Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

«Er det ikke noe fint over det at Morgenbladet, som en intellektuell avis, får en sjefredaktør som er vokst opp på Ilseng med to foreldre som bare hadde folkeskolen, en far som var lastebilsjåfør og tidlig ufør, og en mor som for det meste var hjemmeværende? Det var ikke et hjem med velfylt bokhylle.» Disse linjene uttalte Sun Heidi Sæbø til egen avis da hun ble ansatt som redaktør i januar i år.

– Selvfølgelig var jeg stolt!, sier hun.

I klasserommet

Neste avis skal snart sendes i trykken, men stemningen er ikke spesielt hektisk i redaksjonslokalene til Morgenbladet. Mange av journalistene har hjemmekontor, og redaktøren er roligheten selv.

Da Sun Heidi Sæbø startet på barneskolen i Hedmark sent på 1980-tallet, var det lite som tydet på at hun skulle bli redaktør for ei fredagsavis grunnlagt i 1819, der målgruppa i dag er høyt utdannede mennesker bosatt i større byer. Hun hang litt etter og var derfor en av elevene som fikk ei alternativ lesebok. Sun Heidi skjønte egentlig ikke helt hvorfor hun skulle gå på skolen.

– Men så hadde vi en fantastisk lærer som var glad i teater, og i teateroppsetningen vår fant jeg en helt annen måte å utfolde meg på. Opplevelsen ga meg selvtillit og gjorde at skolen ble noe mer, forteller hun.

(Saken fortsetter under bildet)

LÆRERNE BLE DØRÅPNERE: – Lærere som tør å være tilstede kan bety veldig mye for elever med foreldre som har en ikke-akademisk bakgrunn, sier Sæbø.

Jan-Erik Østlie

De viktige lærerne

Sun Heidi har selv erfart at det å komme fra et hjem hvor foreldrene ikke har noen særlig utdanning, også kan bety mindre oppmuntring med tanke på fag og yrkesvalg. For henne ble lærerne viktige døråpnere til mulighetene som fantes der ute.

– Lærere som tør å være tilstede kan bety veldig mye for elever med foreldre som har en ikke-akademisk bakgrunn, sier hun.

Hun ble selv hanket fort inn igjen av en årvåken lærer da hun «falt litt av» i starten av videregående. Hun gikk snart ivrig løs på leksene, og interessen for samfunnsfag og politikk vokste i takt med utferdstrangen hennes. Snart flyttet hun til Bergen for å studere sammenlignende politikk ved universitetet i byen.

Foreldrenes utdanningsnivå påvirker sannsynligheten for om barna fullfører videregående utdanning. Hør mer i en ny episode av podkasten Rørsla:

Ut i arbeid

Hardt arbeid var et mantra i familien Sæbø. Alle de fire barna ble tidlig sendt av gårde til en turisthytte på Hardangervidda for å lære seg å jobbe og tjene egne penger. Ingen av Sun Heidis tre søsken har artium, men de har tatt fagutdanning som henholdsvis hjelpepleier, kokk og oljeplattform-arbeider. Mens søsknene kom seg raskt ut i lønnet arbeid og hadde minimalt med studielån, fikk hun selv masse studielån samtidig som hun ikke helt visste hva hun skulle bli. Det var ikke alltid så lett å forsvare overfor omgivelsene, eller seg selv, hvorfor hun tok en cand.mag.-grad. For hva blir man egentlig med det?

Så bestemte hun seg for å søke seg videre til journalistikkstudiet i Oslo, den konkrete yrkestittelen «journalist» var motiverende. Hun rakk ikke å fullføre studiet før hun var ansatt i Dagbladet, og yrkesvalget var med ett langt enklere å forklare.

Forskjellene stopper ikke ved studiestart: Mens Victor jobber i butikk, får studievennene fart på karrieren med ubetalte internships

Få forventninger

Selv om barndomshjemmet på Ilseng ikke hadde den feteste bokhylla, var det daglige inntrykk å hente fra Hamar Arbeiderblad som alltid lå på bordet, og fra Dagsrevyen som hver kveld rullet over tv-skjermen.

– Hva sier foreldrene dine i dag om valgene du har tatt?

– De har nok ikke alltid helt forstått hva jeg har drevet med, men de er stolte, akkurat som de er av søsknene mine. At vi fire barna endte opp i så forskjellige yrker, sier også noe om friheten vi hadde til å velge hva vi ville bli. Vi skulle ikke innfri noen andres forventninger.

Når Sun Heidi Sæbø i enkelte sammenhenger har fortalt at hun vokste opp under enklere kår, så kan andre svare med at det har de også, fordi foreldrene deres er «bare» lærere.

– Men det er faktisk ikke det samme, sier hun.

Hjelper ungdom som har falt ut av skolen: – Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt». Dette har gitt dem sjansen til å starte på nytt

– Alle jobber hardt

– Hva tar du med deg fra bakgrunnen din og inn i yrket som redaktør?

– Jeg prøver å ikke klage over at jeg har så mye å gjøre! Stort sett alle andre i samfunnet jobber hardt, og søstera mi som er hjelpepleier i eldreomsorgen og broren min som jobber på oljeplattform i Nordsjøen har nok mer strabasiøse dager enn meg.

– Og så er jeg jo oppvokst i jordnære Hedmark, hvor en ikke skulle behandle folk forskjellig. Det er et ideal jeg prøver å leve opp til.