JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I USA tjener arbeiderne mindre nå enn på 1970-tallet:

Arbeiderne blir fattigere av at færre er organisert

Arbeidere i USA tjener stadig dårligere. Hovedgrunnen: Stadig færre er organisert.

Yay images

eline@lomedia.no

Amerikanske arbeidere taper tusenvis av dollar hvert år i lønn fordi så få er organisert. Det er hovedkonklusjonen i en ny rapport fra tenketanken Economic Policy Institute, EPI.

I rapporten kommer det fram at det er en nær sammenheng mellom tilbakegangen av antall fagorganiserte og lønnsnivået – særlig for uorganiserte.

På 1950-tallet var hver tredje arbeider i privat sektor fagorganisert, mens tallet i dag er rundt 1 av 20.

Følg Magasinet for fagorganiserte på Facebook

Kampen om arbeiderstemmene

I den pågående amerikanske valgkampen er kampen om arbeiderstemmene viktig. Vil Clinton eller Trump lykkes i å tiltrekke seg amerikanske arbeiderklassevelgere, særlig menn, som de siste tiåra har opplevd en faktisk nedgang i kjøpekraft og levestandard?

I nattas presidentdebatt var jobber og arbeidsliv et av temaene. Hillary Clinton trakk fram at hun ønsker å skape flere jobber blant annet ved å satse på utbygging av infrastruktur og grønne jobber. Donald Trump angrep Clinton for å støtte opp om Nafta-avtalen, en frihandelsavtale med blant annet Mexico – en avtale Trump omtaler som "tidenes verste handelsavtale". I områder av USA der tusenvis av industriarbeidsplasser er flagga ut til Mexico har motstanden mot Nafta gitt Trump vind i seilene.

Men det er ikke bare dem som mister jobben som sliter. Offisiell statistikk viser at så mye som hver tredje familie i USA kommer inn under definisjonen "working poor" – de jobber, men er likevel fattige. I dag er den føderale minstelønna 7.25 dollar i timen. Clinton ønsker å heve denne til 12 dollar, mens Donald Trump har sagt at han støtter en minstelønn på 10 dollar timen.

«Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»

Taper tusener

De som er hardest rammet av at lønningene går nedover er uorganiserte menn i privat sektor. Hadde organisasjonsgraden i 2013 vært den samme som i 1979 ville ukentlig lønn vært 5 prosent høyere, noe som utgjør 52 dollar, ifølge EPI. På årsbasis blir det 2704 dollar, rundt 22.000 norske kroner med dagens kronekurs. Det samlede lønnstapet for de drøyt 40 millioner arbeidstakerne som er regnet med i denne gruppa er nær 900 milliarder kroner (109 milliarder dollar).

Over tid har utviklingen ført til at lønningene ligger langt under nivået for noen tiår siden. Uorganiserte menn uten utdanning over videregående skole har i dag en 13 prosent lavere median-inntekt enn i 1979.

Vil du lese mer? Hele EPI-rapporten finner du her.

Smitteeffekten

Det at stadig færre er organisert og dermed får tarifflønn, er en del av forklaringen på lønnsnedgangen. Men aller verst har det gått ut over uorganiserte.

På hvilken måte har egentlig tariffavtalene noen påvirkning på lønna til de som ikke har avtale? Det er først og fremst smitteeffekten, mener EPI. Mange bedriften uten tariffavtale skjeler til avtalene og tilpasser nivået på ytelsene. En årsak til dette er at de ikke ønsker at fagforeningene skal få fotfeste i bedriften.

Ifølge EPIs rapport er effekten av den synkende organisasjonsgraden på lønningene i ferd med å avta. Det skyldes rett og slett at når det hele tiden blir færre organiserte blir også smitteeffekten over på uorganisertes lønn mindre.

De jobber fulltid, men kan ikke leve av lønna.

Sjekk lønna i over 100 bransjer

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse