TEKST: TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

«Dette er verdens mektigste forretningsinstitusjon som du aldri har hørt om.» Slik karakteriserte den amerikanske jusprofessoren Lynn Stout selskapet Institutional Shareholder Services i et innlegg i New York Times 15. april 2015.

Samme dag, på den andre siden av Atlanterhavet, er det flere som er opptatt av hva Institutional Shareholder Services (ISS) foretar seg. I Stockholm er det generalforsamling i et av Sveriges største industrikonsern, SCA. SCA står for Svenska Cellulosa AB og kan på et vis sammenlignes med Norske Skog i Norge – bare mektigere. Mens Norske Skog har satset på avispapir, har SCA satset på hygienepapir. De fleste både svensker og nordmenn har brukt SCAs produkter ved et toalettbesøk.

SCA er kontrollert av det svenske investeringsselskapet Industrivärden som ved inngangen til 2014 var god for 83 milliarder svenske kroner. Foruten SCA kontrollerer investeringsselskapet store aksjeposter i kjente svenske selskap som Volvo, Ericsson og Sandvik.

SV refser Ap for taushet om skatteparadis

Et sant helvete

De tette båndene mellom SCA, Industrivärden og Handelsbanken gjør stillingen som konsernsjef i SCA til en av de viktigste posisjonene i svensk næringsliv.

For toppene i Industrivärden har det siste halvåret fram mot generalforsamlingen vært et sant helvete. Svenska Dagbladet har kjørt artikkel på artikkel som har skildret toppene i Industrivärdens luksusliv. SCA har investert 216 millioner svenske kroner i et hytteanlegg i Henvålen i Herjedalen. Privatjet har blitt brukt til privatturer. Helikopter skal ha blitt brukt for å fly ut lunsj til et jaktlag. Avisa kjører kampanjejournalistikk som fører til at en av Sveriges aller mektigste næringslivsledere, Sverker Martin-Löf, må gå av. 21. januar 2015 forlater han sin post. Siden må flere av toppene i Industrivärden gå.

15. april er det generalforsamling i SCA og klart for det siste og avgjørende slaget om makta i Industrivärden. Ut av kulissene trer «verdens mektigste forretningsinstitusjon som du aldri har hørt om», ISS.

Ut av kulissene

Navnet ISS består av tre ord: «Institutional», «Shareholder» og «Services». Institutional står for institusjonell. Det betyr at dette ikke er for privatpersoner. Shareholder betyr aksjeeier. Services innebærer at ISS utfører tjenester for disse. ISS er verdens største rådgivingsselskap for pensjonsfondene som handler i aksjer. En viktig tjeneste ISS utfører, er å gi råd om stemmegivning på generalforsamlinger.

Hvordan ISS vil råde sine kunder til å stemme, vil være avgjørende for framtida til toppene i SCA. Blant de som er klare til å følge ISS’ anbefaling, er det norske oljefondet. Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, har aksjer for 9,5 milliarder norske kroner i SCA.

Styret i SCA opplever det samme som mange andre styrer i internasjonale børseide konsern. Styrene i blant annet tv-selskapet Sky, bilkonsernet Volkswagen, Disney-konsernet og Alphabet, eierselskapet bak Google, har måttet vente på at ISS skal bestemme seg og deres framtid bli avgjort.

To tredeler av Norges rikeste er arvinger

Tjene penger

Seks av ti kroner som er investert på verdens børser tilhører et pensjonsfond. Et av verdens største pensjonsfond er Oljefondet. I hovedsak har pensjonsfond én oppgave: Fondet skal tjene penger slik at de som skal ha ut penger fra fondet, nåværende og framtidige pensjonister, skal få mest mulig ut i pensjon.

Det verste som kan skje med et pensjonsfond, er at det tar for stor risiko, slik at store deler av pensjonsformuen går tapt. Hovedstrategien mot dette, er å spre risikoen utover. Med små eierposter i mange selskap, blir risikoen for store tap mindre. Det er denne investeringsstrategien som ligger bak Oljefondets investeringer. Fondet har investert i over 9000 selskap. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har investert i 2000 selskap. Både Oljefondet og KLP er kunder hos ISS.

Eierskap gir makt

Men det er et problem med å spre risikoen slik. Eierskapet gir makt, og hvis ikke pensjonsfondene bruker sin eiermakt, er det noen andre som tar den. Hvis ikke aksjonærene bruker makta, kan styret og administrasjonen bruke sin. Og styret og direktørene har ikke alltid sammenfallende interesser med aksjonærene.

I mai i år var det generalforsamling i Volkswagen-konsernet. De to siste årene har vært tøffe for konsernet. I 2015 ble det avslørt at de jukset med utslippstallene for å oppfylle de strenge amerikanske kravene. På generalforsamlingen stilte hele styret til gjenvalg. ISS anbefalte å kaste dem. Både Oljefondet og KLP stemte for dette forslaget.

Halve verden

Fra april til juni 2017 var Oljefondet representert på nesten 7 000 generalforsamlinger. 80 000 forslag måtte fondet forholde seg til. I disse tre månedene er det maksimalt 65 arbeidsdager. Fondet måtte i gjennomsnitt ha vært på 100 generalforsamlinger hver dag, satt seg inn i alle spørsmål og bestemt seg for hvordan en skulle stemme, i tillegg til å reise til selve møtet.

Både Oljefondet og KLP har engasjert ISS til å forvalte stemmeretten. De er ikke alene om å velge en slik løsning. Institutional Shareholder Services (ISS) representerer over 1 700 internasjonale pensjonsfond.

Det to største virksomhetene i denne bransjen er ISS og Glass Lewis med hovedkontor i San Fransisco. ISS er det største og har flest kunder. Antakelig har de en markedsandel på 75 prosent. Det betyr at et enkelt firma, med hovedkvarter midt på Manhattan, New York, et kvartal unna Time Square, er med på å styre halvparten av verdens samlede børskapital.

Pengefondet ut mot skattekutt for de rikeste: – Endrer ikke vår politikk, svarer FrP

God eierskapstyring

Har vi kommet til kjernen i verdenskapitalismen, funnet bakmennene som trekker i trådene? Og lar Statens pensjonsfond utland og KLP seg styre av ISS?

ISS ønsker ikke å framstå som de mystiske bakmennene. De mener at de er de hvite ridderne som gjør det mulig å kjempe for gode verdier i alle selskapene et pensjonsfond eier.

På sine nettsider sier de at de hele tida har hatt som målsetting å «håndtere risikostyring på en slik måte at det gagner aksjeeierne.» Selskapet har utarbeidet ganske detaljerte retningslinjer for hvordan de råder sin kunder i å stemme. I utgangspunktet er rådet at kunden følger styrets forslag, men med noen unntak. Hvis det for eksempel er bekymringer knyttet til regnskapet og revisjonsprosedyrene, vil ISS anbefale sine kunder å stemme mot å godkjenne regnskapet.

ISS har egne sett med råd for alle verdens markeder og ulike sett med retningslinjer avhengiv av type investor.

For eksempel har selskapet egne retningslinjer for å stemme ved generalforsamlinger i vesteuropeiske selskap, med unntak av Storbritannia og Irland, som har egne retningslinjer.

Klienten bestemmer

Men ISS avgjør ikke.

– Flertallet av våre klienter gjør egne undersøkelser tilpasset deres egen investeringsfilosofi. ISS undersøkelse og rådgivning når det gjelder avstemninger er bare én av mange ressurser selskapene bruker før de bestemmer seg for hvordan de skal stemme, skriver Sarah Ball i en e-post til LO-Aktuelt.

Ball er avdelingsdirektør for ISS Global Marketing & Communication med kontor i London.

Det Ball beskriver er hvordan de store kundene behandler de store selskapene og selskaper der kunden har spesielle grunner til å engasjere seg, men i det store flertallet av avstemninger er det ISS som bestemmer. Hvis det er nødvendig å være fysisk til stede, har ISS personer i lokalet. Det er imidlertid en trend å innføre elektronisk stemmegivning ved generalforsamling.

PÅVIRKNING: ISS har hovedkvarter i New York, og har gjennom sin rådgivning innflytelse på et enormt antall selskaper verden over.

Colourbox

Makt og innflytelse

Ball vil ikke oppgi om de har flere norske kunder enn Oljefondet og KLP. På grunn av størrelsen arbeider Oljefondet og KLP forskjellige. Med eierinteresser knyttet til selskap som er basert på Oslo Børs arbeider de ganske likt, men mens Oljefondet også er aktive når det gjelder stemmegivningen i utenlandske selskap, har KLP innsett at det har de ikke kapasitet til. KLP overlater derfor stemmegivningen til ISS. Oljefondet bruker i tillegg til ISS også konkurrenten Glass Lewis når de utformer sin stemmepolitikk.

Oljefondets fem største investeringer er i Nestlé, Shell, Apple, Googles eierselskap Alphabet og Microsoft. De norske investeringene i disse selskapene er på mellom 35 og 50 milliarder kroner.

Før hver generalforsamling i selskap der Oljefondet ønsker å påvirke, kommer ISS med en analyse av selskapet. Analysen tar utgangspunkt i Oljefondets retningslinjer.

Det blir flere og flere selskap Oljefondet engasjerer seg i. Sjef for fondet, Yngve Slyngstad, har markert at fondet framover vil stå for et mer aktivt eierskap, og bruke sin makt og innflytelse.

Han oppsummerer målsettingen slik: «Oljefondet skal arbeide for å forbedre globale standarder for god selskapsstyring, langsiktig forretningspraksis og bærekraftige markeder.»

Overlater til ISS

«Vi er en aktiv eier og utøver vår stemmerett for å sikre fondets interesser. Det inkluderer stemmegivning for å fremme bærekraftig utvikling og god selskapsstyring. Vi sikter mot å stemme på alle generalforsamlinger», heter det i Oljefondets rapport «Ansvarlig forvaltning 2016». Og videre:

«I vår forvaltning vurderer vi selskapsstyring, miljømessige og samfunnsmessige forhold som over tid kan ha en vesentlig innvirkning på fondets avkastning. Vi tar sikte på at den ansvarlige forvaltningsvirksomheten skal bidra til den langsiktige avkastningen og redusere finansiell risiko knyttet til selskapsstyring, og miljømessige og samfunnsmessige forhold ved de selskapene vi er investert i.»

Det er disse prinsippene Oljefondet prøver å implementere i sin stemmegivning, og de bruker ISS som verktøy.

Maktkamp på Kongsberg

Siste dag i mars 2016 er det generalforsamling i Kongsberg Automotive. Selv om selskapet har Kongsberg i navnet avholdes generalforsamlingen i Oslo på Aker Brygge. Generalforsamlinger er som regel en formalitet, men denne er det knyttet spenning til. I november året før hadde en gruppe aksjonærer krevd ekstraordinær generalforsamling for å kaste store deler av styret.

Til dn.no uttaller Lars Odin Mellemseter.

– Vårt mål var et handlekraftig styre med de riktige kvalifikasjonene. Dette vil gjøre Kongsberg Automotive til et mer fremoverlent selskap.

Mellemseter eier Constructive Capital som sammen med de internasjonale investeringsselskapene Makuria Investment Management og Teleios Capital Partners utgjør de misfornøyde aksjonærene. De er sikre på seier da ISS 8. desember kom med anbefaling om å støtte aksjonæropprøret.

Da generalforsamlingen 31. mars er over har Kongsberg fått byttet ut tre styremedlemmer og fått en ny styreleder.

Nei til 400 milliarder kroner

KLP er i en annen situasjon og har overlatt det konkrete arbeidet ved hver generalforsamling når det gjelder utenlandske selskap til ISS. Men ISS kan ikke stemme etter eget hode. KLP har oversendt regler om hvordan de vil at ISS skal stemme. Alle ISS’ 1 700 kunder tenker ikke likt. Derfor kan det forekomme at ISS på samme generalforsamling stemmer både for og mot det samme forslaget.

Siden 2013 har Oljefondet offentliggjort hvordan fondet stemmer. På hjemmesidene deres er det mulig å gå inn og se hvilke forslaget Oljefondet har stemt for og hvilke kandidater fondet har støttet.

Her er det mulig å se hvordan fondet stemte på generalforsamlingen i Apple i februar 2014. En stor aksjonær, Carl C. Ichan, mente at Apple satt på en meningsløst stor egenkapital, 1 300 milliarder kroner. Han mente at aksjonærene burde få et ekstra utbytte på til sammen 400 milliarder kroner. ISS mente det ikke ville tjene Apples langsiktige interesser. Oljefondet fulgte ISS’ råd.

Aksjonæraktivisme

Også på generalforsamlingen i SCA 15. april 2015 stemte Oljefondet slik ISS anbefalte. I tida fram mot generalforsamlingen var ISS’ ansatte utsatt for en kampanje fra styret i SCA for å endre sin stemmegiving. Men de ville ikke snu. Da endret styret taktikk. I stedet for å gå på ISS, gikk CSA-styret på ISS’ kunder og snudde ISS sin anbefaling gjennom dem. Det ble vedtatt ansvarsfrihet for styret, som dermed slapp en flekk på sitt rulleblad.

Kampen om verdiene er ofte det som skaper mest bølger i et selskap. Hvis et styre og en administrerende direktør har som mål å berike seg selv vil det gå utover aksjonærenes verdier. Mange av kampene i de store selskapene har nettopp vært en kamp mellom styret og administrasjonen på den ene sida og aksjonærene på den andre.

Det kalles «shareholders activism» (aksjonæraktivisme). Apple-aksjonær Carl C. Ichan er et illustrerende eksempel på en slik aksjonæraktivst. Det er noe helt annet enn aktivister som kjøper én aksje i et konsern for å argumentere mot konsernets politikk.

Men ISS vil ikke bli stemplet som en aktivist-organisasjon. Sarah Ball i ISS forklarer til LO-Aktuelt at ISS har unik ekspertise og innsikt i lokale markeder og lovgivning. Til sammen har ISS 19 kontorer i 13 land. Det er kontoret på Stureplan i Stockholm som betjener det norske markedet. De opererer i 117 ulike land. Da er det snakk om en global business.