LO har lenge vært opptatt av å styrke kunnskapen om arbeidslivet og dets organisering i skolen. Jeg har derfor undersøkt hva elever og studenter faktisk lærer om dette. Pensum er omfattende. Derfor har jeg sett på et utvalg av obligatoriske, norske lærebøker i samfunnsfag og historie for grunnskolen, videregående skole og enkelte bachelorfag ved høgskolene og universitetene. Konklusjonen er at det er alt for lite om arbeidslivet i pensum.

Vår felles fortid

Historiefaget er svært viktig for å lære om vår felles fortid. Vi bør kunne forvente at elever og studenter lærer noe om hvordan arbeiderbevegelsens pionerer drev frem reform etter reform i arbeidslivet og i velferdsstaten.

I ett av kompetansemålene i historie skal elevene gjøre rede for hvordan arbeidslivet har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag. Men utover dette er arbeidslivet i beskjeden grad omtalt.

Elevene skal også lære om økonomisk organisering. Det er bra at de her skal forstå og gjøre rede for økonomisk organisering og hva den betyr for vekst og velstand, sosiale forskjeller og fattigdom. Men for LO er det nærliggende å trekke frem frontfagsmodellen, høy organisasjonsgrad og kollektiv lønnsdannelse. Den norske modellen har bidratt til et arbeidsliv med høyt kompetansenivå, omstillingsdyktighet og produktivitet i verdensklasse. Det synes naturlig å vise til slike eksempler for å forstå sammenhengen mellom økonomisk organisering og vekst/velstand. Men i dagens læreplan er det uklart om elevene skal lære slike ting.

Aktørene fjernes

I fagfornyelsen – altså fremtidens historiefag – foreslås det ingen styrking av kunnskapen om arbeidslivets utvikling og norsk modell. Slik LO leser forslaget, innebærer det tvert imot en ytterligere svekkelse.

I høringsforslaget er begrepet «aktører» tatt ut. Det er med i dagens læreplan. Å ta bort aktørene i en historisk utvikling, illustrerer litt av LOs poeng: I dag lærer eleven at Norge har utviklet seg fra å være blant Europas dårligste og fattigste land, til å bli ett av de beste og rikeste land i verden. Men ofte høres det ut som om det har skjedd nærmest av seg selv.

Når man leser historiebøkene, kan man få inntrykk av at den niårige fellesskolen, Lånekassen og prinsippet om lik rett til utdanning oppsto ut av intet. Det samme med mange andre velferdsordninger. Kampene bak, og de som kjempet dem fram, er noe man ikke lærer noe om.

Men velferdsstaten vokste ikke frem av seg selv. Den ble kjempet frem av en arbeiderbevegelse med klare og langsiktige mål. Det er partene i arbeidslivet som sammen med myndighetene har drevet fram reformer i arbeidslivet, som har skapt velferdsstaten, skolen, vårt utdanningssystem og som har gjort at vi har skapt et godt samfunn å leve i dag.

LO foreslår derfor at begrepet «aktører» tas inn igjen i historiefaget på skolen.

Norsk modell nevnes ikke

Arbeidslivets organisering og den norske modellen er også noe man lærer om i fag som sosiologi, historie og statsvitenskap på universitetene og høgskolene. Samtidig er ikke dette inne i det obligatoriske pensumet. Studenter er nødt til å velge det som spesialiseringsemner. I bachelor i historie har de et eget delfag om dette (halvt semester), men grunnet få søkere blir det sjelden undervist i dette.

Hovedboken i bachelorgraden for historie om «Norsk historie etter 1905» er obligatorisk pensumlitteratur for mange studenter i Norge. Den blir brukt på de fleste universitetene og høgskolene i Norge, og gir en god gjennomgang av arbeidslivets utvikling og tildels organisering. Men den norske modellen er ikke omtalt en eneste gang. Istedet snakkes det om en «nordisk sosialdemokratisk modell».

Arbeidsliv blir mindre sentralt

I dag er arbeidsliv og arbeidsmarkedet ett av fem hovedtema i samfunnsfag i både grunnskolen og i videregående opplæring. Elevene skal lære om organisasjonene i arbeidslivet og lønnsdanning, og om arbeidslivet i dag og de prinsippene og verdiene det bygger på. Målet for læringen er at elevene skal kunne: «gjøre rede for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og deres plass i arbeidslivet og for faktorer som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår».

Utdanningsdirektoratet har nå på høring et forslag til åtte nye kjerneelement i samfunnsfag. De foreslår at arbeidsliv og arbeidsmarkedet tas helt ut som et kjernetema. I fornyelsen av samfunnsfag på grunnskolen er arbeidsliv ikke omtalt lenger, og på videregående blir det nedprioritert til ett av ni delpunkt under kjerneelement nr 5, Demokrati og medborgerskap.

LO mener det må gis plass til samfunns- og arbeidsliv som et eget kjerneelement, og at det også integreres i de ulike kjerneelementene. Dette er et element som alle ungdommer må ha med seg i sin balast fram mot et yrkesliv. LO har allerede tatt opp dette med kunnskapsminister Jan Tore Sanner, og vil kjempe videre for å få arbeidsliv mer inn i pensum i samfunnsfag.

Kunnskap om arbeidslivet er viktig for å forstå hvordan det norske samfunnet har kunnet vokse fram til ett av verdens beste og rikeste land. Da blir det å gå i helt feil retning å ta ut og nedgradere arbeidsliv og arbeidsmarked som sentralt tema i vårt utdanningssystem.