JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De fleste drar til Norge

Det fellesnordiske arbeidsmarkedet fyller 60 år denne uka. Flertallet av nordiske arbeidsmigranter reiser i dag til Norge.
Det fellesnordiske arbeidsmarkedet fyller 60 år torsdag. Flertallet av nordiske arbeidsmigranter reiser i dag til Norge.

Det fellesnordiske arbeidsmarkedet fyller 60 år torsdag. Flertallet av nordiske arbeidsmigranter reiser i dag til Norge.

Terje Pedersen, ANB

Muligheten for arbeid er hovedårsaken til at nordboere har flyttet eller pendlet over landegrensene i alle disse årene, men også lønnsforskjeller har bidratt til flyttemønsteret, opplyser seniorrådgiver Heidi Orava i Nordisk Ministerråd.

Den første store flyttebevegelsen gikk fra Finland til Sverige. I dag er altså Norge det landet flest flytter til, med Danmark på annen plass.

De siste årene har drøyt 50.000 nordboere hvert år flyttet til et annet nordisk land, mens rundt 70.000 pendler.

Fortsatt finnes det noen grensehindre mellom landene, men visjonen er å fjerne dem.

– Visjonen er at det skal være like lett å flytte til et annet nordisk land som det er å flytte til et nabokvartal, sier Islands sosial- og boligminister Eygl Hardardttir, som også er leder for Nordisk ministerråd i 2014.

Jubileet for det nordiske arbeidsmarkedet blir markert under en stor arbeidslivskonferanse på Island i regi av Nordisk Ministerråd denne uka.

Torsdag dreier diskusjonen seg i hovedsak om ministerrådets ferske rapport om den nordiske økonomiske modellen.

Rapporten analyserer Nordens økonomiske situasjon og framgang.

– De nordiske landene er ikke like unike som man ofte tror. Mange andre land kan i dag vise til samme eller høyere levestandard, og flere land har like høye offentlige utgifter og like høyt skattenivå som i Norden. Men de nordiske landene har lykkes svært godt med å kombinere en høy gjennomsnittlig levestandard, lave inntektsforskjeller og lavt fattigdomsnivå, heter det i rapporten, som er skrevet av en rekke nordiske økonomer, deriblant Erling Baarth ved Institutt for samfunnsforskning.

Norden utmerker seg også ved en relativt effektiv offentlig sektor og effektive skattestrukturer. Norden viser også en høy forståelse for nødvendigheten av strukturelle forandringer.

Aksepten for strukturelle endringer kobles til den høye graden av tillit som preger det nordiske samfunnsklimaet.

Men fordi den nordiske modellen i stor grad baseres på et høyt sysselsettingsnivå, må man ta i bruk kraftfulle tiltak for å kompensere bortfallet av arbeidskraft som følge av den store, aldrende befolkningen.

– Man bør derfor ha enda større fokus på å bygge opp kompetanse. Like muligheter til utdanning og livslang læring, bør være en ledestjerne også i framtiden, heter det videre i rapporten. (ANB-NTB)

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse