LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

Nylig streiket lærerne i den videregående skolen i tre uker. Like etterpå — på overtid — unngikk man streik blant lærere i barneskolen og i luftfarten.

— Det er uvanlig til Island å være, men dessverre tror vi at våren bare er begynnelsen på en vinter med konflikter og streiker, sier visegeneralsekretær Halldór Grönvold i ASI, islandsk LO, til LO-Aktuelt.

ASI og arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor inngikk en avtale i desember i fjor gjeldende ut 2014. Avtalen innebærer en generell lønnsvekst på 2,8 prosent og opp til 4 prosent for de lavest lønnede. Partene inngikk samtidig en avtale med regjeringen om en inflasjon på 2,5 prosent. De mente at dette skulle legge grunn for tryggere økonomisk utvikling, stabil kronekurs, lavere inflasjonstakt og lavere renter.

Ser til naboland

Partene i arbeidslivet har hentet inspirasjon fra nordiske naboland, blant annet den norske frontfagsmodellen. Men første forsøk har dessverre på lang vei havarert, ifølge Grönvold. Halvparten av ASIs egne fagforeninger stemte tommelen ned for den inngåtte avtalen. Fagforeninger og forbund utenfor ASI ga klart uttrykk for at de ønsket en bedre lønnsutvikling enn hva avtalen innebar. Spesielt ansatte i offentlig sektor mener at de i mange år har sakket akterut. De opplevde også lønnskutt som følge av den økonomiske krisen i 2008. Så istedenfor å opptre solidarisk til rammene som var lagt, gikk lærerne i den videregående skolen til streik i vår. Resultatet ble at de fikk betydelig mer i lønnsøkning.

— At andre får mye mer, langt ut over rammen for avtalen, er vanskelig. Medlemmer spør hvorfor de skal vise moderasjon og være sosialt ansvarlige når andre ikke er det, sier Grönvold.

Misfornøyde medlemmer

Han tror det er flere grunner til at avtalen ble dårlig mottatt.

• Generell misnøye blant medlemmene. Fortsatt relativt høye levekostnader og lave lønninger som følge av den økonomiske krisen i 2008.

• Lav lønnsvekst i flere år, spesielt for middelklassen.

• Liten tiltro til at regjeringen kan føre en økonomisk politikk som holder inflasjonen nede. Inflasjonen var 4 prosent da avtalen ble inngått.

Avtalen ble reforhandlet, og med små endringer er den vedtatt og omfatter de fleste i privat sektor.

— Vi tror fortsatt at dette er den riktige modellen for lønnsforhandlinger, men vi er avhengig av at alle er villige til å gå samme vei. Alle må være solidariske til rammen, og vi er avhengig av ansvarlige arbeidsgivere og myndigheter.

— En viktig grunn til at vi ikke lykkes denne gangen er at regjeringen ikke har hjulpet oss. Få tror på at den sittende regjering klarer å holde inflasjonen nede, sier Grönvold.

— Kanskje vi må oppleve en ny økonomisk nedtur før vi kan prøve frontfagsmodellen på nytt.

Etterlyser tiltak

Grönvold mener likevel Island er på bedringens vei etter bank-kollapsen i 2008 og den påfølgende krisen i landets økonomi, politikk og på arbeidsmarkedet.

Arbeidsledigheten, som gikk fra 2 til 10 prosent på det høyeste, er nå rundt 6 prosent. Aktiviteten i bransjer som ble hardest rammet, som bygg og service, har tatt seg opp. Arbeidsinnvandrere får seg igjen jobber. Fortsatt sliter ungdommer med å få innpass i arbeidslivet. Arbeidsledigheten blant ungdommer er dobbelt så høy som for andre grupper.

— Tiltakene for å bedre situasjonen på arbeidsmarkedet har gitt noen resultater, men det har ikke vært nok. Jeg er redd dagens regjering ikke er alt for opptatt av dette problemet, sier han.

— Krisen rammet alle innbyggerne hardt, selv om vi klarte å skjerme de mest utsatte gruppene som lavlønnede og eldre. Til forskjell fra mange land i Europa klarte vi også stort sett å beholde velferdsordningene. Det er en seier som fagbevegelsen deler med de andre partene i arbeidslivet, sier han.

En sterkere valuta har vært et av de viktigste argumentene for at ASI har ønsket forhandlinger om EU-medlemskap. I dag er forhandlingene satt på hold.

— Vi er avhengig av en valuta vi kan leve med. Med euro som valuta vil vi unngå store svingninger i inflasjonen. Til tross for krise i Europa, så mener vi at vi har det bedre innenfor enn utenfor, sier Grönvold.

Klubben = NAV

I større grad enn i Norge, er fagbevegelsen på Island også en serviceinstitusjon for medlemmene. Det forklarer den høye organisasjonsgraden, nær 90 prosent.

— Er du syk, trenger du omskolering, er du arbeidsledig eller skal på ferie — hvor får du hjelp? Hos fagforeningen din.

— Ideen er at det gir bedre resultater hvis fagforeningene, som står medlemmene nært, drifter deler av velferdssystemet, forklarer han.

Siden 2011 driver også 25 prosent av fagforeningene i privat sektor arbeidsformidling. Det er et treårig forsøksprosjekt.

— Fagforeningene kjenner medlemmene godt og situasjonen på arbeidsmarkedet. Vi mener vi har større sjans til å finne arbeidsledige nye jobber. Resultatene så langt tyder på at vi gjør det minst like bra, om ikke bedre, enn den offentlige arbeidsformidlingen, sier han.