Tekst: Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

På pallene ligger 10 000 krimbøker. Den danske krimforfatteren Jussi Adler-Olsens debutbok «Alfabethuset» fra 1997 har nettopp kommet fra trykkeriet. Boka er trykt i GGP Media i Pössneck i Tyskland. I traileren utenfor ligger sjåføren og sover.

I et filosofisk hjørne står en enslig pall med 600 eksemplarer av Karl Poppes «Hegel og Marx», en lærebok i filosofi.

Handel og Kontor

LO-Aktuelt har tatt turen til Forlagssentralen. Vi vil snuse inn julestemninga i et av navene i norsk bokbransje. Forlagssentralen er eid av forlagshusene Gyldendal og Aschehoug, omtrent halvparten av norske bøker går gjennom denne sentralen. Den andre sentralen som er omtrent like stor er Sentraldistribusjon. Den andre er eid av forlaget CappelenDamm.

Men det er ikke lett å finne julestemningen her. Her er ingen kommers julemusikk, salgsfremmere og julepapir. Her er det transportbånd, paller med bøker, blå plastkasser med bøker, brune pappkasser med bøker som skal ut i butikken. Og så er det folk på hver enkelt arbeidsstasjon. Til sammen 114 mennesker jobber i Forlagssentralen.

— Handel og Kontor har 47 medlemmer, forteller klubbleder Jan Fredriksen.

Pallene med «Alfabethuset» og «Hegel og Marx» løftes opp på transportbåndet, og sjekkes. De vil ikke risikere at en pall ryker. Så bærer det inn i mørket på høylageret. Lageret er 23 meter høyt.

Automatiske kraner

I 2007 flyttet Forlagssentralen fra Furuset i Oslo til Langhus i Ski kommune sør for Oslo. Bygningen, datasystemet og den hypermoderne lagerløsningen kostet 350 millioner kroner.

«Alfabethuset» og «Hegel og Marx» tar følge på transportbåndet inn i høylager. Automatiske kraner fyker fram og tilbake mellom reolene. Direktør Einar J. Einarsson forklarer at det er plass til 30 000 paller på dette lageret.

Ved hjelp av strekkodene på pallen vet krana hvor pallen skal. Krana forsyner seg av «Alfabethuset» og fører den inn ved reol 8, 60 meter inn 14 meter opp i været. «Marx og Hegel» havner i reol 5.

— Det kan godt være at pallen bare blir stående her en halv time før den skal ut igjen, sier Einarsson.

Fra Jönköping

Ute av høylageret møter vi Mikkel Thiberg fra Jönköping i Sverige. Han legger Jon Michelelets bok fra i fjor, «Skogsmatrosen», i de brune kartongene. Dette er kartonger som skal direkte ut til bokhandlerne. Hvis boka skal tilbake på lager, fylles de blå plastkassene.

— Har du lest den?

— Nei, den er på norsk, svarer Thiberg. Han og samboeren, Daniela Covarrubbias, har jobbet på Forlagssentralen i et halvt år. Han er innleid fra bemanningsbyrået Orcus. Hun har fått fast jobb.

— Vikarbruken har blitt mye mindre nå. I løpet av høsten har vi gitt 18 av de ansatte fast jobb forklarer Einarsson.

Færre vikarer

Atle Teigen er styremedlem i klubben og leder for bransjerådet for forlagsbransjen i Handel og Kontor i Norge.

— Vi har presset på for å få flere fast ansatte og færre vikarer. Vi telte opp og fant ut at vi hadde 15 vikarer på det laveste og 25 på det høyeste. Da så bedriften at det var behov for flere fast ansatte.

— Og vikarbyrådirektivet har gjort at det har blitt mye dyrere å leie inn vikarer, skyter klubbleder Fredriksen inn.

Thiberg fortsetter å lempe Michelet. Han kan godt tenke seg å få fast jobb her. I Jönköping jobbet han i skolen, men siden han ikke hadde utdannelse, fikk han aldri noen fast jobb.

Samboeren jobber på plukklageret. De ser hverandre bare i spisepausen.

Entusiastisk Einarsson

Vi går til plukklageret, men treffer ikke Thibergs samboer. Men hadde Einarsson vært entusiastisk over høylageret, er han ikke mindre entusiastisk når det gjelder plukksystemet.

— Her er det 80 000 kasser, og hver eneste tittel skal finnes i dette lageret, nesten jubler han, og demonstrerer villig hvordan plukkjobben skal gjøres.

I gangen mellom reolene står plukkerne. Plukkeren har ansvaret for fire meter hver vei. De har blå kasser i fire høyder. Ved hver blå kasse er det en liten lampe og et lite display. Når lampa lyser, skal det plukkes derfra og displayet viser antall bøker som skal plukkes. Når rett antall bøker er plukket og lagt i kassa, kvitteres den ut. Lampa og displayet slukner. Når kassa er full, sendes den videre til mesaninen.

— Her er prinsippet at bøkene skal komme til oss og ikke vi til bøkene, forklarer direktøren.

Når en ny bok kommer til sentralen blir et eksemplar målt og veid. Ved å veie kassene kan en ha fortløpende ha kontroll på innholdet i kassene. Hvis vekten stemmer, er innholdet i kassa sannsynligvis riktig.

Unge svensker

Linnea Helsing fra Stockholm står med store hodetelefoner på når hun plukker. Forlagssentralen har vært hennes arbeidsplass i litt over et år. Vanligvis jobber hun ikke på plukklageret. Men på mesaninen.

— Det er en fin arbeidsplass, og jeg trives. Men jeg skal flytte hjem en gang, forklarer hun. Hun synes derfor det er greit å jobbe via et vikarbyrå der hun bare har to ukers oppsigelse.

— 45 organisert av 114, dere har et potensiale for organisering?

— Ja, det er et problem med disse unge svenskene. De er litt gniene når de begynner å tjene ordentlig med penger. Men vi skal jobbe mer med dette, sier klubblederen.

Modelljernbane

På mesaninen foregår sluttkundedistribusjonen. Her pakkes alle bøkene, enten i kasser til en av landets 600 bokhandlere, eller i enkeltpakker til kundene på nettbokhandelen.

— Om du bestiller en bok på bokkilden.no, ark.no, norli.no, hegnar.no, aschehoug.no eller gyldendal.no spiller ingen rolle, de blir sendt ut herfra, sier Atle Teigen.

På mesaninen er det arbeidsstasjoner hvor de blå kassene kommer på transportbånd. Bøkene blir lagt i pakkemaskinen, når de er ferdig emballert og med riktig etikett fører transportbåndet videre ut til pakkeavdelingen i etasjen under.

Alle transportbåndene ser ut som en forvokst modelljernbane.

— Dette er for de gutta som ikke fikk modelljernbane når de var små, gliser Teigen. En tekniker har koblet seg opp med en liten pc og feilsøker.

— Det er en heis som står. Vi har heldigvis flere, sier Teigen og føyer til at teknikerne er dyktige folk.

Jon Michelet

Huset er fullt av bøker, men Forlagssentralen eier ingen av dem. Det er forlagene som eier bøkene selv om de står på lageret på Langhus.

Men noen egne bøker finnes. Et rom i kontorfløya er innredet som bibliotek. Teigen mener at dette er Norges mest oppdaterte bibliotek. Her finnes alt av det nyeste.

Om noen dager kommer forfatteren Jon Michelet på besøk. Han skal fortelle om de siste bøkene sine.

— Så lenge jeg har vært i bransjen har vi snakket om når boksalget kommer til å gå ned, men fortsatt er nivået jevnt. Hittil er det samme nivået i år som i fjor, forklarer direktøren.

— E-bøkene kommer. I USA utgjør e-boksalget 29 prosent av det totale antall bøker og 14 prosent av den totale omsetningen. Men Norge er et spesielt land. Vi har fortsatt 600 bokhandlere. Det er fler enn alle andre land, sier han.

Vi jaktet på julestemningen og fant ingen. Det eneste vi fant var en liten novellesamling om jul, «Julenoveller».

— Men det er ikke jul som er vår høysesong, det er skolebøkene, avslutter Einarsson.