JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TRAGEDIEN: Hun døde i barsel, han forsvant noen år etter på vei fra Bergen til Odda.  Leonie Witt giftet seg med Albert Petterson. Paret var elsket av industrisamfunnets innbyggere.

TRAGEDIEN: Hun døde i barsel, han forsvant noen år etter på vei fra Bergen til Odda. Leonie Witt giftet seg med Albert Petterson. Paret var elsket av industrisamfunnets innbyggere.

Norsk vasskraft- og industristadmuseum

Direktøren skapte et industrisamfunn – og forsvant sporløst

Da historien om industristedet Odda skulle fortelles, valgte Gunn Gravdal Elton å gjøre det gjennom direktørens dramatiske kjærlighetshistorie – og som musikal.
2019031912595620190410203756

red.loaktuelt@lomedia.no

Utallige bøker og drama har vært skrevet om framveksten av norske industrisamfunn. Arbeidernes kår har vært skildret gjennom skuespill og diktning, historiebøker og poesi. Spesielt i ensidige industrisamfunn som Odda, har fabrikkarbeideren og arbeidskamp stort sett fått spille hovedrollen i litteratur og musikk.

Med historien om Leonie og Albert vil initiativtaker, kulturpådriver og komponist Gunn Gravdal Elton snu litt på dette. Hun vil fortelle historien til industristedet Odda gjennom dr. Albert Petersson, karbidfabrikkens far, og hans kone Leonie Witt, datter av en kjent tysk kjemiprofessor. Begge skikkelser som ruver i Odda-historien og som ble elsket og beundret av sin samtid, av fattig som rik.

– Det er en historie som inneholder både drama, mystikk og stor kjærlighet. Derfor tror jeg den vil fenge mange. Både de som kan historien fra før og de som ikke kjenner den, sier Gunn Gravdal Elton.

Saken fortsetter under bildet.

HISTORIEFORTELLEREN: Gunn Gravdal Elton bruker musikal som fortellerformen når hun skal formidle historien om Albert Petterson og hans betydning for industrisamfunnet Odda. Her er hun på den gamle tomta etter Smelteverket.

HISTORIEFORTELLEREN: Gunn Gravdal Elton bruker musikal som fortellerformen når hun skal formidle historien om Albert Petterson og hans betydning for industrisamfunnet Odda. Her er hun på den gamle tomta etter Smelteverket.

Synnøve Skeie Fosse

Penger, kjærlighet og død

Ideen fikk hun for et års tid siden da hun satt og «pratet» med tyssedølen André Søfteland på Facebook. Han hadde akkurat fått solide anmeldelser for sin hovedrolle i Les Miserables i Folketeateret.

Gunn Gravdal Elton ville gjerne «gjøre noe» i Odda og fikk Søfteland med på ideen. Men hun ville ikke sette opp noe gammelt, noe som andre hadde gjort før henne. Det måtte være noe unikt, og noe som passet for et industristed.

Gjennom søstera Anne, som jobber på Industristadmuseet, fikk Gunn vite om den mystiske og tragiske kjærlighetshistorien til Albert Petersson – mannen på bautaen utenfor kafeen «Monso», der hun hadde spist softis etter utallige 17. mai-tog.

Mannen var ikke bare en kjedelig direktørtype – han var hovedpersonen i en historie som hadde alt: Penger, krigsutbrudd, stor kjærlighet, tidlig død og en forsvinningssak som aldri er blitt oppklart.

«Energisk, men slu og beregnende». Slik blir en av landets første fagforeningsledere beskrevet

Forsvinningen

Det er spesielt historien til Leonie som fascinerer Gunn. Bare 18 år gammel kom den tyskfødte kvinnen til Odda for å være direktørfrue og hustru til den 18 år eldre direktøren ved Alby United Carbide Factories Ltd – det som senere skulle bli Odda Smelteverk.

Hun finner seg raskt til rette i Odda og blir elsket for sitt gode vesen. Hun sender ikke tjenestepikene med matkurver når noen trenger det, hun går selv. Tar et tak både for stor og liten.

I 1910 føder Leonie sitt andre barn – datteren Ingrid, men dør i barsel bare 22 år gammel. 2000 oddinger samler seg langs ruta der begravelsesfølget kjører. Albert blir aldri den samme. Han kommer ikke over tapet av sin store kjærlighet.

I 1914 bryter første verdenskrig ut. Fabrikken har slitt en periode, men karbid er viktig for rustningsindustrien, og Albert Petersson vil reise til London for å snakke med fabrikkeierne.

18. august 1914 går han om bord på D/S Ullensvang som skal ta ham til Bergen. Da båten legger til kai neste morgen, er Petersson sporløst forsvunnet.

Hoppet han over bord frivillig? Falt han? Var det noen som ville rydde den fremste eksperten på karbid av veien? Saken blir aldri oppklart, og politiet klassifiserer det som et drukningsuhell.

Tromsø: En nyskrevet operette hyller et stykke norsk industrihistorie

Lokalsamfunnet bidrar

– Utfordringen blir å gjøre historien enkel å følge – og musikken fengende. Når folk har sett forestillingen, skal de forstå mer av Oddas historie, smiler Gunn Gravdal Elton.

54-åringen er på ingen måte noen nybegynner når det gjelder store kulturarrangement. I mange år har hun arrangert julekonserter i Odda kirke, og hun var også kvinnen bak konsertene «Samla Kraft» på den gamle smelteverkstomta. Denne gangen har hun tatt ambisjonene til et helt nytt nivå.

Både profesjonelle og amatører skal bære oppsetningen som har et budsjett på nærmere to millioner kroner. Leif Einar «Lothepus» Lothe og Norske Talenter-vinneren Tuva Lutro står allerede på rollelisten.

Selv om finansieringen ikke er helt på plass, opplever Gunn Gravdal Elton stor entusiasme i lokalmiljøet.

– Både ordfører og folkevalgte har uttrykt begeistring. Det samme har det lokale næringsliv, der mange stiller som sponsorer, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

ØVER: God stemning under arbeidet med musikalen om Albert Petterson.

ØVER: God stemning under arbeidet med musikalen om Albert Petterson.

Synnøve Skeie Fosse

Men aller mest overrasket var nok musikal-sjefen da det dumpen ned en sjekk på 3 000 kroner fra tidligere smelteverksdirektør Robert Hermansen i postkassen.

– Helt utrolig at han som privatperson stiller opp på den måten. Fantastisk! Det varmer, sier hun – og legger ikke skjul på at hun tar en betydelig del av kostnadene selv.

Både manusskriving, komponering og jobben som pådriver gjør hun uten en krone i betaling. I tillegg legger hun rene penger i musikalpotten.

Arbeiderhistorie

Initiativtakeren selv har røtter i to tradisjonelle industrisamfunn. Sju år gammel kom hun og resten av familien Gravdal flyttende fra Sauda til Odda. I mange år var hun journalist i Aftenposten på Lillehammer og i Oslo, men for 12 år siden flyttet hun tilbake til Odda.

– Dette blir på ingen måte bare direktørparets historie. Ingen musikal om Odda og Smelteverket uten at arbeiderne får sin velfortjente plass. «Dei kan ha pengar, dei kan ha visdom – men utan oss, kan ingenting skje», siterer Gravdal Elton fra en av sangene.

Lederen for LO Indre Hardanger, Terje Kollbotn, synes det er flott at flere blir kjent med Albert Petersson. Han var en direktør langt forut for sin tid, mener Kollbotn.

– Det er ingen tvil om at han er det moderne Oddas grunnlegger. I tillegg hadde han en tilnærming til arbeiderne som var helt uvanlig når vi tar i betraktning tiden han levde i. Ikke bare var han en industripioner, men han spilte en nøkkelrolle for å løse den aller første arbeidskonflikten og streiken i Odda. At han i tillegg stilte sine egne penger til disposisjon for at Folkets Hus skulle bli bygd, sier mye om mannen, sier Kollbotn.

Saken fortsetter under bildet.

FORUT FOR SIN TID: Albert Petersson var en direktør langt forut for sin tid, mener lederen for LO Indre Hardanger, Terje Kollbotn.

FORUT FOR SIN TID: Albert Petersson var en direktør langt forut for sin tid, mener lederen for LO Indre Hardanger, Terje Kollbotn.

Sissel M. Rasmussen

Men den lokale LO-lederen håper musikalen også viser arbeidsfolkets historie. Uten dem, ingen fabrikk.

– Vi må aldri vende ryggen til historien, understreker Kollbotn.

Kollbotn er tydelig på at historien om Albert Petersson, hans virke og Smelteverket er større enn bare Odda.

– Jeg håper dette kan bli en årlig forestilling i Odda – og at andre industrikommuner også vil vise interesse, sier Kollbotn.

Manusforfattere på teater har tapt 100.000 i kjøpekraft på 18 år: – Ikke akseptabelt

Snart premiereklar

Selv om handlingen i musikalen er lagt til Odda, har den relevans for alle industristeder, mener Gunn Gravdal Elton.

– Dialogen er spesifikt om Odda, men den kan lett byttes ut til et annet samfunn dersom oppsetningen skal vises andre steder. Alle sangene og musikken er universell, understreker hun.

Over 60 aktører skal på scenen under oppsetningen. I de to hovedrollene har man fått på plass to profesjonelle aktører.

Musikalsjefen fikk oppfylt sitt store ønske om at André Søfteland skal spille Albert Petterson. Rollen som Leonie er det Lene Kokai Flage som skal fylle. Ellers er smått og stort i Oddas kulturliv invitert med, og både ordfører og Tyssedalskoret blir å se når musikalen har premiere i april.

Aller mest gleder Gunn Gravdal Elton seg til 13. april – dagen før Palmesøndag – da kommer Albert og Leonies etterkommere til Odda for å se forestillingen som selvsagt skal foregå på det nedlagte smelteverket.

Direktøren som personlig reddet Folkets Hus

Han var et teknisk geni som trodde på dialog og engasjerte seg for arbeiderne.

Albert Petersson ble født i Landskrona i Sverige 6. februar 1870. Han utdannet seg til kjemiingeniør i Zürich. 25 år gammel og med fersk doktorgrad leder han arbeidet med å utvikle den første kalsiumkarbid-fabrikken i Genève i Sveits.

Etter å ha startet ytterligere to karbidfabrikker, reiser Petersson tilbake til Sverige og utvikler den såkalte Alby-ovnen. En revolusjon innenfor karbidproduksjon. Den nye ovnen var både arbeidsbesparende og langt mer effektiv enn de gamle. I ettertid blir Albert Petersson omtalt som et teknisk geni.

Søkte dialog

Britiske investorer hadde gitt Petersson oppdraget med å finne et egnet sted til å bygge det som skulle bli verdens største karbidfabrikk. Han valgte Odda på grunn av de store vannkraft-ressursene i Tyssedal.

Våren 1906 flytter Albert Petersson til Odda for å planlegge og bygge den nye karbidfabrikken. Byggestart er september 1906, og både fabrikken og kraftanlegget i Tyssedal står ferdig i 1908.

På få år øker folketallet i Odda fra 600 til 4000. Boligmangelen er kritisk, og boforholdene er elendige for mange. Direktør Petersson engasjerer seg sterkt i byggingen av arbeiderboliger.

Med industrireising følger også arbeidskonflikter og fagforeninger. En av smelteverkets siste direktører, Robert Hermansen, har gitt Petersson æren for at Smelteverket har hatt relativt få.

– Hans lederstil satt i veggene. Det var mer fokus på å komme i dialog og løse problemene før de endte i streik og strid, sier Hermansen.

Hjalp til med byggelån

Nyttårsdag 1907 holder Odda Arbeiderforening ett av sine aller første møter. På agendaen står forsamlingslokale. Høyst uortodokst har direktør Petersson latt arbeiderne fått bruke en anleggsbrakke til møtene sine. Men sånn kan det ikke fortsette.

Etter en del plunder med å få kjøpe tomt (bøndene i Odda var ikke veldig ivrige til å selge land til et forsamlingshus for arbeiderbevegelsen), settes byggearbeidet i gang sommeren 1912.

Penger får de ved å øke fagforeningskontingenten og ved lån. Men ikke nok. Byggearbeidet stoppes. Dette kommer direktøren for øret, og han tar selv kontakt med arbeiderforeningen og tilbyr seg å være personlig garantist for et lån på 15 000 kroner. Det skal ikke bli eneste gang Albert Petersson redder Folkets Hus i Odda. Midt i byggeprosessen er pengene brukt opp. Budsjettet har sprukket med 20.000 kroner. Denne gang tar Petersson kontakt med fabrikkeierne og får dem til å garantere for tilleggslånet. 15. november 1914 innvies Folkes Hus i Odda. Da er husets redningsmann død – forsvunnet i fjorden ett eller annet sted mellom Odda og Bergen.

{"403255":{"type":"m","url":"/image-3.403255.8ed8904627","cap":"FORUT FOR SIN TID: Albert Petersson var en direktør langt forut for sin tid, mener lederen for LO Indre Hardanger, Terje Kollbotn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422535":{"type":"m","url":"/image-3.422535.9b34612ef5","cap":"Historiefortelleren: Gunn Gravdal Elton bruker musikal som fortellerformen når hun skal formidle historien om Albert Petterson og hans betydning for industrisamfunnet Odda. Her er hun på den gamle tomta etter Smelteverket.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422538":{"type":"m","url":"/image-3.422538.89e9d21535","cap":"Øver: God stemning under arbeidet med musikalen om Albert Petterson.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Det er en historie som inneholder både drama, mystikk og stor kjærlighet. Derfor tror jeg den vil fenge mange. ","place":"Gjennom søstera Anne, som jobber på Indu"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Direktøren som personlig reddet Folkets Hus","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Det er en historie som inneholder både drama, mystikk og stor kjærlighet. Derfor tror jeg den vil fenge mange.

Gunn Gravdal Elton

{"403255":{"type":"m","url":"/image-3.403255.8ed8904627","cap":"FORUT FOR SIN TID: Albert Petersson var en direktør langt forut for sin tid, mener lederen for LO Indre Hardanger, Terje Kollbotn.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422535":{"type":"m","url":"/image-3.422535.9b34612ef5","cap":"Historiefortelleren: Gunn Gravdal Elton bruker musikal som fortellerformen når hun skal formidle historien om Albert Petterson og hans betydning for industrisamfunnet Odda. Her er hun på den gamle tomta etter Smelteverket.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"422538":{"type":"m","url":"/image-3.422538.89e9d21535","cap":"Øver: God stemning under arbeidet med musikalen om Albert Petterson.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Det er en historie som inneholder både drama, mystikk og stor kjærlighet. Derfor tror jeg den vil fenge mange. ","place":"Gjennom søstera Anne, som jobber på Indu"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Direktøren som personlig reddet Folkets Hus","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}