JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NOF: 125 år og 60 år i LO

– Skal vi gå i «krigen», er det for å vinne

Bedre pensjonsordninger må på plass skal ungdommen fortsette en karriere i Forsvaret. For 125 år siden dreide det seg om enkepensjon.
USIKRE: Unge i Forsvaret er usikre på en framtidig karriere. Bedre pensjon, gode lønnsvilkår og en håndfast karriereplan er hovedkravene fra de unge medlemmene i Norges Offisers- og spesialistforbund.

USIKRE: Unge i Forsvaret er usikre på en framtidig karriere. Bedre pensjon, gode lønnsvilkår og en håndfast karriereplan er hovedkravene fra de unge medlemmene i Norges Offisers- og spesialistforbund.

Illustrasjonsfoto: Leif Martin Kirknes

sym@lomedia.no

Forbundsleder Torbjørn Bongo setter også pensjonsspørsmål øverst på lista over dagens viktige saker for jubilanten Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF).

– Men jeg ble overrasket over at de unge medlemmene våre allerede er så opptatt av pensjon, erkjenner Bongo.

Ungdomsutvalget i forbundet gjennomførte høsten 2020 en spørreundersøkelse blant medlemmene under 35 år for å finne ut hvordan man opplever Forsvaret som arbeidsplass. Sammen med gode lønnsvilkår og en håndfast karriereplan var bedre pensjonsordninger blant de tre sakene som var viktigst for at de skulle fortsette å jobbe i Forsvaret.

Bongo mener det er et viktig signal til både politikere og forsvarsledelsen.

– Vil ungdommen satse på en karriere hvis belønningen er en lav pensjon?

Nederst på stigen

– Man føler at man yter 120 prosent på First Price-vilkår, var en av kommentarene i forbindelse med undersøkelsen.

Dagens misnøye til tross, mye har blitt bedre siden forbundet ble stiftet 7. februar 1896.

– Selv om en tar datidens alminnelige forhold i betraktning, var underoffiserene både faglig, økonomisk og sosialt en akterutseilt stand, heter det i historieboka «Norges befalslag gjennom 75 år».

På det konstituerende møte til «Den norske landsunderofficersforening» var de prioriterte sakene utdanning, enkepensjon og bespisnings- og messespørsmålet. Underoffiserene var nederst på rangstigen i Forsvaret med sin befalsutdanning, mens overklassen var krigsskoleutdannede offiserer. Det nye forbundet tok kampen for å heve både de faglige og sosiale kårene til sine medlemmer. Men de jobbet også for at Forsvaret skulle bli bedre. De leverte solide utredninger og kommentarer til forsvarskomiteer og forslag som berørte organisering av forsvaret.

Dagens forbundsleder kjenner seg godt igjen.

– Vi har en 125-år lang tradisjon for å mene og være handlekraftig. Vi tørr å ta standpunkt, prøve nye muligheter og være framtidsrettet. Det er den røde tråden helt fra etableringen til i dag.

– Det står i vedtektene våre at vi skal være til beste for medlemmene, men også for Forsvaret, påpeker Bongo.

Samtidig understreker han at forbundet og de tillitsvalgte skal være troverdige, også i samfunnsdebatten. Det skal være belegg for det som menes.

– Vi er en yrkesgruppe med høy yrkesstolthet som vil gjøre en god jobb. Skal vi gå i «krigen», er det for å vinne den.

(Saken fortsetter under bildet)

PÅVIRKER: NOF-leder Torbjørn Bongo kan i år markere at forbundet har vært 60 år i LO og 125 år som forbund.

PÅVIRKER: NOF-leder Torbjørn Bongo kan i år markere at forbundet har vært 60 år i LO og 125 år som forbund.

Leif Martin Kirknes

Med LO i ryggen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener da også at NOF er en viktig stemme i forsvarsdebatten.

– Det gir LO bredde og troverdighet i forsvarsspørsmål og beredskapsdebatten at vi organiserer militært, så vel som sivilt ansatte i Forsvaret, sier han.

Det var ingen selvfølge at forbundet for 60 år siden valgte Statstjenestemannskartellet og LO som sin hovedorganisasjon. Ifølge historikeren Trond Bergh var det LO-leder Konrad Nordahl som arbeidet for å inkludere både politi og offiserene i arbeiderbevegelsen. Politiforbundet ble LO-medlem allerede i 1946. Og i 1961 fulgte Norges Befalslag etter.

– To av de grupper som for arbeiderbevegelsen tidligere tydeligst hadde symbolisert samfunnets kamp mot arbeiderklassen, var nå selv blitt med i bevegelsen, skriver Berg i verket Arbeiderbevegelsens Historie.

Den gangen utløste medlemskapet i LO en politisk debatt, spesielt borgerpressen var aktiv. Og i kampen om nye medlemmer brukes LO-kortet fremdeles av konkurrende forbund, selv om NOF er et partipolitisk uavhengig forbund.

– Det er nok stadig flere som ser vårt LO-medlemskap som en større verdi, enn en utfordring. Og selv om vi har medlemmer og tillitsvalgte i alle politiske parti, så opplever jeg at det er bred oppslutning i forbundet om at vi har valgt riktig, sier Bongo.

Det skaper heller ingen utfordringer i forhold til politikere eller arbeidsgivermotparten.

– Det er snarere en tyngde for oss.

Det er en vurdering LO-leder Hans-Christian Gabrielsen deler sett fra LOs ståsted.

– Det gir oss større tyngde i forsvars- og beredskapsdebatten at LO organiserer et stort antall militært personell. NOF er her en viktig aktør og påvirker også LOs politikk i disse spørsmålene, fastslår Gabrielsen.

(Saken fortsetter under bildet)

VEKST: Tobjørn Bongo leder et forbund som over flere år har vært i god vekst. Norges Offisers- og spesialistforbund har nå rundt 6000 yrkesaktive medlemmer.

VEKST: Tobjørn Bongo leder et forbund som over flere år har vært i god vekst. Norges Offisers- og spesialistforbund har nå rundt 6000 yrkesaktive medlemmer.

Sissel M. Rasmussen

Den aktuelle beredskapen

Én av de sakene hvor LO og NOF har jobbet tett sammen dreier seg om å styrke totalberedskapen i landet. Det er snart 10 år siden terroraksjonene 22. juli 2011 som utløste debatter og utredninger om beredskapen i Norge. I 2013 tok NOF initiativ til prosjektet «Forsvarslinjer» som en respons til Gjørv-kommisjonen som konkluderte med at beredskapsressursene ikke fant hverandre. I dette prosjektet sammen med NTL Forsvaret, lanserte man begrepet totalberedskap.

– Det vi så som forbund var at forsvaret hadde en eller annen rolle i de fleste krisescenarier, enten det er cyberangrep, naturkatastrofer, objektsikring, terrorangrep eller i en krigssituasjon. Og vi vil jo at det vi har av tilgjengelige ressurser skal fungere sammen.

Prosjektet ble avsluttet i 2016. NOF-lederen er godt fornøyd med at det utløste debatt og at begrepet totalberedskap nå er plukket opp av politikerne. Samtidig har de så langt ikke fått flertall på Stortinget for en totalberedskapskommisjon. Og han mener at regjeringen burde gjort langt mer for å sikre en god totalberedskap.

I 2019 startet derfor NOF sammen med andre LO-forbund og LO et oppfølgingsprosjekt ved å engasjere Tankesmien Agenda. Det resulterte i en sluttrapport med over 30 konkrete tiltak som kan bidra til å sikre en god totalberedskap i landet.

– Pandemien har utvilsomt gitt oss drahjelp i dette arbeidet, sier Bongo.

Solid markering

De siste årene har NOF feiret sin fødselsdag med kake og besøk ut i landet. Denne NOF-dagen skal skape bevissthet om hva forbundet er, hvordan det jobbes, forbundets verdier, kultur og historie.

I år blir det ny historiebok om de første 125 årene og 60 år som LO-medlem.

Forbundslederen har tro på at framtida er lys for NOF. Kampen om medlemmene er sterk i Forsvaret hvor organisasjonsgraden er nærmere 100 prosent. Men NOF har fordoblet medlemstallet i en tid hvor kuttene har vært store og omstillingene mange.

– I dag har vi 6000 tjenestegjørende medlemmer. Det betyr at vi nå er størst blant de yrkesaktive. Noe riktig gjør vi, konstaterer Torbjørn Bongo med et smil.

Og han lover at den røde tråden gjennom 125 år skal videreføres. NOF skal fortsatt være et handlekraftig forbund, med klare meninger og stor troverdighet.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse