JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Boyes kamper

Boye Ullmann har vært mest profilert i fagbevegelsen de siste åra. Men hans politiske løpebane omfatter også Afghanistan, Palestina, anti-krigsarbeid og en svær kokk.
valgt: – Sosial dumping er resultat av en villet politikk, mener organisasjonsarbeider i Rørleggernes fagforening i Oslo, Boye Ullmann.

valgt: – Sosial dumping er resultat av en villet politikk, mener organisasjonsarbeider i Rørleggernes fagforening i Oslo, Boye Ullmann.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

haavard@lomedia.no

Boye Ullmann er mannen som sammen med spanske rørleggere tvang Coop til å rydde opp. Ved hjelp av TV2 fikk han for et år siden avdekket de uverdige arbeidsforholdene og de elendige lønnsbetingelsene for spanske rørleggere på Coops nye lager på Skedsmo. 15 spanske rørleggere fikk etterbetalt tre millioner kroner fra Coop.

Kokken tok grep

I dag er Ullmann organisasjonsarbeider i Rørleggernes fagforening i Oslo. Men fagforeningen er bare et av beina Ullmann flyr av gårde på. Han sitter i arbeidsutvalget i partiet Rødt og er faglig leder i Nei til EU. Nå runder han 60 år.

Ullmann er utdannet verktøymaker. Han har alltid vært aktivist og aksjonist. Alle aksjoner har ikke vært like vellykkete. To uker ut i skoleåret i 1977 skulle det nye velferdsbygget på Sogn videregående skole åpnes. Det inneholdt en idrettshall, velferdsrom, svømmehall og en stor kantine til de 1500 elevene. Rett nok var bygget blitt litt mindre enn de opprinnelige planene. Dette bestemte de lokale AKP (m-l)erne seg for å gripe fatt i. Så mens skolens elever spiste matpakka i de nye lokalene, troppet Ullmann opp med megafon og løpesedler for å nøre opp under «misnøyen».

Svaret kom resolutt med buing, og ut fra kjøkkenet kom den største kokken og bar Ullmann ut som en sprellemann.

Jeg var helt slått ut i halvannet år etterpå. I dag er det en god historie, innrømmer Ullmann, som lærte mye av dumskapen.

– Vi hadde rett

— Hva er ditt politiske program?

Det må være å kjempe mot sosial dumping, forsvar av tariffavtalene og anstendige arbeidsforhold, svarer han.

I 1992 var Ullmann ansatt som faglig sekretær i Nei til EU. Hans oppgave var å jobbe mot at Norge skrev under på EØS-avtalen. Det lyktes han ikke med.

Alt vi sa da var riktig, men effekten har vært ti ganger verre. EUs fire friheter har ført til en dramatisk omfordeling av verdier i Europa. Fafo og Jon Erik Dølvik lagde en rapport for LO, som konkluderte med at «EU er et godt instrument for å styre kapitalen». Vi hadde rett. Dølvik feil, slår Ullmann fast.

Det er en «offentlig hemmelighet» at seniorforsker Jon Erik Dølvik i Fafo er Boye Ullmanns yndlingsmotstander i EU-spørsmålet.

Når en sier sannheten om EUs fire friheter, blir en ofte beskyldt for å lage konspirasjonsteorier. Men i 1983 samlet 27 av Europas fremste konsernsjefer seg til European Round Table of Industrialists. I løpet av ti år måtte EFs indre marked være på plass. De bommet på et halvt år. 1. januar 1994 ble EUs indre marked etablert. Det indre markedet fungerte bra når det gjaldt varer og kapital, men da det hang igjen på tjenester og arbeidskraft, kom tjenestedirektivet.

UIlmann peker på at formålet med EUs østutvidelse var å øke lønnskonkurransen. Presset på norske lønninger øker når konkurrentene tjener en tidel.

Det hevdes ofte at EU- og EØS-motstandere vil stenge grensene. Det er helt feil. Jeg vil ha tilbake ordningen som var i Norge før innvandringsstoppen i 1975. Da var grensene åpne. Alle kunne komme hit. Hvis de fikk arbeid, fikk de arbeids- og oppholdstillatelse. Først kom jugoslavene, så tyrkerne og pakistanerne. Mange norske bedrifter ble reddet av disse innvandrerne.

Ikke sparket

Ullmann er en som organiserer sammen med andre. Da Fellesforbundets landsmøte i 2003 diskuterte om Norge skulle innføre overgangsordninger i forbindelse med EU-utvidelsen, var han en drivkraft for å få forbundet til å støtte dette. I 2007 sto tjenestedirektivet på dagsordenen. Ullmann fikk med seg flertallet på landsmøtet mot direktivet. Dette gjentok seg med vikarbyrådirektivet i 2011. Han var også blant dem som sørget for at den ekstraordinære LO-kongressen sa nei til norsk EU-medlemskap i 1994. Den seieren er det mange som vil ha en andel i i dag.

I sju år var Ullmann ansatt som verktøymaker på Norwesco. Han protesterer kraftig når vi antyder at han fikk sparken.

Nei, det er feil. Jeg fikk mange advarsler. Bedriften brukte advarsler for å trakassere meg som tillitsvalgt, blant annet da jeg skulle forsøke å stoppe et fiendtlig oppkjøp. Men der var Fellesforbundet bra. De støttet meg hele veien, og det kom opp på LO-kongressen, forklarer han. Det endte med et forlik, og med et litt stolt blikk legger han til at hovedavtalen ble endret som en følge av saken.

Etter å ha vært faglig sekretær i Nei til EU fikk han jobb som sekretær i Fellesforbundet sentralt. Han sluttet der i 2010 etter fire og et halvt år.

Jeg ønsket å fortsette som faglig leder i Nei til EU på fritida, men opplevde det som svært vanskelig.

Da alle ansatte i forbundet ble tilbudt sluttpakke, sa jeg ja.

Det føler han var en riktig beslutning.

I dag har jeg hobbyen min som jobb.

Ligger i blodet

Når Boye Ullmann er på Stortinget, hender det at han hilser på oldefaren. I gangen utenfor stortingsrestauranten henger portrettet av den radikale venstremannen Viggo Ullmann. Boye er et kjælenavn som har hengt ved ham, han er egentlig oppkalt etter oldefaren. Gamle Viggo kjempet for kvinnelig stemmerett, og ved Kværner-streiken i 1886 holdt han appell.

Palestina og Afghanistan

Boye Ullmanns engasjement strekker seg ut over fagbevegelsen. Han ble tidlig engasjert i Palestina-komitéen, og besøkte flyktningleirene i Libanon flere ganger før massakrene i Chabra og Shatilla sommeren 1982.

Han fikk vervet som sekretær i AKP (m-l)s internasjonale utvalg og fikk i oppgave å bygge opp Afghanistan-komiteene i Norge. Det førte ham flere ganger til Afghanistan. Han var med på å arrangere to store internasjonale høringer om Afghanistan, blant annet sammen med en dårlig skjult CIA-agent.

Vi var naive. Vi undervurderte hva brutaliteten gjør med folk og hvordan penger skaper korrupsjon. Da jeg kom til Afghanistan første gang, opplevde jeg det som om jeg kom til Setesdalen på 1100-tallet. De brukte trekjepper til å dyrke jorda med. Da kan du tenke deg hvordan det virker når norske soldater kledd som marsmenn, prøver å skape dialog.

Anti-krigsarbeidet er viktig for Ullmann. Da 7 000 gikk i tog mot bombinga i Afghanistan i 2001, var han i ledelsen. Det samme gjentok seg i forbindelse med stordemonstrasjonen mot Irak-krigen i 2003.

Norge er nå aktive i kriger ute. Vi ha inntatt en helt ny rolle i verden.

— Hva synes du om at Stoltenberg har blitt Natos generalsekretær?

Jeg gratulerer ham ikke. Han kommer til å bli leder for en krigsallianse som forsvarer imperialistiske interesser, slår han fast.

I dag har jeg hobbyen min som jobb.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse