå til sammen større enn LO, og opplever ikke den samme svikten i medlemsoppslutning.
– Varselklokkene må på, hevder han.
– Det er krise
LO i Norge har selv kartlagt situasjonen: LO organiserer 24 prosent av de yrkesaktive i Norge, mens de andre hovedorganisasjonene har passert 25 prosent (Unio, YS og Akademikerne).
Den samlede organisasjonsgraden i Norge er nå under 50 prosent.
Av 923 000 medlemmer er bare 593 000 yrkesaktive og fullt betalende medlemmer. Det vil si at hvert tredje LO-medlem ikke er i jobb.
– Det er flere grunner til at LO må ta dette alvorlig og innrømme at det er en krise. En høy organisasjonsgrad bidrar til mindre ulikheter i samfunnet. Om LO-gruppene blir svakere og de andre blir sterkere, blir mulighetene for å bidra til små forskjeller mindre. Det er ikke bare en utvikling som setter LOs framtid i spill, det setter hele den nordiske samfunnsmodellen i spill, mener Mats Wingborg.
• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»
Tre hovedmotiv
Det er minst like viktig å få med seg passive, som aktive medlemmer. Uten den store massen faller slagkraften, er hans påstand.
– Hvis de kollektive tariffavtalene skal ha legitimitet, er det viktig at så mange som mulig står bak disse. Mange faglige medlemmer kommer aldri til å komme på møter, men de er like viktige å få med. Det trengs både organisering og rekruttering.
Det er tre hovedmotiver som ligger bak at folk organiserer seg.
– Det første motivet er at man sympatiserer med de faglige vurderingene og ønsker å være en samlet motkraft til arbeidsgiveren. Så må man ha økonomisk nytte av å være med i fagbevegelsen. Det kan være nytte gjennom å være en del av en tariffavtale eller forsikringsordninger. Like viktig er yrkesstoltheten man kan få gjennom fagbevegelsen. Slik som lærere, journalister og for eksempel elektrikere har. Man er stolt over sin egen yrkesidentitet og er medlem av en organisasjon av den grunn, mener Wingborg.
– Når man funderer på hvordan man skal jobbe med organisering og rekruttering, må man være ganske udogmatisk. Man må ta hensyn til alle disse tre momentene når man skal skaffe nye medlemmer, legger han til.
– Et dansk forbund innen servicesektoren og hjemmetjenester har fått en veldig høy organisasjonsgrad. Det starter allerede under yrkesutdannelsen. Blir man medlem som student, kan man for eksempel få en rabatt for kurslitteratur og så videre. Da beholder du dem som medlemmer også når de blir yrkesaktive.
– Har LOs tilknytning til politiske partier en betydning for nedgangen?
– Akkurat det er ikke noe hovedpunkt i min rapport. Det kan finnes noen som ikke er organisert av den grunn. Det er vanskelig å si. Men i Sverige er det en svakere kobling mellom LO og sosialdemokratiet enn for 20 år siden. Da var organisasjonsgraden også langt større. Jeg tror derfor det ikke har noen stor betydning, mener Wingborg.
Nordiske modellen
At fagbevegelsen lykkes med å holde organisasjonsgraden oppe, er ikke bare viktig for medlemmene, men også for hele det nordiske samfunnet som bygger på denne modellen.
– Den nordiske modellen bygger på en høy faglig organisasjonsgrad. Store deler av trygdeordninger er koblet til tariffavtaler. En høy organisasjonsgrad er derfor ikke bare viktig for medlemmer og ansatte, men for hele samfunnsmodellen. Dette er derfor en krise for hele samfunnsmodellen, poengterer han også i sin rapport.
– Et organisert arbeidsliv er garantien for et seriøst arbeidsliv. Samme gjelder for arbeidsgiversiden. Det er i deres interesse at det finnes en slags regulering i arbeidslivet. Lavere organisasjonsgrad er derfor også en trussel for det seriøse arbeidsgivere. Det seriøse arbeidslivet vil bli utkonkurrert av det useriøse arbeidslivet hvis fagbevegelsen blir for liten, mener Wingborg.
Andelen fagorganiserte i Norden
I Sverige er organisasjonsgraden i dag 69 prosent.
I Finland på 64 prosent.
I Danmark på 67 prosent.
I Norge på 49 prosent.
Island hele 85 prosent - høyst i verden.
Andelen fagorganiserte i Norden
I Sverige er organisasjonsgraden i dag 69 prosent.
I Finland på 64 prosent.
I Danmark på 67 prosent.
I Norge på 49 prosent.
Island hele 85 prosent - høyst i verden.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin