STIG H. CHRISTENSEN

stig@lomedia.no

Det skriver LO-økonomene i et nytt samfunnsnotat der de oppsummerer forskningen som er gjort på dette området. En hovedkilde er en Fafo-studie fra i år der forskerne har vurdert hvordan arbeidsinnvandringen fra de østeuropeiske landene som ble EU-medlemmer i 2004, har påvirket lønnsutviklingen i Norge. Noen av hovedfunnene er:

• I industrien har lønnsveksten siden 2004 vært 22 prosent lavere enn den ville vært uten arbeidsinnvandring.

• Innen privat tjenesteyting har effekten blitt 32 prosent lavere lønnsvekst.

• I bygg og anblegg har arbeidsinnvandringen presset lønnsveksten ned med 19 prosent. Men samtidig har allmenngjøring av tarifflønna trukket i motsatt retning, slik at det samlede resultatet blir minus 12 prosent.

• Innen vakt- og eiendomstjenester mener forskere å kunne påvise 8 prosent lavere lønnsvekst siden 2004 på grunn av arbeidsinnvandring.

Men lavere lønnsvekst gir også lavere prisvekst. Dermed er ikke veksten i kjøpekraften like hardt rammet.

Les også:

LO avviser lavere minstelønn for flyktninger

Alle risikerer lavere kjøpekraft i 2016 - for første gang på 27 år

Notatet fra LO bygger på flere ulike studier. En konklusjon er at en økning i bruttoinnvandringen på 15.000 personer fra og med 2015, vil redusere det gjennomsnittlige lønnsnivået til å bli 8 prosent lavere enn hva det ellers ville ha blitt i 2030. Prisveksten reduseres også, så nivået på reallønna blir «kun» 4 prosent lavere.

Lavere produktivitet

Innvandringen har også redusert veksten i produktiviteten innen bygg- og anlegg og i vakt- og eiendomstjenester. «Årsaken er både lav produktivitet fra innvandringen i seg selv og fordi bedriftene har unnlatt å investere i maskiner og utstyr». Eller som LOs sjeføkonom Stein Reegård sa det på et presseseminar tirsdag:

– Bedriftene ansetter heller billig arbeidskraft enn å kjøpe inn en kran.

Følg oss på Facebook og Twitter

Tariffavtale hjelper

I bygg er innvandrerne i liten grad organisert. Videre jobber få av dem i bedrifter med tariffavtale. Konklusjonen fra LO-økonomene er at det hjelper med høyere organisasjonsprosent, samt å utvide dekningsområdet for tariffavtaler. LO ønsker flere incentiver for å organisere seg, samt ulike pålegg og reguleringer.

Situasjonen i arbeidslivet påkaller også sterkere innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Det er ingen tvil om at spriket i lønninger i Norge øker med arbeidsinnvandringen.

På spørsmål om det også påvirker fordelingen mellom lønnskostnader og eierinntekter, svarte Reegård at han ikke hadde holdepunkter for det.

Abonnér på nyhetsbrev fra FriFagbevegelse.no

Unge på lav lønn

Unge i Norge har høyere sysselsetting enn unge i USA, selv om man i USA opererer med ekstremt lave lønninger for denne gruppa. LO-økonomen advarte derfor mot den «lettvinte» løsningen om å ta unge inn i arbeidslivet for lønninger langt under tariffavtaler og allmenngjøringssatser. en annen effekt av det norske lavlønnsnivået, som er høyt sammenliknet med andre land, er at bedriftene satser på opplæring og kompetanse. De vil ha mest mulig igjen for pengene og skolerer derfor sine ansatte.

Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Les også: Når blir det skatt på kjøregodtgjørelse