TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Det er nesten helt tomt i vaskehallen, bare noen reparatører som skal rette på noen signallys holder på. De åtte sporene kan fylles med nesten 100 vogner, men det er bare om natta. Om dagen er T-banevognene rundt om i hele byen og frakter folk.

Målet er at av Sporveiens 115 vognsett skal 106 alltid være i trafikk.

– Her har vi nettopp fått en ny skiftordning, forteller Per Martinsen.

Martinsen er klubbleder for Verkstedklubben på Sporveiens verksted på Ryen i Oslo. Klubben organiserer blant annet renholdere, elektrikere og mekanikere.

Blant renholderne på Ryen var det et ønske om å jobbe færre dager, lengre skift og flere dager fri. Det ble derfor innført en arbeidstidsordning med blant annet ni timers nattskift.

– Men det viste seg at det var mange som syntes at det ble for lenge, det ble for slitsomt. Derfor gikk vi tilbake til en ordning der de fleste skiftene er åtte timer, enten fra halv åtte om kvelden til halv fire om natta eller fra ti om kvelden til seks om morgen.

Rødt signallys

Vasking foregår bare på natta, men for mekanikerne er det også mange ulike skift.

I grava under to t-banetog møter vi Geir Akselsen, Torbjørn Melbye og Lars Martin Hofseth. Vi ser beina på en fjerde mann også. Han står på en gardintrapp under t-banevognen og jobber, men lar seg ikke forstyrre, og det er like greit. Det er strøm på t-banevogna. Rød signallys med «750V» lyser. 750 volt likespenning er ikke til å tøyse med. Det er viktig at han beholder konsentrasjonen.

– Vi jobber etter instruks, forklarer Akselsen.

De er t-banens vedlikeholdsarbeidere, og driver med ettersyn på vognene. Instruksen de jobber etter er en vedlikeholdsmanual. Der står det hvilke deler som skal byttes etter så og så mange kilometer.

De første vognene ble levert i 2006, nå er de klar for 960 000 kilometer-servicen.

Gutta i grava

Gutta i grava jobber to skift. Dagskiftet er fra klokka 7 til 15. Kveldsskiftet er fra 15 til 23.

– Vi har fri alle røde dager, og så har vi fri annen hver fredag, legger Melbye til. Alle nikker samtykkende når han legger til at de er veldig fornøyd med skiftordningen.

– Jeg er ikke sikker på hvor mange skiftordninger vi har, sier Per Martinsen, men her er det alle varianter.

Han går igjennom de skiftvariantene de har i Sporveien. Reinhold har bare natt. På ettersyn er det noen få som jobber bare dag, og noen som jobber bare kveld, de fleste jobber som de vi traff under t-banen, annen hver uke dag og natt. De som jobber med å rette opp skader på togsett, har en tre-skiftsordning slik at det alltid er noen på vakt.

Ved de store servicene plukker de store deler av vognene helt fra hverandre. De som jobber med å overhale de ulike komponentene, jobber bare dagtid.

Under press

– Vi har en egen plankomité i verkstedklubben som jobber med skiftplaner. De blir valgt på årsmøtet som andre tillitsvalgte, forklarer Martinsen. Men han har best erfaring med å sette ned en gruppe hvor ledelsen og de ansatte det gjelder, snakker sammen.

– Fra 1. juli kommer det en ny arbeidsmiljølov. Der blir det en oppmyking blant annet på arbeidstidsbestemmelsene. Føler du at det er behov for videre rammer for å få skiftene til å gå opp?

– Nei, det er det ikke. Vi har aldri hatt problemer med å holde oss innafor lovens rammer, men vi har heller aldri søkt om dispensasjon. Arbeidsmiljøloven krever 11 timers hvile mellom hver arbeidsøkt, men det er mulig å søke om å gå ned til åtte. Det vet jeg de har gjort i helsevesenet, men det har aldri vi hatt behov for, sier klubblederen.

Det er mange av medlemmene på verkstedet som har lang vei hjem, og det blir lite hvile hvis det er kort mellom skiftene.

Martinsen er skeptisk til å la de helt lokale tillitsvalgte bestemme.

– De kan bli satt under press for å gå med på dårlige ordninger. Det er heller ikke sånn at alle i en gruppe har samme interesser. Det kan være avhengig av familiesituasjonen for eksempel, sier han. Da de forlot ni-timers skiftene i renholdsavdelingen var det nødvendig å begynne et skift så tidlig som halv åtte på kvelden. De jobber til halv fire på natta.

– Det var ikke alle som var fornøyd med det. Når en begynner halv åtte, så går mye av kvelden bort.

My baby

På komponentverkstedet ligger deler av t-banevognene i deler. Som vanlig passasjer får en aldri anledning til å se hva som er under t-banen. De svære 750-voltsmotorene er demontert. Viklingene i statoren danner et finurlig mønster som den vakreste vev.

Edward Walcott klapper kjærlig på en motor som er ferdig overhalt:

– This is my baby, sier han med et lurt smil.

I boggiavdelingen står Victor Paulo Dala med hodetelefonene på. Dala er industrimekanikerlærling. Han strammer muttere på hjulene, mens han lytter intenst.

– Hva hører du på?

– Det er bare noe fagstoff, naturfag. Jeg går på skole på kvelden, og så har jeg lest inn lærebøkene så jeg kan høre på dem på jobben. Det gjelder å utnytte tida, forklarer han.

Ledelsen

Det er ofte endringer i skiftplanene. Systemet for kollektivtrafikken i Oslo er at det er selskapet Ruter som kjøper tjenester av Sporveiene når det gjelder trikk og bane, og av busselskapene når det gjelder buss.

– Når de forandrer rutetider, for eksempel tettere avganger utover kvelden, så kan det være at vi er nødt til å endre skiftene for å få utført arbeidet.

– Har dere noen problemer med ledelsen angående arbeidsmiljøloven og skiftplaner?

– Nei, vi har ikke noen problemer med ledelsen, men de er ikke alltid like oppmerksomme på lovverket som det vi er, forklarer klubblederen.

– Kommer det til å bli endringer med den nye loven?

– Slik jeg har forstått ledelsen i Sporveien, lever de godt med dagens arbeidsmiljølov, og de har ikke noe behov for å øke muligheten for midlertidig ansatte eller den daglige og ukentlige arbeidstida slik den nye loven gir adgang til, sier Martinsen.

– De fleste slike behov blir løst internt på en grei måte.

– Har det vært behov for å endre loven?

– Nei. Det som er viktig å huske på, er at arbeidsmiljøloven er en vernelov. Den skal beskytte folk mot helseskadelig arbeid.