MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.
Colourbox.com
Psykisk helse, utdanning og levekår
Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen
Vi har lett for å forklare atferdsproblemer hos barn med dårlige omsorgsevner hos foreldrene. Ofte bunner problemene i fattigdom, mener psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.
ragnhild@lomedia.no
Som nyutdannet psykolog fikk Ingvild Stjernen Tisløv jobb i barnevernet. Her skulle hun veilede familier som hadde ungdom med alvorlige atferdsproblemer.
Metoden kalles multisystemisk terapi (MST), og innebærer blant annet at terapeuten drar hjem til familiene.
Tisløv var ivrig etter å komme i gang med alt hun hadde lært på studiene om å hjelpe foreldre til å være varme, tydelige og tilstedeværende voksne for barna sine. Men den virkeligheten hun møtte hjemme hos familiene, hadde utdanningen i liten grad forberedt henne på.
En mor sa det rett ut: Det hun først og fremst trengte hjelp til, var å få økonomien til å gå rundt. Mangelen på penger og forutsigbarhet overskygget det meste annet, og gjorde det veldig vanskelig å jobbe med det Tisløv egentlig var kommet for: Tenåringsdatterens atferdsproblemer.
– Det føltes som å stå litt uten verktøy. Jeg opplevde at det jeg kom med, den behandlingen jeg var trent for, ikke var nyttig i møte med familier som brukte all sin kapasitet på å bekymre seg for hvordan de skulle klare å betale husleia eller sette mat på bordet.
Saken fortsetter under bildet.
OPPTATT AV ULIKHET: Ingvild Stjernen Tisløv er spesialist i klinisk samfunnspsykologi. Hun mener sammenhengene mellom levekår og psykisk helse lenge har vært neglisjert i psykologisk praksis.
Ragnhild Heyerdahl
Det var først da Tisløv, i dialog med sin leder, begynte å ta tak i de grunnleggende problemene – økonomisk trygghet, bolig og arbeid – at det begynte å skje positive ting.
Den nevnte moren fikk hjelp til å få oversikt og forutsigbarhet i økonomien. Familien fikk endelig leie en trygg bolig med langtidskontrakt. Og med det forsvant mange av problemene jenta slet med.
– Da erfarte jeg hvor utrolig viktig det er å få den økonomiske tryggheten på plass, forteller Tisløv.
Hun er i dag spesialist i klinisk samfunnspsykologi og har skrevet spesialistoppgave om «psykologens møte med fattigdom».
Les også: Nesten 111.000 barn vokser opp i fattigdom
Lavere inntekt = flere psykiske plager
Sammenhengene mellom psykisk helse, utdanning og levekår er klare. Personer med kort utdanning og lavere sosioøkonomisk status har flere psykiske plager enn de med lang utdanning og høy inntekt. Jo høyere utdanning og inntekt, dess bedre psykisk helse.
Tendensen gjenspeiles også hos barn og unge. Den såkalte Barn i Bergen-studien viste at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.
Flere studier, både internasjonalt og i Norge, har funnet klare sammenhenger mellom lav familieinntekt og atferdsvansker hos barn.
– Når man ser folk utenfra, er det lett å tenke at problemene i familien handler om foreldrenes omsorgsevner eller vilje til endring, sier Tisløv.
At økonomien og levekårene er en viktig årsak til problemene, blir ikke alltid forstått. Heller ikke i skolen, i barnehagene eller andre deler av apparatet rundt barnet, mener psykologen. Det til tross for at forskningen peker på noen tydelige sammenhenger: Økonomiske problemer og dårlige levekår påvirker ofte foreldrenes forutsetninger til å være gode omsorgspersoner for barna sine.
– Spesielt atferdsproblemer er sterkt relatert til familiens økonomi, påpeker Tisløv.
Hun viser til studier som har påvist hvordan atferdsproblemer hos ungdom øker eller minker proporsjonalt med familiens økonomi. Når familien får dårligere råd, øker den utagerende atferden. Og motsatt: Dersom økonomien bedrer seg, roer også atferden seg.
Det negative stresset
Mye av dette kan forklares med det som i forskningen kalles familiestressmodellen, forklarer Tisløv.
Dårlig økonomi og dårlige levekår virker stressende og belastende på foreldrene, noe som øker konfliktnivået i hjemmet og gjør at foreldrene selv sliter psykisk og emosjonelt.
Dette påvirker igjen måten foreldrene forholder seg til barna på, og kan bidra til en negativ oppdragerstil.
Sagt på en litt annen måte: Foreldre som hele tiden lever med økonomisk usikkerhet, får kortere lunte, krangler mer, blir mer inkonsekvente og har mindre overskudd til å være til stede for barna sine.
Barn som vokser opp i familier med dårlig råd har dessuten høyere risiko for å bli utsatt for vold enn andre barn, påpeker Tisløv.
Mye forskning tyder på at negativt stress er med på å trigge denne volden. Foreldre blir rett og slett dårligere til å styre impulsene sine når det spisser seg til på hjemmebane.
Saken fortsetter under bildet.
STOR RISIKOFAKTOR FOR DÅRLIG PSYKISK HELSE: Forskning viser at barn og unge som vokser opp i fattigdom, har to til tre ganger større risiko for å utvikle angst og depresjon, forteller Ingvild Stjernen Tisløv.
Ragnhild Heyerdahl
Dårlig råd gjør at vi tar dårligere beslutninger
Faktisk er det sånn at det å ha dårlig råd og økonomiske bekymringer i seg selv påvirker evnen til å ta gode beslutninger, påpeker Tisløv.
En studie publisert i tidsskriftet Science fant for eksempel at bare det å forestille seg en stor uventet utgift, gjorde at personer med lav inntekt presterte langt dårligere på problemløsningsoppgaver enn personer med bedre høy og stabil inntekt.
En lignende studie fant at personer med store svingninger i inntekten, presterte dårligere i perioder med lite inntekt sammenlignet med i perioder med god inntekt.
Faktisk kunne økonomisk stress gi en midlertid reduksjon i IQ på 13 poeng, noe som tilsvarer 48 timer uten søvn, slo forskerne fast.
– Det er altså snakk om et stort funksjonstap som bare skyldes at du går rundt og bekymrer deg, forklarer Tisløv.
Det er selvsagt ikke sånn at alle problemer i familien automatisk løser seg bare økonomien blir bedre.
– Men det er ingen tvil om at bedre økonomi og levekår ofte er en nøkkel til bedre psykisk helse, sier psykologen.
Mer helhetlig
Etter hvert som Tisløv observerte hvordan dårlige levekår bidro til å forverre den psykiske helsen til både barn og voksne i familiene hun skulle hjelpe, begynte hun å stille spørsmålet: Er det egentlig de psykiske forholdene vi først og fremst skal jobbe med i disse familiene? Hun begynte å gjøre ting som ikke er typiske arbeidsoppgaver for en psykolog. Hun ringte kredittkortselskaper. Hun hjalp til med å sette opp budsjetter, hadde møter med NAV og arbeidsgivere.
Tisløvs erfaring var at det å ta tak i de grunnleggende behovene også gjorde det enklere å oppnå et godt behandlingsresultat. For når fundamentet i livet kommer mer på plass, da kommer også psykologen i posisjon til å gå inn i mer klassiske psykologiske temaer som relasjoner, følelser, tanker og atferd. Og klienten er bedre i stand til å gjøre endringer i fastlåste mentale eller atferdsmessige mønstre, påpeker Tisløv.
– En del psykologer tenker at det å jobbe med levekår ikke er vårt mandat. Men jeg mener at hvis vi ikke forholder oss til levekårsutfordringer, så overser vi en viktig faktor for å få til bedring hos pasientene. Det betyr ikke at vi skal gjøre denne jobben alene. Suksessfaktoren er godt samarbeid på tvers.
Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon
Jobben er sentral
I sitt arbeid har Tisløv også observert hvor viktig arbeidsplassen og forutsigbarhet og kontroll over arbeidshverdagen er for den psykiske helsen.
– Rammene på jobben har veldig stor betydning for hvordan du har det. Vi vet at det å få folk i arbeid er viktig for den psykiske helsen. Men gjennom min jobb i barnevernet har jeg også blitt veldig bevisst på at ikke alle jobber bygger god psykisk helse. Noen arbeidsforhold er nesten ikke forenelige med det å være trygge og tilstedeværende voksne for barna sine.
Å være ringevikar uten noen forutsigbarhet for verken inntekt eller arbeidstid, er et slikt eksempel, mener Tisløv. Hun husker en pappa som flere ganger ikke dukket opp til møter med barnevernet. Både barnevernet og Tisløv selv kunne lett ha tolket dette som mangel på interesse. Det viste seg imidlertid at faren ikke turte å ta seg fri fra jobb i frykt for ikke å få flere vakter.
– Vi som psykologer ser ofte at det er en skvis mellom det arbeidsgiver krever, og det ungdommen vi jobber med trenger.
Heldigvis er mange arbeidsgivere løsningsorienterte hvis de først forstår problemet. De kan for eksempel være villige til å tilpasse arbeidstiden og tilby dagvakter i stedet for kveldsvakter slik at aleneforeldre lettere kan følge opp ungdommene sine, forteller Tisløv. Vanskeligst er det ofte å lykkes i de familiene som ikke tør å involvere arbeidsgiver, påpeker hun.
Enklere for noen
Sammenhengene mellom levekår og psykisk helse har lenge vært neglisjert i psykologisk praksis, hevder Tisløv. Heldigvis er det i ferd med å endre seg, mener hun.
– Det er lett å tenke at bare man vet hva som er lurt å gjøre for sin egen eller barnas helse, så gjør man det. Det man da glemmer, er at for noen er det veldig mye enklere å ta gode valg enn for andre.
Noen arbeidsforhold er nesten ikke forenelige med det å være trygge og tilstedeværende voksne for barna sine.
Ingvild Stjernen Tisløv, psykolog
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo