Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Nå har tiden på året kommet for å oppsummere hvordan verdens arbeidsfolk har det.

Den internasjonale fagbevegelsen ITUC har gjort jobben, for tolvte året på rad. Og det store bildet ser slett ikke lyst ut.

I sin årlige rapport omtaler de situasjonen som en «forverret global krise for arbeidsfolk». De har studert tilstanden i 151 land.

I år som i fjor

I rapporten blottlegges de ti verste landene å jobbe i akkurat nå. De er som følger:

• Bangladesh

• Belarus

• Ecuador

• Egypt

• Eswatini

• Myanmar

• Nigeria

• Filippinene

• Tunisia

• Tyrkia

Nigeria er nykommer

Rangeringen er så å si uendret fra 2024.

Bangladesh ruver på topp i år som i fjor, storprodusent av verdens tekstiler som de er. Tekstilbransjen er kjent for konstant undertrykking av arbeidsfolk.

Myndighetenes angrep på streikende og fredelig demonstrerende arbeidere fortsetter i stor skala i landet som ligger i det sørlige Asia.

Nigeria er nykommer på verstinglisten, mens Guatemala har tatt steget ut. Arbeidere og fagforeningsfolk i Nigeria trues og undertrykkes langt mer enn før i det vestafrikanske landet.

Rapporten peker både på brudd på retten til kollektive forhandlinger og at fredelige demonstrasjoner slås voldelig ned på.

Nigeria er også et land som mangler omfattende velferdssystem, og i 2022 hadde bare knappe 15 prosent av befolkningen tilgang til minst én velferdsordning, skriver Human Rights Watch.

Europa og Amerika

Både Europa og det amerikanske kontinentet får i år sin dårligste omtale siden rangeringen startet.

Nesten tre-fjerdedeler av europeiske land slår ned på streikeretten, som i Belgia, Finland og Frankrike.

Bedriftsdrevne, såkalte gule fagforeninger, har slått sterkere rot i land som Armenia, Hellas, Nederland, Moldova og Nord-Makedonia. 

I Amerika slås streikeretten hardt ned på i store land som Argentina og Brasil.

Mens private selskaper kjent for dårlige arbeidsforhold har tatt del i omfattende motarbeiding av fagforeninger i El Salvador, Costa Rica, Honduras og Panama.

I USA har fagforeningene fått et hardt tilbakeslag under Trump-administrasjonen, særlig i statlig sektor.

Ytre høyre og pengemakt

Arbeidere har ingen, eller redusert «tilgang til rettferdighet», i 72 % av landene, en markant økning fra 65 % i fjor.

Retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, og retten til kollektive forhandlinger, er sterkt truet.

Det samme er streikeretten og retten til i det hele tatt å danne fagforening.

Et økende antall stater tar i bruk lovverk som kriminaliserer sivilsamfunnet og fagbevegelsen som «fremmede agenter».

ITUC hevder denne utviklingen er del av et demokratikupp drevet fram av stater som, med hjelp av ytre høyre og pengesterke krefter, vil omskape verden i sin egen interesse.

De skriver at mindre enn 1 prosent av verdens befolkning kontrollerer nesten halvparten av verdens rikdom.

ITUC maner til handling, før skadene blir uopprettelige.

Ikke helsvart

Men også ITUC ser sjansen for en lysere framtid, ettersom de mener at fagbevegelsens «inspirerende» motstand mot mørke krefter er mer vital enn noen gang.

Riktig nok gjør bare tre land framskritt fra fjorårets rangering: Australia, Mexico og Oman.

Her har det skjedd viktige reformer blant annet i trepartssamarbeidet mellom fagforeninger, bedrifter og regjeringer, skriver ITUC i sin årlige rapport.