RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

John Thomas Suhr: I Handel og Kontor har landsmøtet vedtatt at vi vil jobbe for sekstimersdag eller 30-timersuke med full lønnskompensasjon. Vårt mål som fagbevegelse er at arbeidsfolk skal få sin rettmessige del av verdiskapningen. Det kan gjøres på mange måter. Vi kan ta det ut i kroner og øre, eller vi kan ta det ut i fritid. Jeg tror arbeidstidsreduksjon kan være en samlende sak som kan skape engasjement blant arbeidstakerne, og som fagbevegelsen kan mobilisere og bygge kampkraft på.

Vi har en utvikling der kapital hoper seg opp på færre og færre hender, samtidig som flere og flere jobber seg i hjel eller blir stående på utsiden av arbeidslivet. Sekstimersdagen svarer på mange av de utfordringene.

Kine Asper: Fellesforbundet er ikke motstander av arbeidstidsforkortelser, snarere tvert imot. Vi har jobbet fram mange arbeidstidsreduksjoner, som korte velferdspermisjoner, pappaperm, mer ferie og så videre. Det er mange måter å ta ut arbeidstidsforkortelser på. Men det har ikke vært noe stort trykk fra medlemsmassen i Fellesforbundet på at det skal skje i form av seks timers arbeidsdag.

Vi mener at all reduksjon i arbeidstid skal tas ut uten tap i lønn. Hvis vi skal jobbe seks timers arbeidsdag uten å gå ned i lønn, innebærer det at timelønna økes med 25 prosent. Det er veldig mye. Noe kan nok tas ut i økt produktivitet, men det er slett ikke noe du får løst bare gjennom å løpe fortere.

LO vil jobbe for en reform for kortere arbeidstid

John Thomas Suhr: Jeg er enig i at produktivitetsøkning er en forutsetning, for Handel og Kontor mener også at det skal være full lønnskompensasjon. Men jeg kjøper ikke helt at åttetimersdagen skal være en slags naturlov.

Når jeg er ute på arbeidsplasser, hører jeg ofte argumentet at «her hos oss er det ikke realistisk med fulltidsstillinger, for arbeidet er for tungt». Det er et faktum at i mange kvinnedominerte yrker så er det 80 prosent stilling, som jo tilsvarer en sekstimersdag, som er standarden. I varehandelen har vi i realiteten sekstimersdag allerede, men vi mangler lønnskompensasjonen. Det er jo ikke så lett for våre folk å få en 20 prosent stilling et annet sted, slik at de til sammen får full stilling. Samtidig forutsetter bedriftene at de ansatte skal stå til deres disposisjon.

Hvis man innfører seks timers arbeidsdag som standard, med full lønnskompensasjon, så vil du også kunne inkludere flere. Flere vil orke å stå lenger i jobb, og personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet vil i større grad kunne delta.

Kine Asper: Men hvis yrket er for tungt til å kunne jobbe full uke, så tenker jeg umiddelbart at da må det jo være noe riv ruskende galt enten med bemanningen, med arbeidsbelastningen eller med hvordan man tilrettelegger og planlegger arbeidet. Da er det det som er utfordringen heller enn at arbeidsdagen er for lang.

Fagforbundets leder åpner for fire dagers arbeidsuke

John Thomas Suhr: Det har du rett i. Vårt svar er selvfølgelig å jobbe med de arbeidsmiljøutfordringene. Det handler om sånne banale ting som at ansatte skal få lov til å sitte ned når de er på jobb i butikken. Likevel er det sånn virkeligheten er der ute. Realiteten for våre medlemmer er at mange har sekstimersdag. En tariffesting av sekstimersdagen vil kunne gi dem lønn tilsvarende en heltidsstilling.

Kine Asper: Jeg kjøper ikke helt premisset om at sekstimerdagen vil utløse mange nye jobbmuligheter for dem som står utenfor arbeidslivet. Det er mange årsaker til at folk står utenfor arbeidsmarkedet. Det kan være alt fra helseutfordringer til manglende kompetanse. Det er mer komplekst enn at du bare kan løse det med kortere arbeidstid.

John Thomas Suhr: Arbeidsledigheten er for høy i dag, og jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli verre framover. Det er en bølge av forskning nå som forteller oss at det fortsatt er mye produktivitetsgevinst å hente på rasjonalisering, og at mange yrker og arbeidsoppgaver vil forsvinne. De er i og for seg ikke noe nytt – og ja, det vil dukke opp nye jobber. Men trenger vi de jobbene, eller får vi en masse tullejobber som bare tjener til å mate kapitalen med profitt? Skal vi fortsette å bruke så mye av tiden vår på arbeidet, når vi heller kan dele på de arbeidsoppgavene som må gjøres?

Noen argumenterer for at borgerlønn er svaret når robotisering og digitalisering overtar stadig flere av jobbene våre. Når de sier borgerlønn, svarer jeg sekstimersdag.

Arbeiderpartiet vil teste ut sekstimersdagen

Kine Asper: Det er så mange som hevder å vite hvilke jobber som skal forsvinne. Ja, teknologisk utvikling og produktivitetsforbedringer har gjort at en del jobber har blitt borte. Men samtidig har det jo dukket opp andre typer arbeidsoppgaver, og jeg tror ikke bare det er tullejobber. Jeg er ikke så sikker på at de som spår at robotene tar over, har rett. Dessuten er det vi mennesker som skal ta i bruk denne teknologien, og arbeidstakerne må ha en viss innflytelse på hvordan vi tar den i bruk.

Det er besnærende å tenke at kortere arbeidsdag vil gi produktivitetsøkning. Men det er ingen automatikk i det. Det vi tar ut i økt lønn eller mer fritid, må stå i forhold til de faktiske produktivitetsforbedringene. Vi er jo ansvarlige som parter og vil ikke forhandle oss ut på gata.

John Thomas Suhr: Vi skal selvfølgelig ikke prise oss ut. Men vi skal fortsatt ha vår del av produktivitetsøkningen. Det er jo sjelden snakk om at man ikke har råd til utbytte til eierne. Det at mer og mer kapital hoper seg opp på få hender, er jo en av de store utfordringene vi står overfor.

Kine Asper: Det er en tid for alt. Det vi ser i mange bransjer nå, er at vi rett og slett må slåss for å bevare åttetimersdagen. Folk er villige til å strekke seg langt og gjøre det som trengs for å få arbeidsplassen til å gå rundt, og det kan være ganske tøft å stå imot det presset. Samtidig har vi en regjeringen som har liberalisert arbeidstidslovgivningen og endret maktbalansen når det gjelder å bestemme over egen arbeidsdag og egen fritid. Det å reversere den utviklingen og sørge for at arbeidstakerne får den innflytelsen de skal ha på arbeidstida, er den mest nærstående kampen om arbeidstid akkurat nå, mener jeg.

Det kan godt være at det i enkelte yrker og for enkelte arbeidstakergrupper er mulig å gjennomføre sekstimersdag i nær framtid. Men at det skal være den store kampsaken for LO-fellesskapet akkurat nå, det er jeg mer tvilende til.

Her er Norges eneste arbeidsplass med sekstimersdag. Hvorfor får ikke vi andre det?