JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
De som venter på at Kaja Glenne Lund skal ankomme julebordet i søt kjole, må smøre seg med tålmodighet.

De som venter på at Kaja Glenne Lund skal ankomme julebordet i søt kjole, må smøre seg med tålmodighet.

Tri Nguyen Dinh

– Netthetsen mot kvinner kan bli et demokratisk problem

Hvorfor ikke samle LOs kulturfolk og lage en heidundrende konsert med temaet «netthets»? foreslår Kaja Glenne Lund.
2017030807000020170426164659

anne.siri@lomedia

Kvinner som får så mange hatske meldinger i kommentarfelt, på sms og i innboksen at de trekker seg fra samfunnsdebatten, politikken, journalistikken. Det kan bli et demokratisk problem, mener NTL'er Kaja Glenne Lund, som nylig kastet seg ut i kommentarspaltene for å ta et oppgjør med nett-trakasseringen mot kvinner.

Over frokost på en av favoritt-kaféene på Tøyen utdyper hun hva hun mener, og forteller om «sjokket i magen» da hun selv fikk sjikanerende kommentarer etter et Facebook-innlegg hun skrev.

– Dette var ikke en veldig stor greie sammenlignet med hva mange andre opplever, men jeg vil likevel være med på å belyse denne hetsen som kvinner må tåle mye mer av enn menn. Den går ofte direkte på oss som kjønn, som at vi fortjener å bli straffeknulla eller gruppevoldtatt.

Hun tror at nettopp fordi kvinner opplever dette, så blir det heller ikke tatt helt på alvor. Det blir litt sånn «dette er bare nok en kvinnesak», mener hun.

Nylig skrev Kaja Glenne Lund kronikk om temaet i magasinet LO-Aktuelt. Der foreslår hun at nettsjikane bør få større plass i LOs handlingsprogram, og i arbeidsmiljøloven. Og i kulturen – men mer om det senere.

Hvis hun blir tillitsvalgt en dag, vil hun gå for den fredelige og forsonende måten å møte motparten på.

Hvis hun blir tillitsvalgt en dag, vil hun gå for den fredelige og forsonende måten å møte motparten på.

Tri Nguyen Dinh

{f1}

Den irriterende eleven

Hun ble født inn i et politisk hjem på Grefsen i Oslo. Kaja var den irriterende lille knerten som absolutt skulle ta opp saker og ting hele tiden, og det var ikke helt uvanlig at mattetimen skled over i en intens rasismedebatt.

Ved fylte 13 var hun medlem av Rød Ungdom.

En venn kaller henne «støttende». Selv sier hun at hun både vil være en alliert, og et talerør i forskjellige saker.

Men hun er klar over at en må trå varsomt når en taler på vegne av andre.

– Jeg kan aldri forstå hundre prosent hvordan det er å bli utsatt for rasisme, fordi jeg aldri har erfart det selv. Menn som engasjerer seg i kvinnesak har heller aldri opplevd å være kvinner. En kan forstå det på et teoretisk plan. Men så lenge kampene ikke er vunnet og det trengs allierte, så vil jeg være det, sier Kaja Glenne Lund.

Hun forteller at hun har flere venner med såkalt doble identiteter, som må tåle både rasisme og kvinneforakt, homohets og transfobi.

Fellesskapets kraft er noe har hun alltid har latt seg beruse av. Hun kan godt starte på noe alene, men så vil hun gjerne finne fellesskapet, for i det blir en også individuelt sterkere, mener hun.

{f1}

En tillitsvalgt-spire

På jobben har det likevel vært annerledes; lenge gikk hun rundt og følte seg som en øde øy som ikke visste hvem andre enn sjefen hun kunne henvende seg til. Helt fram til hun og fagforeningen fant hverandre.

Hun er lysmester i 50 prosent stilling ved Kunsthøgskolen i Oslo, med ansvar for belysning av studentutstillinger. Eneste ansatt på sin avdeling.

Før hun ble medlem av Norsk Tjenestemannslag, følte hun ikke nærvær fra noen fagforening, selv om det er flere av dem på skolen.

– Det var liksom bare noen som gikk rundt der og var et forbund. Vi kan nok bli flinkere til å verve, sier hun.

Møtet med fagforeningen har fått fellesskapsforelskelsen til å blusse. Mens mange tenker «hva kan de tilby meg?», lurer Kaja heller på hva hun kan gjøre for dem.

Hun fikk plass i klubbstyret, men da spørsmålet om å bli plasstillitsvalgt kom, ble hun samtidig sterkt rammet av noen typiske tanker – og hun sa nei.

For hun kan da ikke arbeidsmiljøloven. Hva har hun å slå i bordet med under forhandlinger? Dessuten er hun en fredsdue, ingen frontspiss i konflikter.

Akkurat det siste har klubben gitt tommel opp for, de ønsker seg ikke krigshissere.

– Jeg er også litt redd for alenefølelsen som kan komme med tillitsvalgt-vervet. Alene på toppen, liksom. Hvor godt blir vi tatt vare på der oppe?

Men tankene modner stadig. I notatboka hennes ligger mange nye telefonnumre og gløder etter å bli brukt.

Fagforeningene speider jo nesten alltid etter spirer, og neste gang sier Kaja Glenne Lund trolig ja.

Hver torsdag kjører hun kollegaene sine ved kunsthøgskolen i hard styrketrening, Catslide.

Hver torsdag kjører hun kollegaene sine ved kunsthøgskolen i hard styrketrening, Catslide.

Tri Nguyen Dinh

Ikke klar for Queer

Hun gjør stadig ting hun egentlig ikke tør, som å spille en gitarkonsert alene, ta ordet om et nytt tema, bli treningsinstruktør. Hun har vært (ubetalt) redaktør i verdens eldste kvinneradio, radiOrakel, og lager ennå reportasjer, som serien om skeive flyktninger.

I bookingkollektivet Femme Brutal er hun med på å få kvinner opp og fram på scenen.

Hun elsker frivillighetsarbeid, for da kommer folk fordi de har genuint lyst til å være der, mener hun.

Kaja Glenne Lund er frilans lysdesigner ved siden av stillingen ved kunsthøgskolen. Hun utdannet seg i London og ble i byen i ni år. Der tok hun på seg de store vingene og fløy ut i friheten, for her var det rom for alle slags livsstiler og mennesker.

Da hun kom tilbake til Oslo ville hun være med på å utvide luften som med ett var så trang å puste i.

På sensommeren i seks år sto hun i front for Oslo Queer Festival, som også ble internasjonal.

Hun ville skape rom og tilby kultur, politikk og spille bra musikk for folk uansett hvordan de definerer seg seksuelt eller kroppslig, som et alternativ til den «vanlige» skeive norske bevegelsen, der hun mener ikke alle føler seg hjemme.

En bra festival, men den tiltrakk seg ikke nok folk, forteller hun.

Kaja Glenne Lund mener konformitetskravet blir større jo eldre en blir. «Det kommer nok til å gå bra for deg også» sier de på julebordet på jobben, når det blir snakk om familie og greier.

– Skal jeg inn i en familie så må det skje på våre premisser, ikke på samfunnets, sier hun.

LO Kultur, en viktig alliert

Fotografen har kommet inn på kafeen og spør om hun ikke skal stikke på badet og ordne håret før han knipser løs.

Det bryr hun seg ikke om, håret ligger bra og hun vil heller snakke om hvordan hun kan engasjere seg i LO.

Program og lovverk er viktig for å skape endring, men det er også kulturuttrykk.

– LO-organiserte kulturarbeidere bør samle seg for å få ut viktige budskap via musikk og kunst. Vi kan lage et bra netthets-arrangement i form av en konsert eller andre kunstneriske uttrykk, foreslår hun, over snittet entusiastisk.

Selv kan hun bidra med alt fra promotering og lyd- og lyssetting til gitarspilling. Det meste, egentlig.

– Jeg har mange planer, det er bare å ta kontakt! sier Kaja Glenne Lund, før hun setter seg på sin elskede sykkel og suser avgårde.

Flere saker:

Kvinner nærmer seg menn i lønn. Årsaken er ikke nødvendigvis så gledelig
(okt. 2016:) I går gikk kvinner på Island hjem fra jobb klokken 14.38
– Mye viktig kvinnekamp foregikk i fagbevegelsen
Berit Ås: – Likestillingen i Norge er ikke så bra som mange tror

Kaja Glenne Lund (42)

• Lyddesigner ved Kunsthøgskolen i Oslo, kulturarbeider og aktivt medlem i Norsk Tjenestemannslag
• Tar oppgjør med nett-trakassering av kvinner.

Hatefulle ytringer

• Politiske holdninger, religion, etnisitet og en persons kjønn er de temaene som omtales mest i hatefulle ordelag på nettet.

• Kjønnsytringer er mer rettet mot kvinner enn mot menn, framgår det av en ny dansk undersøkelse.

• Menn står for 76 prosent av de hatefulle ytringene.

• 3000 kommentarer fra DR Nyheders og TV 2 Nyhedernes Facebook-sider er undersøkt.

• Institut for Menneskerettigheder står bak rapporten.