Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Henriette Lid Gundersen befinner seg oppunder taket og monterer rør i et nytt bygg i Skien sentrum. 22-åringen var ferdig med læretiden i rørleggerfaget i mars i fjor, og nå har hun fast jobb og sikker inntekt hos Telerør i Skien.

Det var faren som motiverte henne til yrkesvalget. Han er rørleggermester og vet det meste om faget, forteller Gundersen. Hun er ungdomsleder i Fellesforbundet avdeling 8.

– Faren min sa at det var mangel på rørleggere, og at jeg var sikret jobb hvis jeg valgte dette yrket. Det har vært viktig for meg å vite at jeg får fast jobb etter utdanningen, sier hun.

Mangler fagfolk

Navs bedriftsundersøkelse fra 2022 viser at det mangler 11.500 faglærte personer innen bygg- og anleggsfaget i Norge. Det mangler 1.100 rørleggere og VVS-montører, viser den samme undersøkelsen.

I fremtiden vil mangelen på fagfolk innen bygg- og anleggsfagene øke, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Henriette Lid Gundersen og kollega Daniel Jaromiej fra Polen, monterer rør i et nytt bygg i Skien.

Martin Guttormsen Slørdal

Jørn Brog er arbeidende styremedlem i Telerør og startet bedriften. Han opplever det samme som tallene fra Nav viser: De sliter med å rekruttere nok, dyktige fagfolk, sier han.

Dette er et problem bedriften har sett over tid. De møter utfordringen med å satse på lærlinger.

– Nå har vi 15 lærlinger inne, og hvert år er det mellom fire og seks nye som starter opp. Vi jobber for at de skal bli hos oss etter læretida, sier Brog.

Brog forteller at utenlandsk arbeidskraft hos useriøse aktører holder lønningene nede, og at statusen på yrket har falt. Han mener det er årsaker til at det mangler dyktige fagfolk i rørleggerfaget. 

– Jeg er glad for at Arbeiderpartiet med støtte fra LO skjerper inn reglene rundt innleie. Det har vært helt texas der ute, og det er mye sosial dumping i forbindelse med innleie. Dette undergraver rettighetene som arbeidstakere har bygget opp over mange år, og det senker statusen på yrket, sier Jørn Brog.

Sjekk 45 yrker: Hvor mye får en lærling i lønn?

Renessanse for håndverkeren?

Jørgen Leegaard er direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), den største interesseorganisasjonen for bedrifter og arbeidsgivere i byggenæringen.

Han sier at NHOs kompetansebarometer viser det samme som Nav-tallene: Under og etter pandemien mangler det fagfolk i bygg- og anleggsfagene.

Leegaard sier at de forventer mindre etterspørsel etter fagfolk i tiden som kommer.

– Vi har en situasjon med høye renter, økte priser på materialer og mindre byggeaktivitet. Det gjør at vi forventer at presset etter arbeidskraft vil avta noe, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Det vil mangle kompetente fagfolk i bygg- og anleggsfagene i Norge i framtida. Leegaard peker på det grønne skiftet som en av hovedårsakene. Det krever mer kunnskap og kompetanse å rehabilitere gamle bygg og å gjøre de bærekraftige enn å bygge nytt, sier han.

– Gjenbruk av bygg og materialer krever dyktige håndverkere. Det grønne skiftet kan føre til en renessanse for håndverkeryrkene, spår Leegaard.

Står igjen på perrongen

Da Norge skulle gjenreises etter krigen, var muligheten til å ta utdanning helt sentralt. Det var et av de store, politiske løftene Arbeiderpartiet ga befolkningen, sier Leegaard. Utdanningsnivået i Norge eksploderte. Yrkesfagene som ble sett på som mindre attraktive og ble stående igjen på perrongen, sier han.

Leegaard tror det er få foreldre i dag som oppfordrer barna sine til å bli rørleggere eller murere. Vi kan stadig lese om hvordan mennesker med lav utdanning er tapere på en rekke områder i samfunnet, sier han.

– Vi vil bo best, være sunnest og leve lengst, og da holder det ikke å utdanne seg til snekker. Driverne i samfunnet er lang utdanning på universitet eller høgskole, sier Leegaard.

Jørgen Leegaard og BNL mener det må store endringer til med yrkesfag for at det skal utdannes nok, dyktige fagfolk i fremtiden.

– Yrkesfag er noe annet enn studieforberedende utdanning. Det er viktig at yrkesfagene defineres som en fullverdig utdanning, som en profesjonsutdanning, sier han.

Mye lest: Fire ansatte mener sjefen stjal lønna: – Helt texas i telekom-bransjen

Må bli attraktivt

Per Skau er forbundssekretær i Fellesforbundet. Han sier at bygg- og anleggsbransjen har vært preget av sosial dumping og svart arbeid for lenge. Det må bli mer attraktivt for skoleelever å velge yrkesfag, sier han.

– De som velger yrkesfag, må vite at de er sikret læreplass og at de får tilbud om faste, hele stillinger når de begynner å jobbe. Yrkesfagene må også gi folk muligheter til etter- og videreutdanning på fagskoler eller til å ta mesterutdanning, sier Skau.

Og selv om flere jenter enn tidligere søker seg inn på bygg- og anleggsfagene, er det plass til mange flere, mener Skau.

– Arbeidsplassene må legge enda bedre til rette for jenter. Kulturen på mange arbeidsplasser må endres slik at det blir gode arbeidsforhold for både gutter og jenter, sier han.

Ifølge Skau er sosial dumping og svart arbeid er et problem i mange deler av byggebransjen. Innleie av utenlandsk eller norsk arbeidskraft på dårligere vilkår enn det den seriøse delen av arbeidslivet tilbyr må bort, mener Skau.

– Med useriøse aktører blir ikke folk integrert. De får ikke den opplæringen de har krav på, eller de har ikke riktig kompetanse. De useriøse arbeidsgiverne ga dem sjansen til å jobbe for dårligere vilkår. De skviset ut de serøse aktørene. Slik skal vi ikke ha det, sier Skau.

Mye lest: Dette er den vanligste månedslønna i Norge

Vurderer mesterbrev

Henriette Lid Gundersen trives som rørlegger. Arbeidet er fysisk og variert, og kollegene er hyggelige. Rørleggeren vil kanskje satse videre om noen år.

– Jeg har lyst til å ta mesterbrev. Vi får se. Akkurat nå trives jeg med å være rørlegger, sier hun.