JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
2014: Det ble feiret med kake da regjeringen og partene i arbeidslivet i mars 2014 klarte å bli enige om en ny IA-avtale. Nå spør mange seg om dette var den siste IA-avtalen. Fra venstre: Vibeke Hammer Madsen fra Virke, Svein Oppegaard fra NHO, arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) og Gerd Kristiansen fra LO.

2014: Det ble feiret med kake da regjeringen og partene i arbeidslivet i mars 2014 klarte å bli enige om en ny IA-avtale. Nå spør mange seg om dette var den siste IA-avtalen. Fra venstre: Vibeke Hammer Madsen fra Virke, Svein Oppegaard fra NHO, arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) og Gerd Kristiansen fra LO.

Sissel M. Rasmussen

Etter 17 år med «inkluderende arbeidsliv» henger IA-avtalen i en tynn tråd

Avtalen er fortsatt verdt å forsvare, mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla.
2018091409401320180914100226

anne.siri@lomedia.no

– Dette kan ikke fortsette på samme måte.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fra Høyre kunne ikke sagt det tydeligere. Det var desember 2017, tre år ut i fireårsperioden for IA-avtalen, og statsråden var ikke fornøyd. I et intervju med Dagens Næringsliv påpekte hun at staten hadde bidratt med anslagsvis 21 milliarder kroner siden den første IA-avtalen ble undertegnet i 2001 – uten at noen av målene med avtalen var nådd.

Før nyttår skal «Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv» – bedre kjent som IA-avtalen – reforhandles. Verken regjeringen eller arbeidsgiverne er fornøyd med dagens situasjon. Flere medier skriver at avtalen henger i en tynn tråd.

Partene åpner for å skrote IA-avtalen

Noe måtte gjøres

Vi nøster oss tilbake til der det startet. Norge på midten av 1990-tallet:

• Sykefraværet skjøt i været.

• Antallet personer på uførepensjon økte kraftig.

• Stadig færre av dem over 60 år sto i arbeid. Konsekvensen av avtalefestet pensjon (AFP) begynte nemlig å slå inn for fullt.

Bekymringene vokste i eksplosiv takt med at statens utgifter økte. Partene i arbeidslivet var skjønt enige om at noe måtte gjøres for å holde flere folk i arbeid, men hva?

Holde på arbeidsstyrken

Bondevik 1-regjeringen satte i 1999 ned et utvalg der partene og fagpersoner skulle se på årsaker og diskutere ulike tiltak for å få ned sykefraværet. Sandman-utvalget var ledet av tidligere Ap-statsråd Matz Sandman, og leverte i september 2000 en rapport der begrepet «inkluderende arbeidsliv» ble brukt for første gang. Da flertallet i utvalget gikk inn for en pakkeløsning der både arbeidsgiverne, staten og de ansatte skulle bidra til å redusere utgiftene til sykelønn, sa LO, YS og Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) kontant nei til. Arbeidstakerorganisasjonene tok avstand fra forslaget om å innføre 80 prosent lønn de første 16 fraværsdagene. Sykelønna skulle ikke røres. Akademikerne derimot, sa ja.

LO i mindretall

Rita Lekang var LO-sekretær den gangen og satt i Sandman-utvalget som LOs representant.

– Sykelønna er en ordning for sosial utjevning. De med dårligst arbeidsforhold er også dem som har høyest sykefravær og står i fare for å falle varig ut av arbeidslivet. Vi kunne ikke fire på sykelønna, påpeker Rita Lekang, i dag distriktssekretær i LO i Nordland.

Ansatte i mer fleksible jobber kan ta hjemmekontor en dag de føler seg pjuske. Om du jobber på fabrikk, kan du ikke det. Kvinner ville dessuten blitt hardest rammet ved sykelønnskutt, fordi kvinner har et høyere sykefravær enn menn, mener Lekang.

Kampen i utvalget handlet etter hvert om å få medlemmene over på «sin» side. Lekang og fagbevegelsen prøvde, men de var fortsatt i mindretall da forslaget fra utvalget ble sendt ut på høring. Flertallet av høringsinstansene var for sykelønns-kutt. Motpartene håpet i det lengste at fagbevegelsen skulle gi seg etter en ny runde med forhandlinger, men det gjorde de ikke – og Sandman-utvalgets innstilling til planen om å få flere i arbeid, ble skrinlagt. Denne innstillingen skulle likevel danne grunnlaget for innholdet i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Avslørt i Dagens Næringsliv

Vinteren 2000/2001 var LOs nestleder Gerd-Liv Valla høyt og lavt i norske medier; på den kommende LO-kongressen i mai lå hun nemlig an til å bli valgt som første kvinnelige leder i organisasjonens over hundre år lange historie. Hun lovet bulder og brak dersom noen rørte sykelønnsordningen. Og bulder ble det, for det viste seg at daværende LO-leder Yngve Hågensen, NHO-sjef Finn Bergesen og andre organisasjonstopper sammen med regjeringspartiet Arbeiderpartiet, hadde hatt hemmelige samtaler om sykelønns-kutt.

Både VG og Dagens Næringsliv slo nyheten stort opp. Ifølge Dagens Næringsliv skulle kutt i sykelønnen byttes mot økt fradrag for fagforeningskontingenten. Da Valla ble presentert for skissen i februar-mars, ble hun sjokkert og satte foten ned tvert. Planene om å endre sykelønnsordningen ble lagt i en skuff.

Høyre-politiker vil kutte i sykelønna

– Ikke til salgs

Men partene måtte fortsatt få på plass konkrete tiltak for å hindre at enda flere ramlet ut av arbeidslivet. NHO var blitt forespeilet kutt i sykelønna. Nå hang arbeidet med en framtidig IA-avtale i en tynn tråd.

Med Sandman-utvalgets solide skisse i bunnen jobbet de seg sammen fra vår til høst.

– Vi kom likevel tilslutt i land – uten kutt i sykelønna og med en historisk trepartsavtale, sier Valla.

2. oktober 2001 kunne representanter fra arbeidstakerne, arbeidsgiverne og Stoltenberg 1-regjeringen skrive sine signaturer på den aller første IA-avtalen.

Gerd-Liv Valla er fortsatt like klinkende klar:

– Jeg personlig kunne sikkert tålt å betale en andel av sykelønna, men de som har det høyeste sykefraværet er også dem som har det tøffeste arbeidsmiljøet. Skal vi i rike Norge straffe folk for å bli syke? Nei, det går ikke an, sier Valla.

– Da er det arbeidsmiljøet som må endres, noe IA-avtalen skal bidra til, fortsetter hun.

– Vi må ikke begynne å forhandle om hva vi eventuelt kan få tilbake hvis vi kutter i sykelønna. Sykelønna må aldri være til salgs, sier Valla til LO-Aktuelt.

Arbeiderpartiet tapte stortingsvalget i 2001. Striden om sykelønna var trolig en viktig årsak.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VIKTIG: IA-avtalen er en diamant, mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun var med og forhandlet fram den første IA-avtalen for 17 år siden.

VIKTIG: IA-avtalen er en diamant, mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun var med og forhandlet fram den første IA-avtalen for 17 år siden.

Håvard Sæbø

Flere runder

Den nye IA-avtalen skulle holde folk i arbeid og hindre frafall ved å:

• Få ned sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001.

• Inkludere flere funksjonshemmede.

• Få flere eldre til å stå lengre i jobb.

I avtalen fra 2001, og i alle senere avtaler, har regjeringen forpliktet seg til ikke å foreslå endringer i sykelønnsordningen – med mindre partene selv er enige om det.

Siden den første avtalen ble undertegnet har IA-avtalen blitt forhandlet fram på nytt og justert fire ganger. Underveis har det vært uroligheter. På en pressekonferanse i september 2006 foreslo daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) at arbeidsgiverne skulle være med å finansiere sykepengene i hele sykepengeperioden. Da slo Gerd-Liv Valla i bordet.

SYKELØNNSSTRID: Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) foreslo i 2006 at arbeidsgiverne skulle være med å finansiere sykepengene i hele sykepengeperioden. LO-Aktuelts faste tegner Hallvard Skauge illustrerte situasjonen slik i utgave 14 i 2006.

SYKELØNNSSTRID: Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) foreslo i 2006 at arbeidsgiverne skulle være med å finansiere sykepengene i hele sykepengeperioden. LO-Aktuelts faste tegner Hallvard Skauge illustrerte situasjonen slik i utgave 14 i 2006.

Hallvard Skauge

– Dette var et brudd på IA-avtalen. Vi kunne ikke risikere at arbeidsgiverne trakk seg ut av avtalen fordi de var motstandere av forslaget. Vi måtte ha en balanse, sier Valla.

Valla gikk ut i stormen sammen med arbeidsgiverne. Å straffe arbeidsgiverne ville i neste omgang ramme arbeidstakerne hardt, for da ville det vært fritt fram for sykelønna, mener hun.

På dette lageret er sykefraværet 9 prosent. Det er et sunnhetstegn, mener klubblederen

Fortsetter samarbeidet?

Dagens IA-avtale løper ut ved nyttår. Om IA-avtalen skal videreføres, må en ny være på plass 1. januar 2019. Selv om partene sier de ønsker et samarbeid om disse spørsmålene, er alle enige om at det trengs endringer.

Den siste status-rapporten fra faggruppen for IA-arbeidet viser at man langt fra er i mål. Framgangen med å få flere uføre ut i arbeid har vært ubetydelig. Sykefraværet er totalt sett redusert med 9,7 prosent, mot målet på 20 prosent. Her ligger privat sektor mye bedre an enn offentlig sektor. Delmål tre er oppfylt, men det er bred enighet om at pensjonsreformen må ta mye av æren for at arbeidstakerne står lenger i jobb.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Virke snakker begge om en «avtaletrøtthet» ute i bedriftene. NHOs private medlemsbedrifter har langt på vei nådd målet om 20 prosents reduksjon i sykefraværet fra 2001-målet. Deler av offentlig sektor ligger derimot langt etter. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke krever at avtalen treffer små bedrifter bedre og at sykelønna skal være en del av diskusjonen. Avtaleopphør kan være ett av veivalgene. Arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie fra Høyre åpner for å føre avtalen videre, med ikke uten endringer. Staten har så langt bidratt med 21 milliarder kroner uten at målsettingene er nådd.

– IA-avtalen er bra på den måten at partene har vært nødt til å sette seg ned og se på problemet sammen, men resultatet har ikke vært godt nok, sier Hauglie til FriFagbevegelse.

«En diamant», sier Gerd-Liv Valla om avtalen.

– Avtalen i seg selv er et svært godt eksempel på en samarbeidsavtale som bør føres videre. Man har ikke fått til alt like bra, uten at jeg kjenner detaljene, og det må man se på, sier Valla.

Dårlig på inkludering

Hele ti prosent av nordmenn i arbeidsfør alder mottar uføretrygd. Forsker Knut Røed viser til undersøkelser som forteller at vi ikke er særlig flinke til å inkludere folk med sykdom eller ulike former for funksjonshemninger. Røed jobber ved Frischsenteret, en stiftelse for samfunnsøkonomisk forskning.

– I Norge er vi enten helt innenfor et relativt hardt arbeidsliv, eller helt utenfor.

Dette gjenspeiler seg i punktet i IA-avtalen som partene har lyktes dårligst med – nemlig å inkludere flere med redusert arbeidsevne. Med dette går mye viktig arbeidskraft tapt, mener Røed. For de fleste vil en jobb bidra til økt livskvalitet. Røed foreslår en ordning der gradert trygd kombineres med tilpasset arbeid.

Gerd-Liv Valla påpeker at når ambisjonen er at flest mulig skal være i arbeid, så vil det også være mer sykefravær. Knut Røed mener det er viktig å være oppmerksom på akkurat dette, men at det ikke noen god forklaring på det høye sykefraværet vi har i Norge nå.

– Vi er ikke så flinke til å inkludere, og sysselsettingen ligger heller ikke på toppen, sier Røed.

Han forklarer det høye sykefraværet som en blanding av høy produktivitet og effektivitet, og velstand som gjør at en kan ta ut sykedager. Kutt i sykelønna er likevel ingen god idé, det vil skape åpenbare klasseskiller i arbeidslivet, mener forskeren. Han mener også mange arbeidsgivere ønsker å opprettholde sykelønna som et gode for sine ansatte.

– Selve sykelønnsordningen er ikke så mye bedre i Norge enn i andre land med denne ordningen. Det som skiller oss fra andre er at vi har en lik ordning for alle gjennom folketrygden, sier Røed.

Han mener IA-avtalen bidrar til et godt klima mellom partene og er verdt å føre videre i en eller annen form.

Les også:

Til høsten kan IA-avtalen være historie

Ekspertgruppe vurderer sykelønnas framtid

Dette mener partene

Trenger vi en ny IA-avtale?

Arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne svarer alle ja på dette spørsmålet. Arbeidsgiverorganisasjonene er mer forbeholdne. Mens KS er tydelige på at deres medlemmer fortsatt ønsker en nasjonal trepartsavtale, sier Virke at mye av energien har gått ut av samarbeidet, og at det er behov for å tenke gjennom om det fins alternativer til en IA-avtale. Også NHO snakker om en «IA-tretthet» og krever endringer dersom avtalen skal videreføres. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har tidligere sagt at hun ikke vil videreføre en avtale uten endringer.

Hva har fungert?

LO mener at resultatene som er oppnådd, ofte blir underkommunisert. Landsorganisasjonen påpeker at sykefraværet er redusert med rundt 10 prosent, og at flere bransjer i privat sektor har nådd sykefraværsmålet. På begge sider av bordet påpekes det at IA-avtalen har styrket trepartssamarbeidet både sentralt og lokalt. LO og Akademikerne påpeker blant annet at vi har fått en tydelig holdningsendring ute på arbeidsplassene og at den individuelle sykefraværsoppfølgingen har blitt vesentlig bedre.

Hva har ikke fungert?

Målene på nasjonalt nivå er bare delvis nådd. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden påpeker at det er store forskjeller på resultatene i ulike deler av arbeidslivet. Offentlig sektor har ikke lyktes med å få ned sykefraværet. KS kritiserer avtalen for ikke å ta inn inn over seg at målene til dels står mot hverandre. Å inkludere ansatte med redusert funksjonsevne, kan innebære et høyere sykefravær. Virke er opptatt av at IA-avtalen har lagt lokk på debatten om sykelønnsordningen og at IA-avtalen oppleves som byråkratisk og dårlig tilpasset små og mellomstore bedrifter.

Hva bør endres i en ny avtale?

Unio peker på at en ny avtale må vektlegge det forebyggende arbeidsmiljøarbeid sterkere, og være mer tilpasset utfordringene i den enkelte sektor, bransje og yrkesgruppe. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, mener differensierte mål for ulike tjenesteområder og bransjer kan være en vei å gå. Virke krever at sykelønnsordningen må drøftes, og at økonomiske tilskudd som treffer små virksomheter, styrkes. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er opptatt av sammenhengene mellom kompetanse og fravær. «Sykefravær, frafall fra arbeidslivet og utenforskap kan ikke utelukkende relateres til helsemessige utfordringer», skriver Virke. Også KS påpeker at tiltak knyttet til kompetanse og kvalifisering bør være en del av løsningen for å hindre frafall fra arbeidslivet og å inkludere flere i arbeid.

{"415472":{"type":"m","url":"/image-3.415472.ee614c08be","cap":"VIKTIG: IA-avtalen er en diamant, mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun var med og forhandlet fram den første IA-avtalen for 17 år siden.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415839":{"type":"s","url":"/image-3.415839.39ff66dd43","cap":"SYKELØNNSSTRID: Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) foreslo i 2006 at arbeidsgiverne skulle være med å finansiere sykepengene i hele sykepengeperioden. Et brudd med IA-avtalen, tordnet LO-leder Gerd-Liv Valla. LO-Aktuelts faste tegner Hallvard Skauge illustrerte situasjonen slik i utgave 14 i 2006.\n\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416514":{"type":"s","url":"/image-3.416514.7a16f2a2bc","cap":"SYKELØNNA SKULLE IKKE RØRES: Daværende LO-sekretær Rita Lekang satt i Sandman-utvalget som skulle se på tiltak for å få ned sykefraværet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416519":{"type":"s","url":"/image-3.416519.c358a1b654","cap":"BRÅK: I 2006 var det igjen rabalder rundt sykelønnsordningen. LO beskyldte Stolteberg-regjeringen for avtalebrudd. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"111","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"IA-avtalen","closed":true,"place":"Holde på arbeidsstyrken"},{"type":"f1","title":"IA på arbeidsplassen","closed":true,"place":"Siden den første avtalen ble undertegnet"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Sykelønna må aldri være til salgs.","place":"LO i mindretall"},{"title":"I Norge er vi enten helt innenfor et relativt hardt arbeidsliv, eller helt utenfor.","place":"Avslørt i Dagens Næringsliv"},{"title":"LO mener at det nå, kanskje i enda større grad enn tidligere, er behov for en sterk IA-avtale.","place":"Dårlig på inkludering "},{"title":" IA-avtalen har ført til at vi har lagt lokk på en svært viktig debatt: sykelønnsordningen.","place":"Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og"},{"title":"For 20 år siden var det ganske utenkelig at en arbeidsgiver skulle ta kontakt med en sykemeldt arbeidstaker om muligheten til å jobbe. I dag er det utenkelig – og ulovlig – om arbeidsgiveren ikke gjør det.","place":"Han forklarer det høye sykefraværet som "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Dette mener partene","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

IA-avtalen

• Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en avtale inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen.

• IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, bedre arbeidsmiljøet, og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

• På nasjonalt nivå har avtalen tre delmål som handler om å få ned sykefraværet, inkludere flere med funksjonsnedsettelser og få flere seniorer til å stå i jobb.

• Dagens IA-avtale ble inngått i 2014 og utløper 31. desember 2018.

• Den aller første IA-avtalen ble inngått i 2001. Siden den gang har avtalen blitt revidert flere ganger. Dagens avtale er den fjerde i rekken.

• Partene i arbeidslivet skal i høst forhandle om hvorvidt IA-avtalen skal videreføres eller ikke.

IA på arbeidsplassen

• En IA-virksomhet er en arbeidsplass som har inngått en lokal samarbeidsavtale mellom virksomhetens ledelse, de tillitsvalgte og Navs Arbeidslivssenter.

• Avtalen forplikter virksomheten til å arbeide for å bli en mer inkluderende arbeidsplass.

• Nær 30 prosent av alle virksomheter i Norge har IA-avtale.

• Det betyr at seks av ti norske arbeidstakere jobber i en IA-virksomhet.

Sykelønna må aldri være til salgs.

Gerd-Liv Valla

I Norge er vi enten helt innenfor et relativt hardt arbeidsliv, eller helt utenfor.

Knut Røed, Frischsenteret

LO mener at det nå, kanskje i enda større grad enn tidligere, er behov for en sterk IA-avtale.

Roger Heimli, LO-sekretær

 IA-avtalen har ført til at vi har lagt lokk på en svært viktig debatt: sykelønnsordningen.

Inger Lise Blyverket, direktør for politikk og forhandlinger i Virke

For 20 år siden var det ganske utenkelig at en arbeidsgiver skulle ta kontakt med en sykemeldt arbeidstaker om muligheten til å jobbe. I dag er det utenkelig – og ulovlig – om arbeidsgiveren ikke gjør det.

Kari Sollien, leder for Akademikerne

{"415472":{"type":"m","url":"/image-3.415472.ee614c08be","cap":"VIKTIG: IA-avtalen er en diamant, mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun var med og forhandlet fram den første IA-avtalen for 17 år siden.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415839":{"type":"s","url":"/image-3.415839.39ff66dd43","cap":"SYKELØNNSSTRID: Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) foreslo i 2006 at arbeidsgiverne skulle være med å finansiere sykepengene i hele sykepengeperioden. Et brudd med IA-avtalen, tordnet LO-leder Gerd-Liv Valla. LO-Aktuelts faste tegner Hallvard Skauge illustrerte situasjonen slik i utgave 14 i 2006.\n\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416514":{"type":"s","url":"/image-3.416514.7a16f2a2bc","cap":"SYKELØNNA SKULLE IKKE RØRES: Daværende LO-sekretær Rita Lekang satt i Sandman-utvalget som skulle se på tiltak for å få ned sykefraværet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416519":{"type":"s","url":"/image-3.416519.c358a1b654","cap":"BRÅK: I 2006 var det igjen rabalder rundt sykelønnsordningen. LO beskyldte Stolteberg-regjeringen for avtalebrudd. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"111","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"IA-avtalen","closed":true,"place":"Holde på arbeidsstyrken"},{"type":"f1","title":"IA på arbeidsplassen","closed":true,"place":"Siden den første avtalen ble undertegnet"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Sykelønna må aldri være til salgs.","place":"LO i mindretall"},{"title":"I Norge er vi enten helt innenfor et relativt hardt arbeidsliv, eller helt utenfor.","place":"Avslørt i Dagens Næringsliv"},{"title":"LO mener at det nå, kanskje i enda større grad enn tidligere, er behov for en sterk IA-avtale.","place":"Dårlig på inkludering "},{"title":" IA-avtalen har ført til at vi har lagt lokk på en svært viktig debatt: sykelønnsordningen.","place":"Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og"},{"title":"For 20 år siden var det ganske utenkelig at en arbeidsgiver skulle ta kontakt med en sykemeldt arbeidstaker om muligheten til å jobbe. I dag er det utenkelig – og ulovlig – om arbeidsgiveren ikke gjør det.","place":"Han forklarer det høye sykefraværet som "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"Dette mener partene","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}